Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Til nye elever i Kinaklassen 2019/2020

Juni Linnea Andersen

“Vær åpen”. Prøv ting du vanligvis ikke ville prøvd, kanskje du overrasker deg selv?


emma johanne rist-jensen

Ta med pynt til rommet, et lite teppe, bilder og/eller planter gjør det koseligere på rommet med en gang! Heldigvis er det ikke langt til clas ohlson hvor de har masse. Bruktbutikken har også masse fint.

PS. Husk å ta med antibac til Kina, å dopapir kan du kjøpe der😊


Emma Flobak

-Dere må si Niels hver gang dere tar bilder (gjelder også bilder med hele skolen)

-Kos dere masse og nyt året; plutselig er det over


Stine Linge Jensrud

Livet kan være vanskelig å forstå, man vet ikke alltid hvilken vei man skal gå. Husk da at veien blir til mens man går, og at man blir rikere av hver erfaring man får. Skoleåret kommer til å bli krevende, men dere kommer til å sitte igjen med en fantastisk følelse. Ta vare på hverandre og lev hver dag med glede, for eg kan love at dere kommer til å få noen utrolig gode venner.

Selv om dere har nerver og er nervøs de første dagene og ukene, så prøv å utfordre dere selv til å ta kontakt med andre. Ingen vet hva fremtiden bringer, og fortiden kan ingen forandre, men man kan lære av erfaringer og ikke minst av hverandre.

Studieturen kommer til å bli fantastisk, men vær forberedt på mange lange dager som er fylt med aktiviteter. Det kommer til å være mye på planen. Husk også å forberede dere godt til Håpskolen, for det kommer til å være mye arbeid.

Kos dere mye på dette skoleåret ❤


Agnethe Sofie Holt

Det er viktig at alle hjelper Sumin og Haibiao med matlaging og lignende gjennom året.

Men nå til morroa!!

Det viktigste av alt er at dere sier niels!! Hver gang dere skal ta bilde.

Under studieturen følg etter Sumin, hvis dere må velge.(Haibiao går alltid feil vei)

Dere kan ikke lett gjøre jobben som kinaelev feil, men dere har mye å leve opp til etter oss😄

Kos dere masse neste år og uansett hva nytt hvert sekund av året deres.

Noen siste ord om et evigt minne

Studietur 2019. 22 elever, 2 lærere, 13 destinasjoner, 2 land, 45 dager og hundrevis av minner. En unik reise med en unik klasse og uerstattelige lærere. Dette er en reise vi sent vil glemme, og et land jeg er sikker på at flere vender tilbake til. 

Det hele startet i Beijing, som var fylt med den forbudte by, den himmelske fredsplass, litt Mao, sommerpalasset, et rått kung fu show, fantastisk peking and middag og gjensyn med master An og Nora + en rekke templer. Vi ble omringet av paparazzi kinesere uten skam, og fikk oppleve en uendelig sti av trafikk i et firerkjørefelt og et hav av smog. Det var en rekke kontraster fra Norge som f.eks null trafikkregler der man gikk blant trafikken og fortsatt overlevde, og squate toalettene der vi fikk trent både balanse og utholdenhet.  Som ekte turister fikk vi klatret muren, ja den gamle originale delen der det manglet mursteiner og var veldig bratt, en ekte opplevelse. 

Senere i reisen dro vi til vakre Chengdu, en juvel med et vilt vakkert landskap og frisk frukt! Der fikk vi oppleve den majestetiske pandaen på nært hold, sett verdens største buddha (Leshan dafu), besøkt verdens eldste og fortsatt fungerende irrigasjonssystem i Dujiangyan og gått på den vakreste fjellturen noen kan tenke seg med kun trapper uten å bli støl, nemlig Emei-fjellet på 3099 moh. Det er nok noe av det mest minneverdige på turen, en magisk reise som gikk fra tropeskog til snødekt bambusskog og is. Omringet av vakker natur, elver og ville aper. En over 10 timers vandring, der vi til slutt nådde toppen, sammen. Og det å få besøke det buddhistiske senteret for visdom er noe helt eget.  

Vi fikk endelig møte og besøke håpskolene som vi har samlet inn penger til gjennom hele året. Et hjertevarmt og ydmykt møte med masse spenning. Det å kunne møte barna, drive undervisning og leke med dem har vært en stor glede. Det har også vært flott å fått se landsbyen deres og hvilke levevilkår de har. Selv om leveområdet er utrolig vakkert, er ikke økonomien og levestandard så bra, og mange av barna er ganske ensomme og bor borte fra foreldrene. Elevene ved Lilong og Qioatoupu i møte med elevene ved Møre fhs har satt stort inntrykk fra begge sider, og har vært en utrolig flott opplevelse. 

