Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Til nye elever

Maiken

Ta imot alt med åpent sinn. Det er det beste rådet jeg kan gi. Vær åpen for det meste for da vil utbyttet du får på slutten, både kulturell og sosial, være gull verdt. Lykke til!

Maciej

Kjære elever, det er et par ting jeg vil si til dere.
For det første: Gjør alt for å få Haibiao til å ryøke mindre!
For det andre: Mass kjøkkenet for meat-free fra starten av skoleåret – den beste maten dere kommer til å få her!
Sist og ikke minst: Nytt tiden her, MFHS er et fantastisk sted, med helt råe ansatte. Husk at kinaklassen er den beste.

Gaomanda

1. Alltid hør på Sumins råd, hun vet best.
2. Ikke ta opp fag. Du får ikke tid til å øve. Sånn serr ikke gjør det.
3. Alltid vær positiv, og spre glede. Det er greit å være negativ i blant, men hold det for deg selv. Hvis du er positiv, vil du tiltrekke deg positive og livsglade personer.
4. Bruk året til sitt fulleste. Er det noe du kunne tenkt deg å lære er dette muligheten din. Skolen tilbyr mye, du må bare ta deg tid å utforske.                                                     
5. Bruk tid å utforsk Kinaklasse-rommet. Det holder mange skjulte skatter.                                                                 Lykke til!

Anja

Kjære elever, Haibiao sier “Hør på Sumin, værmeldingene er sanne” Om du tror på det, kommer du eventuelt til å banne. Gjør ditt beste, Du er den tøffeste! Kinesisk språk, Ta det seriøst, basics blir knapt nok. I år kommer mye til å skje. Nyt det til det ikke er mer.

Cintia

Kjære elever, først og fremst vil jeg anbefale dere å ta med toalettpapir over alt i Kina. For det andre må jeg bare si at dere må ikke høre på Sumin når det kommer til værmeldinger, hun er snill og smart men når hun sier at det blir fint vær, kommer det til å regne. Og sist men ikke minst, gjør dere klar for det beste turen i livet deres, med de beste lærerne noen sinne.

Sivert

Mitt første tips er å ikke stole på værmeldingene til Sumin. Mitt andre tips er å øve kinesisk språk, turen blir mye morsommere om du kan litt. Mitt tredje tips er å ha et åpent sinn. Ha et fantastisk år!
 

Per Jonas

Hei kommende elever, jeg anbefaler at dere tar med godt skotøy og mange sokker, det trengs når man går mye både i Kina og Norge, anbefaler også at dere leser en del historie siden da får du mye mer fornøyelse når du besøker historiske monumenter. The great wall: history and myth av Arthur Waldron som gir deg meget fin innsikt på den kinesiske mur og historien til Kina generelt. Det lønner seg også å stå opp tidlig om morgenen når du har vasketjeneste, da kan du vaske i stillhet og null stress involvert, sånn klokken 6 anbefales det å starte da, men det er helt opp til deg. Året på Møre blir uforglemmelig i vertfall, nyt det!
Og ta med airfreshner til skoene.
 

Andreas

Travel tips.
1. Pakk i sekk det er mye enklere å ha med å gjøre enn trillekoffert i min mening, enklere å bruke i lengden når dere skal gå langt rundt i Kina og Japan.
Jeg hadde en sekk som rommet 100L og hadde fortsatt mye plass når jeg dro hjem fra Japan, pakk smart. Livet blir så mye enklere hvis du ikke draser med deg så mye bagasje.
2. Ingen grund til å pakke med seg så mye hvis man er flink til å vaske og tørke klær under studieturen, Varme klær er lurt å pakke med seg kan være ganske kjølig noen plasser, så når Sumin sier at dere på kle på dere mere klær gjør det. Det viktigste å ha med seg i Kina og Japan var mobil, penger og tannbørste/tannkrem.
3. Hvis dere ikke vet hva dere vil gjøre på fri dagene i Kina og Japan, bare gå en retning som ser interessant ut, det gjorde jeg og flere i klassen flere ganger og vi havnet på mange kule plasser og en del ganske rare plasser. Utforsk det daglige livet i Kina og folkene, noen av de beste dagene jeg hadde var når jeg bare gikk rundt å så på livet, og hvis dere går dere vill så er taxi ganske billig i Kina 🙂

 

Xiaomanda

Sumin og Haibiao ser kanskje uskyldige ut, men plutselig blir du burna fra helt uventa hold^^
Tenk på hva du har lyst til å prøve, ikke hvem som velger hva når det kommer til valgfag. Mye lettere å bli kjent med flere på tvers av linjene.
Nyt året! Plutselig sitter dere her og skriver tips til neste års elever.