Gjennom turen i Kina har vi besøkt Silkemuseum og urtemedisin museum i Hangzhou, Shanghai museum med flotte nasjonalskatter, Sanxingdui museum om en sivilisasjon som forsvant sporløst for ca. 3000 år siden, vært på lysshow, vannshow og akrobatikkshow og fått sett hvor utrolig dyktige kineserne er til å underholde. Vi har også sett Sichuan operaen med en av Kinas hemmeligheter Face Change, opplevd te-seremoni og te smaking, smakt på en rekke forskjellige matretter og snacks, samt. drikker. Vi har prøvd oss på pruting på markedene, lært om buddhistiske og taoistiske templer og normer, lært om kinesisk skikk og bruk, og sett hvor utrolig flinke kinesiske pensjonister er til å finne på ting! som f.eks leke i parkene, drive morgengymnastikk, sang, kalligrafi, spille kinesisk sjakk eller mahjong, og leke med barnebarn. Det frister å bli pensjonist i Kina. 

Vi har vært tett på lokalbefolkningen og sett hvordan de lever. Spesielt under turen til risterassene der de lever svært fattig, men veldig spesielt og vakkert. Kina er virkelig et mangfoldig land, men bambusskog, rapsblomster, vakre elver, templer og pagoder, og MYE kultur, inkludert litt kommunisme. Det er nesten ikke mulig å fortelle alt vi har opplevd, slik som skreddermarkedet, De gule fjellene, hotpot, familielandsbyen Xidi, Li- elven, sykkelturen til Månefjellet, de fantastiske sukkertoppsfjellene og hypermoderne Shanghai! Hele reisen har vært et eventyr. I tillegg har vi fått opplevd det Japan har å by på! Midt i sakura sesongen, nydelige blomstertrær, templer i Kyoto, hjortene i Nara, butikkene i Tokyo og filosofiens vei. I tillegg til nydelige og fredfulle Kamakura ved havet. Japansk mat, godteri, kultur og enorme takking. Kina og Japan, to vidt forskjellige land som deler et felles alfabet, vi har fått se skjønnheten ved begge. 

Hele klassen har vært støttende ovenfor hverandre, og våre lærere har vært utrolig tålmodig og dyktige under turen, en vellykket tur vi aldri glemmer. 

Tusen takk for en utrolig fin tur Kinaklassen 2018/2019! Og tusen hjertelig Sumin og Haibiao! Vi kommer aldri til å glemme dere <3 
– 月亮

Kinaklassen – Endgame

Sakura blomstrer fortsatt i Tokyo

Tokyo, siste del av studieturen

Etter en ikke så veldig behagelig tur fra Kyoto til Tokyo med nattbuss kom vi endelig fram til siste stopp på studieturen. Bussturen startet ikke så bra siden vi fikk kjeft av bussjåføren for å ha for mye bagasje med, og fordi de fleste ikke fikk sove, men det spiller ingen rolle. Det første vi gjorde etter å ha kommet fram til Tokyo var å gå til Skinjuku Gyoen Garden, en veldig vakker park. Det brukte vi noen timer før vi tok en fullpakket metro fram til hotellet (tokyo metro system er ikke lagd for å ha mye bagasje, det kan vi bekrefte). Vel framme med hotellet kastet vi koffertene inn på rommene, og dro på kjøkkenutstyrshopping.

Skinjuku Gyoen Garden

På dag nummer 2 dro vi til Ueno Parken, et vakkert område som var full av god mat! Der fikk vi se hvordan japanere drar på piknik midt i en av verdens største byer (surprise, det var fullt), og fikk se på vakre utsikter!

Japanere drar på piknik i Ueno Parken

Etter Ueno tok Haibiao oss med til Muji Ginza, en butikk som selger det meste, inkludert mat, møbler og klær, litt som en miljøvennlig og japansk versjon av Ullared.

I Muji Ginza

Etter dette fikk vi fri, og dermed dro noen av oss til Akihabra, også kjent som nerd-city! Der endte noen av oss, inkludert oss med å være nerdete, og dro på maidcafe. Det kan bare beskrives som en veldig japansk opplevelse.

Dag nummer 3 dro mini-kinaklassen med sine 9 elever på en frivillig tur til Kamakura, en liten strandby en time utenfor Tokyo. Denne lille byen var en gang hovedstaden av Japan, selv om ikke kunne ha gjettet det etter å ha vært der! En liten by fullt av plasser fra hundrevis, og tusenvis av år tilbake, vi startet Kamakura med å vandre gjennom en aldri så liten bambusskog. Etter dette dro vi til en gammel buddha statue, som var veldig vakker å se på, og vi fikk se et vakkert tempel, der det var en shinto-bryllups seremoni som pågikk. Mini-kinaklassen avsluttet utflukten med å ta det rolig ved en svart strand, og fikk nesten sett solnedgangen. Tåke kan være en bitch.

Kamakura Daibutsu (Great Buddha)
Solnedgang i Kamakura

Dag nummer 4 begynte med en liten tur til Tokyo metropolitian government building. Her fikk vi en vakker utsikt av hele Tokyo. Vi fikk også en spesiell piano konsert, ettersom det var en gruppe pianister som var eksepsjonelt talentfull som spilte der. Etter dette gikk det meste av dagen til shopping, og jeg tror man kan si med relativt sikkerhet at det var det neste dag også gikk med til! Da gjorde folk mye forskjellig. Noen dro på kattecafe, flere dro på maid cafe, og noen tok det rolig i fine parker.

Akihabara

Så nå kan jeg veldig søvnig si sayonara, sees i fedrelandet! Mvh. Thomas!

« 1 of 3 »

Farvel Kina og velkommen Japan

Båten mot Japan

Vi setter seil mot den stigende solen tidelig om morningen, den 30. mars og gir et siste farvelkyss til kina. Japan next baby!!!

På båten fra Shanghai til Osaka

Eller kansje ikke… det som møter oss next er ikke sakura og sushi, men to dager med båt syke (lol, stakkar Mali), soving, karaoke, vasking av klær og nydelig solnedgang og soloppgang.

Gratulerer med dagen Thea!!! Du er et stort lys for kinaklassen.

Etter 48 timer på Stille havet ankommer vi Japan baby!!! (den 1. april) Bare litt stress med bagasjebæring i noen timer og uendelige trapper X-(, ankommer vi Kyoto.

Men allerede når vi ankommer har sakuren begynt å blomstre fram, and pretty girls in kimono Yo. Det første stedet vi reiste til var Keage Incline for å nyte sakurablomstringer.

previous arrow
next arrow
Slider

Også Thomas fant drømmen når vi dro til nishiki matmarkedet.

previous arrow
next arrow
Slider

Fortalte jeg også at vi møte søren meg kjente folk på hostelet vårt, Animasjonsklassen har funnet sin veg til Japan og begynte å klage på at vi innvanderte hostelrommet demmes. (Sumin found this place first, gtfo).

Mat er det vanskelig med her i Japan, restauranter er for små, ingen felles middag på oss.

Dag 2. i Kyoto og vi var allerede lei av turister. Fy faren mi, sist vi såg så mange hvitinger var vi i Norge!!! Help.

Her er noen bilder fra Fushimi-inari, det var trangt. (mange folk)

previous arrow
next arrow
Slider

Når vi kom hjem dro vil til Sanjusangendo og vandret foran en “skog” av 1001 statuer av buddhisattvaer. Flere himmelske vokter var laget rundt 1200-tallet. Meget imponerende!

(resten av dagen er et mysterium, selv for oss(why did i procrastinate this blogg)). Tror vi måtte utsette Kiyomizu dera til dag 3. It was cold…

Uansett hehe, emm 3. dagen husker vi mer fra. Vi dro til Nara (med alt for dyre togbilletter, stakars budsjett.)

Et ord: Veldig søt dådyr!!!

previous arrow
next arrow
Slider

Det var også et eller annet stort tempel dær??? Todaji med en svær bronse Buddha statue tror jeg, ja, det så ut som en viking hjelm.

Todaji-templet

Når vi kom hjem dro vil til Kiyomizu dera. Haibiao: «Ikke hopp». Det er kjent som selvmord paviljongen. Godt med suvenirer rundt der.

Gratulerer med dagen Lee, du er den største gleden i livet mitt.

Ok, dag 4. begynner vi å bli vant til Japan, slitsomhet begone.

Vi dro til Kinkakuji – det gylne tempelet:

previous arrow
next arrow
Slider

Etter det var dagen til egen disposisjon, men Sumin dro dem som ville rundt omkring til fine ikke så turistfylte steder. Dette gjorde Kyoto turen for meg.

Steinhagen var det første turiststedet som ikke var stappa full av turister. Endelig kan vi faktisk se hva det er å se på. Super gøy, men sakte kom tøttheten innpå, nå som stresset forsvant.

Steinhagen i Ryoanji-templet

Etter en god sovetur, så vi hvor vakker sakuran kunne faktisk bli langs Philosifer Path, en sakte og rolig gåtur hvor vi ikke halveis løp for å rekke noe. Tusen takk Sumin!!

Sakura blomstrer fram langs Philosifer Path
Philosifer Path

Om ettermiddagen samles vi igjen for grøss og gru Nattbuss (SFX: Dun Dun Dun) til Tokyo. Hade bra Kyoto, du minte meg litt om Beijing…

Dette var blogg fra Energiske Sander og Avslappede Stine

« 1 of 2 »

Metro, Metro, Metros

Den siden av Shanghai vi kjenner best etter 5 dager i gigant byen er undergrunnen. Metro, metro, metro og litt mer metro er en underdrivelse av hvor mye vi har tatt metro. Det positive med det hele er at vi kunne metro godt nok til å kruse rundt i byen på egenhånd, noe som var fett når vi fikk tilsammen ca. 1,5 dager fri!!

Skreddersydd marked og Nanjing handlegate! (25.03.19)

Etter vi tok buss fra Hangzhou, lunsj og innsjekking fikk vi Shoppe!
Jeg var ikke personlig med på skreddersydd markedet, men kom dit senere for å ha opplevd det også. Det var så utrolig kult, selv om det var veldig sketchy.

Det var masse fint, men også masse stygt. Fake slike og kashmir var gjennomgående temaer, men selv om det er fake var det fine og ok kvalitet. Så det var stort innkjøp fra kinaklassens side. Vi har nok fikse overskuddet for i år for en del butikker.