 

 

Håpskoleprosjektet video

Håpskoleprosjektet på Møre Folkehøgskule from Møre Folkehøgskule on Vimeo.

Filmen om vår studietur 2017 er ferdig:-)

Tiden etter påsken har blitt brukt til forberedelser for seminaret om studieturen, foredrag på forskjellige skoler om Kina og Japan, matlaging, turer Ørsta og Volda i knallfint vær og trening i gymsalen.

Mandag 1. mai gjennomførte klassen et flott seminar for hele skolen med gode tilbakemeldinger. Truls og Gunnar har hatt på seg ansvar for å redigere en film om studieturen. Vennligst klikk:-)

Reisealbum 2017

Tokyo – en rosa kladd. Vakker da.

Konnichiwa, godtfolk. Vi, Agateblad og Hvete, er klare for å gi dere det siste blogginnlegget. Det bærer på de siste dagene av vår fantastiske studietur. Vi har reist gjennom Kina, Kyoto og har nå ankommet endestasjonen: Tokyo, aka. kirsebærhovedstaden. Om ´think pink´ ikke gjelder her, så vet ikke vi. Om du besøker de rette stedene, som vi gjorde, er byen en eneste stor rosa kladd. Vakker da.

Etter en lang busstur ankom vi Shinjuku stasjon. De som klarte å sove på nattbussen var i bedre stand enn visse andre. De lett reisesyke og lange fikk deluxe seter, mens resten av oss satt på noen andre ganske behagelige seter. Første smakebit på Tokyo var Shinjuku Gyoen National Garden, hvor Sumin tok oss med på jakt etter sakura. For de som lurer er sakura det samme som kirsebærblomster. Trøtte og ganske ekle, men fortsatt i godt humør, tvang vi oss gjennom mange, mange bilder. Tilslutt sjekket vi oss inn på Sakura Hostel i Asakusa, klare for tre dager i rosa Tokyo.

Overraskende nok så var resten av denne dagens opplegg mer sakura. Dette var frivillig og ikke alle ble med. Første dag i den rosa kladden Tokyo, og folk er allerede lei. Dette kan kanskje skyldes den lange bussturen. Kanskje. Resten av oss kjempet seg igjennom for å få det perfekte fotoet og øyeblikket. Dette var noe vår kjæreste assistent Gunnar klarte med glans. Da han gikk langs en elv delte han et romantisk øyeblikk med en japansk skolegutt. Det hele var som tatt rett ut fra en anime. Sekundet de to fikk øyenkontakt fløy sakuraen idet et vindpust grep tak i tregrenene. Solen lot sine milde stråler bade alt i et gyllent lys og vinden lekte med klærne og håret deres. Når vinden roet seg brøt de begge øyenkontakten og gikk rolig hver sin vei. Det var tydelig at de to alltid ville være i hverandres minner. Vi som var heldige å beskue øyeblikket døde. Bra var det at vi i forkant av denne hendelsen hadde gitt våre donasjoner for å hjelpe til med å bevare de vakre trærne. Vi må tross alt støtte opp om at også andre skal få oppleve et slikt romantisk øyeblikk.

Hvete kompenserer for mangel på japansk skolegutt.

For å være ærlig smeltet dagene litt sammen. Vi opplevde mye på ganske kort tid, mildt sagt, og mye av denne såkalte ´korte tiden´ var fritid. Vi så blant annet sakura. Igjen. Overalt. Både ekte og falske. Kunne ikke unngås om man så prøvde. Ikke tolk det feil, sakurasesongen er noe av det vakreste og mest karakteristiske i Japan. Det anbefales på det sterkeste å reise til Japan i denne perioden, men vær forberedt på store folkemengder.

Fisker og rare sjødyr stod også på menyen. Bokstavelig talt siden vi besøkte Tsukiji fiskemarked. En god del punget ut og kjøpte fersk sushi (Utsøkt! – Agate), mens andre kjøpte skåler, kopper og te. Før dere kommenterer at te ikke tilhører havet informerer vi om grønn te med sjøgress (altså med nori, om vi skal bli mer japansk). Den var fantastisk! Anbefales om noen tar en tur.