Det var det også skreddersydde kjoler og dresser. De fleste som bestilte fikk et godt produkt, andre ble ikke helt fornøyd og andre (Sondre) igjen endte opp med å kreve penge tilbake. Av kinesere som ikke helt ville gi seg. (han fikk pengene tilbake tilslutt)

Jeg var med til Nanjing handlegata, som er en skikkelig storby handlegate. Det var alt man kan tenke seg av butikker. Lego, M&M, Apple, Nike, Addidas, Miniso, Pull&Bear etc. Der kunne man finne alt av sminke, sko, elektronikk, klær etc.
Det var litt sjokk for oss som var vant til at vi var de enste hvite folka i Kina, at det var mange internasjonale folk i byen. Det var også digg å ikke bli tatt bilde av hele tiden, men selv i Shanghai ble vi snikfotografert. Vi fikk brent av masse spenn og koste oss masse (nesten helt blakk før Japan…)

cof

Shanghai Tower, byplanleggings museum, liten handlegate (tian zi fang) og akrobatikkshow! (26.03.19)

Etter en god natts søvn på hostelet var det klart for dag 2 i Shanghai. Det første vi gjorde var å ta metroen til Shanghai Tower. Verdens andre høyeste bygning, men vi tokk verdens raskeste heis. Vi dro først opp til 118 etasje. Det gikk så fort at jeg faktisk måtte utligne både på veien opp og ned. På 118 etasje er et skikkelig kult utsiktspunkt. Jeg tror helt og holdent av jeg så hele byen derfra. Etter å ha sett på utsikten en stund, skulle vi helt til toppen for å se bygningens damper. En damper er kort sagt en konstruksjon lagd for at naturkrefter ikke skal kunne rive ned bygningen.

Deretter spiste vi lunsj og den lunsjen var så sykt god. Etter et godt måltid, rullet kinaklassen videre til byplanleggings museumet. Der så vi blant annet utviklingen av Shanghai by, Shanghai som miljø bevist by, verdens størst bymodell og masse mer.

Siden vi skulle se akrobatikkshow senere på kvelden, dro vi til en søt liten handlegate for å fylle tomrommet. Gaten het så mye som Tian zi fang og er et omgjort industri området. Som Sumin sa; «Når industrien flyttet ut, flyttet kunstnerne inn, men nå er det et turistområdet».

Selv om det hadde blitt litt turist preget var det fortsatt meget fint og vi koste oss masse mens vi gikk rundt. Det ble innkjøp av mye forskjellig alt fra sukkerspinn til t-skjorter og videre til kunstsaker. Alt til en rimelig (Shanghai rimelig) penge.

Før showet var det middag og den middag var også så god at jeg nesten tok en Elinor, og grine over at maten er så god.

Akrobatikkshowet var dagens høydepunkt, og denne dagen var en veldig god dag som sier en god del. Det var helt sykt, det var alt vi forventet og masse mer.

Mitt favoritt innslag var motorsyklene, det var så sykt farlig at jeg satt med beina opp og klemte sekken min ihjel i spenning og forventing. Alt annet var også super spennende, men ingen ord kan beskrive den opplevelsen.

Generalkonsulatet og The Bund (27.03.19)

Det var seg slik at min (halv)søsters kusine jobber i det Norske generalkonsulatet i Shanghai. Gjennom henne planla vi et besøk på konsulatet. Det var mer enn vi forventet da vi fikk foredrag om hva konsulatet gjør, om fisk, handel og hvordan det er å være student i byen. Det var veldig gøy å snakke og høre om spesielt studentmulighetene i Shanghai. Jeg tror det er noen i klassen som satt veldig pris på denne informasjonen, siden de tenker seg det i fremtiden. Det var også super kos å få møte den super utvidet familien.

Etter konsulatet gikk vi langs «The Bund» en kjent gate langs elven, med den fantastiske skylinen på den andre siden av eleven. Vi dro til lunsj og deretter skulle vi til Shanghai museum, men det rakk vi ikke. Så vi fikk resten av dagen fri. En del dro tilbake til skreddersydd markedet, noen dro å shoppet i Nanjing handlegate og noen tok en random metro for litt mer spenning.

Shanghai museum, Tea City og fri (28.03.19)

Sumin har sagt at Shanghai museum er et must og der må jeg si meg enig. Det er en god del av Kinas nasjonalskatter, minoritetsgruppers drakter og klær, jadesteiner, mynter, stempler, kalligrafi, kunst og bronse gjenstander. Det var også en veldig fin museum butikk, hvor jeg og en del andre blåste av enda mere spenn.

Tea City!!

Det er ingen hemmelighet at vi i kinaklassen liker te, de fleste av oss elsker faktisk te. Da er det også praktisk at Kina har lenge hatt te som del av sin kultur. Sumin og Haibiao tok med de av oss som ville ha te, te-sett, flasker med filter etc. til Tea City. Himmelen på jord for te elskere. Der finner man fersk te og masse utstyr, noe som er praktisk med det hele. Er at dette stedet selger til andre butikker også. Så når man dropper mellomleddet blir alt mye billigere. Noe som er bra, for vi kjøpte masse te. Vi fant en av de litt større butikkene og satt oss ned. Der fikk vi smake mange teer og kjøpte de vi ville ha.

Siste dagen ble fridag!! (29.03.19)

Da skal vi videre til Japan

Hilsener fra et personlig båtmenneske.

« 1 of 2 »

Tiden er inne for at turistene kommer frem

Dagene i Hangzhou har vert fredlige og rolige. Vi har levd turist livet gjennom dagene i Hangzhou. Vi reiste rett til silke museumet og fikk sett forskjellige stiler i silke og hvordan de lagde silke med silkeormer. Vi fikk til og med prøve å få silken ut av silkeormene. Vi fikk også en tur gjennom moten opp gjennom årene, med mote fra barokken fram til moten i dag. Argyll var bare en av mange som ble fascinert over moten og silken.

previous arrow
next arrow
Slider

Vi dro til West lake og så parken og innsjøen som Hangzhou er bygd rundt. I løpet av turen møtte vi på lokale som sang, Junior som var litt eventyrlysten fikk mikrofonen og ville synge, dermed dro han resten av klassen med. Mens vi sang flokket det kinesere rund oss og begynte å filme 🙂

Allsang på parken

Fredag var en lang dag hvor vi var ute fra klokken 10.00 til 22.00. Vi var på Hu Qing Yu Tang apoteket. Apoteket er 300 år gammelt. Begynte som et gratis apotek for de som ikke hadde råd, apoteket er fremdeles i bruk. Her fikk vi sett hva som blir brukt i tradisjonell medisin.
Senere på dagen gikk vi i Hefangjie handlegaten. Der noen kjøpte kniv og andre prøvde ny mat. Mat som ble fryst av flytende nitrogen.

Sigrid, smaker det godt?

På kvelden såg vi et lysshow langs Qiantang-elven, lysshowet foregikk på bygningene som var rundt elven.

lysshow i Hangzhou

Lørdagen gikk vi langs West lake, det var mange vakre blomster og trær gjennom parkene. Vi fikk også en overraskelse av Sumin og Haibiao med en liten båttur på West lake.

Deretter reiste vi til silkegaten og alle var på leit etter enten et silkesjal eller en silke-pysjamas. Etter å ha gått i gaten reiste noen tilbake på hostellet og andre vill utforske mer av byen.
For å komme seg tilbake til hostellet var lettere sagt enn gjort. Noen ville komme seg fort hjem og dermed tenkte å ta taxi, noe som ikke gikk helt etter planen. Det endte med at de måtte ta bussen tilbake og ikke taxi.

Nå er vi endelig i Shanghai 🙂
Vi skal gjøre det beste ut av de siste dagene før Japan 🙂
Bye bye @Elin 🙂

« 1 of 2 »

Karaoke, kake og de gule fjellene!

Nihao alle

Dagene fyker avgårde, og nå har vi plutselig vært i Kina i godt over 3 uker! Vilt å tenke på, men det ligger vel noe i ordtaket at tiden går fort når man har det gøy. I skrivende stund er vi på hostellet i Hangzhou – vårt nest siste stopp i Kina før ferden går videre til Japan.

De siste dagene har gått til så mangt. Vi tilbrakte først en natt i Tunxi, en etter kinesisk standard) liten by i Anhui-provinsen, og der hadde vi en skikkelig fridag/chilledag. Folk gjorde litt forskjellige ting, men gjengangerne var å kikke i handlegatene, spise på McDonalds (<3) og drikke juice. På kvelden feiret vi fineste Sunniva som hadde bursdag den dagen, med kake og karaoke og for et engasjement!). Det var i bunn og grunn en utrolig hyggelig kveld som gira oss opp til det store som ventet dagen etter – gåturen i de gule fjellene.

Bursdagsbarn Sunniva
I Tunxi – Den gamle gata

Tirsdag/Onsdag tilbrakte Kinaklassen i Huangshan (”de gule fjellene” på godt norsk), et fjellområde i Anhui-provinsen som er kjent for sine spektakulære og unike fjellformasjoner. Tirsdagen gikk til å gå opp til toppen der hostellet vi skulle sove på lå. Dette tok om lag tre timer, og været og utsikten var helt fantastisk (for første gang på lenge). Det skal sies at vi kanskje ikke har vært de heldigste med været på turene vi har gått frem til nå med unntak av da vi gikk på muren den første uka), så det opplevdes som ganske utrolig at vi fikk så bra utsikt. Det var generelt ganske deilig å komme frem til hostellet på ettermiddagen og vite at vi ikke skulle gå i flere trapper den dagen. Vi har nemlig erfart at kinesere bygger trapper overalt, og vi er mildt sagt ganske lei av å gå i dem. Vi er på vei til å bli ekstremt trente da, så friluftslivklassene kan bare passe seg!

previous arrow
next arrow
Slider

På grunn av det fine været brukte vi et par ekstra timer på å vandre rundt til ulike utkikkspunkt på toppen, og dette var noe vi skulle takke oss selv for dagen etterpå. Planen var i utgangspunktet å stå opp klokken 05:00 onsdag for å se på soloppgangen, men da vi våknet var det nærmest storm ute. Soloppgangsturen ble dermed avlyst, og omveien vi planla å ta på vei ned fra fjellet ble kutta ned mest mulig. Det var så sterk vind at mange av utkikkspunktene var stengt, og ikke kunne man se noe særlig heller. Likevel var vinden såpass sterk at det var noen ganger all tåken føk vekk, og lot oss se de vakre fjellene et lite øyeblikk. I følge Sumin og Haibiao har det aldri vært en kinaklasse som har opplevd så mye vær og vind på de gule fjellene før, så vi føler oss som skikkelige vikinger nå. Vi fikk hvertfall virkelig kjenne på hvor fort været kan svinge da vi svetta oss i hjel i sports-bh og shorts på tirsdagen, men måtte pakke oss mest mulig inn på onsdagen. Det var selvfølgelig kjedelig å nesten ikke se annet enn hvit tåke på nedfarten, men sånn ble det. Vakkert var det likevel!