På fritiden besøkte folk mange merkverdige steder ved hjelp av metroene. Weeaboene dro til Akihabara; landet av tegneserier, musikaler og yaoi. Her fikk vi tak i alt vi noen gang har trengt i livet vårt, nemlig pins og keychains av våre favorittkarakterer. Dette gjaldt ihvertfall for oss jentene. For noen andre mer mannlige representanter av klassen så ble det kjøpt inn visse andre gjenstander. Vi snakker om figurer altså, bare for å spesifisere for dere koffertmennesker der ute. Vi var der selvsagt ikke bare for innkjøp, men også for opplevelsen i seg selv. Akihabara er kjent som elektronikkens by og skiltene lyste opp de folkefylte gatene på kveldstid. Lysene gjorde at stemningen i området endret seg helt fra dagtid til kveldstid. Kort oppsummert var Akihabara slik de fleste så for seg at storbyområdene i Japan ville se ut med sine høye bygninger dekket av reklame, og en hel del maid-kafeer. Vi ble ikke skuffet.

Mesterverket til Hayao Miyazaki og Isao Takahata var også på menyen. Eller rettere sagt, vi kommer nok ikke nærmere et mesterverk enn Ghibli-museet. Skulle pinade ikke være lett å komme inn da. Grunnet stor fare for svindel, var sikkerheten særdeles uten smutthull. Det var mye tull, men vi kom inn til slutt selv uten noen identitetsverifikasjon. Dette var vi alle selvsagt takknemlige for. Vi må nesten gi kudos til Haibiao og Sumin sine venner og takke for billettene nok en gang, tross alt er de vanskelige å få tak i. Inne på museet så vi alt fra selve filmskapelsen av forskjellige verk, til stopmotion og en søt animasjonsfilm om en vannedderkopp og en vannløper. Flere falt pladask for varene solgt i gavebutikken. Mange Totoro ble adoptert den dagen. Kattebussen var og forble manges favoritt, om ikke alles. Det var en helt utrolig opplevelse få vil glemme.

De største områdene som Shibuya, Harajuku og Ueno ble også besøkt. Flere kom seg igjennom de trange, menneskefylte gatene i både Harajuku sin kjente Takeshita gate og Shibuya kryssningen nær Hachiko statuen. Det var spesielt morsomt da Ingrid og en kassedame knyttet bånd over to Yuri on Ice keychains. Gotta love Victori fans.

Uansett, regnet stoppet ingen da vi også tok for oss å se Meiji tempelet i nærheten av Harajuku. Dessverre så var flere av bygningene under rekonstruksjon, så jeg (Hvete) ble litt skuffet da jeg skulle vise fram det lille gullkornet. Alle tok det med godt humør, og i tillegg ble det indisk curry på vei tilbake til hostellet.

Kudos til Elin

Kudos til sniken Ingrid

EKSTRA:

En morsom ting å påpeke er at verden er et lite sted. Flere møtte på folk i Kyoto, Agate møtte blant annet læreren sin opptil flere ganger. Om det ikke var nok så møttes de også i Tokyo. Snakk om å ha en rød tråd knyttet til lillefingeren (skjebnen). Tre tidligere elever på Møre ble også funnet, kanskje har de vært der siden tidligere studieturer …

På bakgrunn av antallet nordmenn i Japan, og motsatt, har vi kommet til konklusjonen at japanere og nordmenn er en og samme folkeslag. Vi kommer da inn på temaet “Norge og Japan, ett og samme land?”. Avstanden mellom folk på togene og metroene, såfremt man ikke er presset oppetter vinduet, er lik nordmenn på en buss. I tillegg er både nordmenn og japanere stille folkeslag. I bunn og grunn er Japan Asias versjon av Norge.

Turen tar oss hjem til Norge om noen timer. En del penger kommer nok til å bli brukt på Narita Aeroport til godteri og andre suvenirer, om ikke til å betale for noen kilo i overvekt.

Hva vi får med oss hjem av innkjøp er det store spørsmålet. Det hele blir nok en interessant affære uansett. Det skal bli merkelig å komme hjem etter en så lang tur. Er usikkert om noen kommer til å reagere på tuting etter trafikken i Kina, og om flere kommer til å prøve seg på pruting eller unnskylde seg litt for ofte. Uansett skal det bli godt å komme hjem med en god del nye inntrykk og en opplevelse som vil huskes livet ut.

Tror blant annet Andreas kommer til å få abstinens av kirsebærblomster… #Avhengig

Farvel Kina. Farvel Japan. Hallo Norge.

Agate og Hvete.

Reisealbum 2017

Du vil ikke tro hva som skjedde etter 48 timer i båt!!