previous arrow
next arrow
Slider

Da vi kom ned fra Huangshan dro vi tilbake til Tunxi, for å forene oss med de stakkars kinaelevene som var syke og ikke hadde muligheten til å være med. I Tunxi sov vi én natt til, før vi i dag Torsdag 21. mars) reiste videre til Hangzhou. Her skal vi være i fire netter, før vi reiser til vår siste reisedestinasjon i Kina – Shanghai! Livet er godt om dagen.

  • Xiao Mao (Sigrid)
« 1 of 2 »

Halvveis turister halvveis backpackere

Det var en spennende rute mot Guilin med masse oppturer. Gjengen viser positivitet og motiverer hverandre gjennom hele reisa. Vi fikk mye tid for oss sjøl og det gikk for det meste i shopping. Dag nr. 2 i Guilin var vi på byvandring og gikk opp på et utsiktspunkt for å se hele byen, etterpå fikk vi mer tid til å kjøpe klær og loke rundt.

Yangshuo

Dagen etter reiste vi til håpskolen som dere sikkert allerede veit.

Noe av det mest spektakulære vi fikk se i Yangshuo var forestillingen ”Impression of Liusanjie” et utendørs vannshow på Yulong eleven. Det var masse musikk, lys og dans som kapra alt av oppmerksomheten våres uten tvil.

Vannshow
Vannshow

Dagen blir ikke bedre en åt en rolig og bekymringsløs sykkel tur gjennom Yangshuos lange veibane. Vi hadde en god stemming gjennom hele turen med mye musikk og latter.

Fin natur i Yangshuo
Sykeltur

Xingping

Langs den farefulle Li elva seilte de fryktløse sjørøverne fra kinaklassen på spinkle bambusflåter. Til tross for alle farene vi møtte på fikk vi sett den vakre naturen rundt elva.

Damian-fjellet

Christian Jr.

Her kan vi se Christian stråle mer enn noe sinne foran de vakre fjella. Utsikta på toppen av Damian-fjellet er virkelig noe for seg sjøl så det er verdt å ta turen dit.

Utsikta på toppen av Damian
En miniversjon av kinaklassen

Dazhai-Pingan

I dag har vi vært på en tåkete vandre tur på noen vakre risterraser og fikk oppleve hvordan det var å bo i en landsby. Etter gå turen reiste vi tilbake til Guilin og gjorde oss klar for flyturen

tåke på risterrasene
På tur på risterrasene
regn

Hilsen de kjekkeste tai yang (太阳) og tian long(天龙)

« 1 of 2 »

Kids, sun burns and bruises …

The time had come. Our whole school year had been working up to this moment.

Hopeschool.

On the bus to our first school the nerves were building. As we walked up to the school gates we could hear the shouts of children from everywhere. We were shaking. However, as we saw the bright faces of the children of Lilong hopeschool every nerve we had disappeared. They were so energetic and ready to start the day with their new teachers. Thus, our hard work was put into practice.

In the first class they were learning the names of animals while in the second class, they learnt the words to ‘baby shark’. In the third class they had gym class, mean while in the forth class they learnt about their possible jobs in the future. In the fifth class they learnt different emotions and lastly in the sixth class, they stuck to more traditional forms of learning such as worksheets.

previous arrow
next arrow
Slider

Apart from class we also had a lot of time to play in the playground, playing various sports, such as: badminton, skip rope, football and other exhausting activities. As the sun scorched down on us giving us all sun burns, our time at Lilong had come to a close. After a day and a half of getting to know the children, attachments had been made, meaning tears were shed. Our experience there was unforgettable and we hope that we have left the children with a curious mind, and hope them all the best. Lilong xiao pengyou women ai nimen! (The children in Lilong, we love you!) <3

Next we had Qiaotoupu hopeschool, however, at this point we felt like experts. We were so ready to spread joy to a new bunch of fresh faced kids.

This school only had younger children meaning learning was kept to a minimum and fun and games were amplified. Animals and colours were taught through games, dances and songs. Break time was efficiently spent chasing and piggybacking.

What I really enjoyed about the kids at this school was that they really appreciated the world around them and acted the way children should, without the distractions of technology which is often seen in more privileged children.

After lunch we played outdoor games with candy prizes. It truly was a magical feeling seeing the smiles of the children after spinning them around or having them on your shoulders. Without sounding like a cliché, it was one of the most rewarding days ever. Everyone was so sad to say goodbye however Elinor and I had a particularly hard time saying goodbye to this school. Lets just say there were a lot of ugly crying pictures of us on snapchat :/

previous arrow
next arrow
Slider

All of the collecting of plastic bottles and delivering cookies in cold snow was very much worth it, after seeing who the money we raised was helping. Thank you to both the schools and of course Sumin and Haibiao for allowing us this unique and enlightening opportunity. Unforgettable!

Argyll

« 1 of 2 »

Fra kaos til uendelig kos

Etter noen fine dager i Guilin tok vi buss til Lilong barneskole. Da var det bare å legge all bagasje igjen i bussen og hive seg ut i det kinesiske barnehavet. Barna kom løpende og sto rundt hvert et hjørne og var frydefulle over vår tidlige ankomst :=) Vi ble godt tatt imot med barnesmil og lokal frukt, og bokstavelig talt kastet ut i undervisning. En av barna i førsteklassen satt fortvilt med tårer som trillet ned kinnene i stillhet fordi han ikke klarte å huske hvordan han skrev navnet sitt i pinyin, men han fikk heldigvis hjelp av sine medelever etterhvert. Alle prøvde febrilsk å huske manus, men det endte opp med total kommunikasjonssvikt, dessverre.

Den nyeste bygningen på Lilong skolen

Etter en fantastisk lunsj laget av lærerne på skolen, dro vi med nytt mot tilbake som undervisere, med litt mere hell. Helt på slutten lekte vi oss gjennom dagen, og på tur hotellet tenkte vi desperat hvordan vi måtte pugge manus og forberede oss til en HEL dag med undervisning.

Neste morgen startet vi dagen med en nydelig sykkeltur tilbake til skolen. Der fikk vi et gjensyn med barna, og det var akkurat som om de hadde forvandlet seg over natten til ordentlig lydige og flinke kinesiske barn. De var ikke lenger fylt av frykt, skepsis, og spenning ovenfor deres nye lærere. Vi prøvde så godt vi kunne å lære dem engelsk, noen var flittige, mens andre fra de eldre klassene var mer opptatt av mobilene #toocoolforschool

5. klasselærerne Nieeeels, Mali og Argyll

I tredje time samlet hele skolen seg i skolegården for felles aktivitet der vi gikk klasse mot klasse i både stafett og tautrekning. Thea klarte ikke å gi i fra seg stafettpinnen fort nok, og derfor tapte 6. klasse mot 5. klasse. Alle jentene i 6. klasse samlet seg rundt Thea for å trøste henne for at de ikke vant.

De gjorde en bra innsats selv om de tapte mot 6. klasse 😉

Etter enda en fantastisk lunsj ble vi tatt med på sightseeing av rektor, og vi fikk se der noen av barna bodde. Det var nydelig vær og 25 grader. Inne i landsbyen fikk vi smake på en slags miniappelsin (kumquat) og det schmakte godt ©Mr.Melk. Mens vi ventet på at det skulle bli kjøligere slik at underholdningen kunne gjennomføres, slappet vi av i solen og koste oss.

sykt god frukt Argyll??

Så kom underholdningen som alle klassene hadde forberedt for oss. Det var både sang, dans og sketch, og alle barna var kjempe flinke! og vi var veldig stolte av klassene våre. Vi bidro også med sang: Tenke sjæl, og dans: Little apple. Barna hyllet oss og ble endelig stolte av å være våre elever. Noen ville til og med ikke gi slipp på oss, og vi ble bombadert med autografforespørsler. Til slutt var kom det øyeblikket der vi dessverre måtte si farvel, og det var både smil, klemmer og tårer, så var det bare å gjøre seg klar til neste håpskole.

previous arrow
next arrow
Slider

Takk for oss!
Juni og Sunniva c:


Heltene Sindre og Ivar redder Kinaklassen igjen!

Alt startet som en helt normal dag i Kina: noen kroner ekstra for håpskolen fra Haibiao, Sumin med et jerngrep over timeplanen og en kinaklasse med en ny destinasjon; toppen av Emei.

Emei (Uttales nesten Ø-mei) er et av de fire hellige buddhistiske fjellene i Kina og er mest kjent for sine templer, en stor statue på toppen, som er 3099 moh, alt for mange trapper og for uhyrene som lusker i fjellet. 

Kinaklassen sto opp før hanene i de lokale restaurantene ble gjort om til nudelsuppe og satte seg på bussen til foten av Emei. Der kjøpte flere av gruppemedlemmene seg en bambusstokk for å gjøre veien opp lettere. Veien startet på med en utrolig natur som lignet det man ser i tropiske områder; vakker fugleklang, grønn, fuktig natur, elver og dessverre litt overskyet. 

previous arrow
next arrow
Slider

Kort sagt var naturen så vakker og trappene så ille at Kinaklassen og våre helter helt glemte faren som truet gruppens luksuriøse tilstedeværelse. Kinaklassen tok seg en god lunsj på 2500 moh, hvor de hadde blitt motivert av å se en lokal bære 2 store kurver med vannflasker raskere enn klassen hadde gått så langt med en liten sekk hver.

De følgende hendelsene er basert på en sann historie!

Etter at Ivar den veldig mye bedre Gode hadde bekjempet chillien i Hurtigmat den veldig mye mindre Gode helt på egenhånd og absolutt ingen masing fra Sumin, kjempet de seg videre opp fjellet. Lenger oppe fikk Kinaklassen sitt første grufulle møte med emei-uhyrene: kinesiske apekatter. 