Yoyo! Da var det Ina og Marja sin tur til å skive blogg. Det hele startet en tidlig morgen, etter 2 lange dager i båt. Foran oss lå et nytt mystisk land, Japan woop woop. Men vent! Før vi kunne komme i land måtte alle sjekkes for feber, heldigvis kunne alle komme i land uten problemer. Etter en del fangirling (og fanboying) tok vi første tog til Kyoto. Klassen ble delt i to, fordi hosteller i Japan ikke er store nok for 25 bråkete elever fra Norge. Alle leverte bagasjen sin til K’s house hostel, før vi begynte på oppdrag: finne mat.

Etter lunsj dro klassen til et revetempel med stilige porter, Fushimi-Inari. Det var mange torii porter opp mot en liten topp, portene bringer lykke og hvem som helst kan kjøpe en slik port (hvis man har peng). De hvite revene er sendebud for risguden.

Ny dag nye tempel.. Sanjūsangen-do tempelet var ganske imponerende. En diger samling med 1001 statuer, 28 guder og hele 43 armer på ”main” Buddha. Det ble mange tøffe bilder ute i hagen.

Den neste attraksjonen var i en grei gå lenge fra Sanjūsangen-do tempelet, dvs. nytt tempel. Kiyomizudera tempel er et renselsestempel, vi kunne gjøre ulike ting for å forbedre lykke, karriere, kjærlighet og visdom. Flere i klassen valgte å drikke fra visdom elven, føler meg smartere alt ;p

Etter intens rensing av sjela, bussa vi i ca. 55 min for å komme til en zenhage og en bambusskog. Ingen pandaer da 🙁 Husker at været var veldig bra den dagen, så noen ble også solbrente. Gao Manda mistet lommeboken sin, men noen snille turister fant den, sikker pga. all lykken vi har samlet fra templene. På kvelden dro vi til Gion for å speide etter Geisha og Meiko, som paparazzi.

Neste dag tok vi tog til Nara for å besøke sikahjort og Kinkauji templet. Nara var hovedstaden i Japan i en periode, derfor er det fremdeles mye kulturhistorie der. Vi matet dyrene mens vi var på vei til templet med spesielle kjeks. Hjortene var ganske late og noen gadd ikke å reise seg for å spise, men søte var de. Da vi kom frem til templet fikk vi se digre byggverk, alt var laget av tre. Inne satt han, en gigantisk Buddha, faktisk den største Buddhaen av bronse.

Torsdagen var en fridag, noen bestemte seg for å leie sykler. Marja, Ina og Gao Manda dro til catcafé, mens andre dro til park og tempel. Vi hadde også teseremoni, og vi var delt opp i fire grupper. Mange var litt spente før timen, men null stress, te-hosten vår var verdens hyggeligste dame. Der fikk vi lært hvordan man lager grønn te, og om høflighet under en teseremoni. Vi dro fra Kyoto til Tokyo med nattbuss ( tok 10 timer!!).

Til slutt ville vi nevne noen highlights fra Kyoto. Byen er veldig ren og delikat, det virker som at japanere fokuserer mye på hyggene. Det kan vi se på doene og dusjene. Til og med offentlige doer har setevarmer og spyling. Klassen spiser en del bentobokser, små matpakker til en billig pris. Det er mye dyrere med mat i Japan, så det var et godt alternativ. Mange turister har på seg kimono, så skjønt. Å sykle i Kyoto er en fantastisk opplevelse, det er mange små sykkelveier nære elven og sakura trærne ser idylliske ut.

Marja og Ina out.

Reisealbum 2017

Anna og Daniel´s Suite Life on Deck

Vi befinner oss nå på en båt som tar oss til solens rike, øyene i øst, Japan. Etter å ha reist rundt i eventyrland i en måned, har vi nå avsluttet ett av to kapitler i boken om Kinaklassens reise. Med oss har vi mange minner og mange opplevelser vi aldri kommer til å glemme, som vi skal oppsummere i dette siste blogginnlegget som handler om Kina.

En by som ikke egentlig er forbudt.