En ape på størrelse med Lille Emma, dukket opp ut ifra tåken. Sindre den helt Heltmodige fulgte fort dens gange for å ta majestetiske bilder av skapningen. Utifra den tykke hvite tåken kommer en større apekatt bare centimeter fra Sindre DHH™ og strakk ut hånden sin mot ham, men Ivar DVMBG™ kom til unnsetning og feiet bort apens hånd med en rask og fin lowfive.

Sindre DHH™ og Ivar DVMBG™ skjønte fort at noe var galt og sendte resten av klassen lenger frem på stien. Nå, helt alene, gikk heltene videre etter klassen. Plutselig hørte de små hyl fra et tre ved trappen. Lyden kom fra en skapning som lignet på et menneskelig foster. Ivar var rask med å få frem kameraet for å få bevis, men det var allerede for sent. De hadde gått rett inn i fellen. Ut fra ingensteds hoppet en blodtørstig gigantape opp og freste og viste store tenner mot våre helter. Med klassens gode i deres hjerter, og som de modige heltene de er, løp de fort i motsatt retning av apen for å dra den lenger bort fra Kinaklassen. For å være sikker på at apen fulgte etter, brøt Sindre ut et høyt og mannlig hyl som kunne høres rundt hele Emei. Kinaklassen var midlertidig trygg, takket være våre helter.

previous arrow
next arrow
Slider

Det var flere aper på veien, og disse var smartere. Store Emma mistet en hel pakke brød og en bunke bananer til en av apene som hoppet opp på henne og åpnet sekken. Sindre, som så absolutt ikke var redd og ikke i det hele tatt fikk “vietnam-flashbacks”, tok beina på ryggen og gikk fort opp til nærmeste hellig grunn.

Her møtte Sindre en ond, gammel kinesisk dame. Damen prøvde først å selge ham 3 hellige riskorn for 12 Yuan, som skulle såes i jorden før de ble til apeskrekk trær. Men Sindre, den nå litt mer helt heltmodige, visste at risbønnene var laget i en sweatshop av barn, så han viftet de vekk og sa “Show me ta hen hao stuff!”. Damen skjønte at Sindre visste sine apestreker. Hun strakk hånden under disken og tok frem en Spre3tt 2000 (Supreme Edition) i håndlaget tre. “wu shi (50)”. “Hahaha, Arre arre arre!” brøt Sindre brøt ut “BAKARU!”. Kineseren begynte å svette tungt, hun forstod at Sindre hadde sett for mye Japansk anime, noe Sindre så og tok nytte av. “Er Shi (20)” sa han og stirret inn i kjerringens mørke øyne. “Ok, u handsome boy! Is special plice fo u <3”.

Nå som Sindre den nå enda mer helt heltmodige™ hadde fått kloa i en sprettert hadde apemonstrene ingen sjanse. De løp vekk fra ham og dagen, Kinaklassen og Jordkloden var igjen reddet. Ryktene sier at man kan fremdeles høre Sindre den fullt helt mer heltmodige rope “ARE ARE ARE. BAKARU!”.

previous arrow
next arrow
Slider

Jeg, Ivar den alt for fagre, er den eneste som stod Sindre den fullstendige alt for helt mer heltmodige nær og lever videre for å fortelle om hans uselviske, dedikerte og heltmodige historie.

« 1 of 2 »

Panda, Hot Pot og Buddha

Vi tok flyet fra Beijing til Chengdu der vi utforskte i og rundt byen.

Vi besøkte det gamle irrigasjonssystemet i Dujiangyan et av de eldste i verden fremdeles i drift.  For å komme oss til selve irrigasjonssystemet gikk vi gjennom et område med mange templer.

For å komme oss videre måtte vi gå over en lang hengebro som opprinnelig var bygd på 1700-tallet og svingte veldig mye fram og tilbake.

Vi prøve oss også på hotpot (火锅) samme kveld. Der fikk vi prøvd å koke mat selv. Det var veldig gøy.

Vi besøkte Gigant Panda Research Centre et lite stykke utenfor byen der vi var heldige med perfekt pandavær og fikk se veldig aktive pandaer.

På kvelden dro vi på Sichuan operaen. Forestillingen var veldig variert med alt fra små opera stykker til dukke oppvisning. Den mest unike delen var det de skiftet masker og klær veldig raskt på scenen så ingen helt så hvordan det ble gjort. Face Change tok kun et sekund!

Neste dag var vi på vei til Emei og på veien besøkte vi brokade og broderi museet hvor vi fikk se hvordan de lagde broderier og brokade stoffer på den lokale måte. Noe av det huleste de hadde der var broderi som var brodert på et tynt silkestoff der motivet var forskjellig på hver side.

Til lunsj spiste vi på et hotell på veien, og det rommet vi fikk hadde ett gigantisk bord der vi fikk plass til hele klassen. For å gjøre det enklere å sende maten rundt, roterte midtpartiet til bordet av seg selv.

cof

Da var det videre til Leshan gigant buddha som er verdens største stein buddha som er hogd ut av fjellet. Bare hode var høyere enn fire personer.

Hanna hilser fra China

« 1 of 2 »