Eventyret startet som kjent i Beijing, hovedstaden i nord. Den var for mange den største byen de noensinne hadde vært i, og vi ble møtt av strålende sol, litt forurenset luft, og motorsykler som kjørte etter sine egne regler og ikke stoppet for noen. Dagene i Beijing var fullstappet, og vi var innom kjente steder som Den himmelske fredsplass, den forbudte by, den kinesiske mur, og så på fornøyelig kungfu-show og fluffy pandaer i Beijing zoo. Det vi hovedsakelig gjorde i Beijing var vel derimot å tilpasse, eller prøve å tilpasse oss den kinesiske kulturen. Squattetoalettene og den eksentriske trafikken var virkelig en prøvelse i begynnelsen, men litt etter litt ble vi modigere og vi kom oss gjennom det mer eller mindre uskadet. Fotograferingen var også litt av en tilvenningssak, og da snakker vi ikke om en ivrig Haibiao eller Truls. Nei, de største fotografene var kineserne som ikke ofte ser utlendinger, og derfor tok bilder av oss over alt, både diskret og ikke diskret i det hele tatt. Å være en større turistattraksjon enn turistattraksjonen selv var litt av en selsom opplevelse.

Jeg (Anna) koser meg i eldre selskap.

Videre dro vi til Guizhou provinsen, et nydelig, men fattig område som dessverre ikke er så tilgjengelig for vestlige turister. Vårt første møte med provinsen var Guiyang, en grå, men veldig sjarmerende by. Der fikk vi et hyggelig møte med aper, til tross for litt biting, og på kveldene fikk vi trent litt da vi tapte i biljard og måtte ta push-ups som straff.

Truls skyter det han kan skyte.

Vi fikk også et ekstra tilskudd i form av fjorårs-elev Erik som ble med oss rundt på ferden vår og, i en del tilfeller, fungerte som tolk mellom oss og lokalbefolkningen. Vi reiste mye rundt og var innom flere landsbyer, og jeg føler meg beæret som har fått velkomstdrink og blitt sunget for av damer i en Dong-landsby. Vi ble ønsket velkommen med åpne armer hvor enn vi dro, og vi fikk til og med overnatte hos lokale familier i Baibi-landsbyen, noe som virkelig var en unik, om enn iskald, opplevelse.

Amanda T. i sitt rette element.

Puss, puss, så får du en suss – av en lokal Miao.

Ferden førte oss så til Guilin, og vi ble møtt med sol og varme, noe vi virkelig trengte. Lite visste vi at dette ville være siste gang vi fikk nyte slikt vær på en lang stund.. Dagen etter, og de fleste dagene de neste to ukene var været nemlig ikke helt på topp, men stemningen var like superb som alltid. Vi koste oss på hostellet, og Guilin går nok av med seieren når det kommer til frokosten, den var virkelig noe for seg selv! Det var også i Guilin at epidemien startet. En etter en endte vi opp krokrygget, og over alt kunne man se frustrerte elever jamre seg i forbannelse. Rubiks kube hadde for fullt blitt en landeplage, og til dags dato er det nesten ikke en elev i klassen som ikke er i besittelse av den firkantete pesten.

Her var det mye mygg, men det kan du ikke se.

Etter en idyllisk båttur langs Li-elven, på bambusflåter vel og merke, ankom vi Yangshuo, som skulle være vårt hjem de neste fire dagene. Det var en ganske stor kontrast fra der vi hadde vært tidligere, for Yangshuo var virkelig en turistby, med stivere priser og mange utlendinger. Merket vi hadde vært en stund i Kina når vi begynte å kommentere: Se, der er en utlending! Like før vi tok opp kameraet for å fotografere, men fullt så integrert var vi ikke enda.

Life’s a beach

Bambusflåter som ikke er laget av bambus.

Det gøyeste med Yangshuo, og hele turen kan vi nok si, var selvsagt Håpskolen. Det går ikke an å skrive hvor unikt og fantastisk det var, og vi sitter igjen med gledelige og morsomme minner, og et dypt savn etter elevene vi tenkte på som våre egne.

En relativt oransje lærer.

Hundretusen yuan som går til en god sak.

Vi vandret videre, og endte så opp i Tunxi. Liten og søt som byen var koste vi oss der med vandring langs rapsåkre og jentekveld med ansiktsmasker, men det vi kom dit for å gjøre var å gå på De gule fjellene. Det var litt av en tur, kan man si. Været var litt imot oss og vi så derfor null nada niks, men fantasi har vi mye av og utsikten var nok ganske spektakulær, der den gjemte seg bak skodden.. Vi fikk god trening da, og er det en ting vi alle sitter igjen med etter Kinaturen så er det godt trente leggmuskler.

Gult er ofte kult.

På De gule fjellene.

The West Lake

Etter de gule fjellene tok vi turen til Hangzhou, som var hovedstad i Zhejiang-provinsen. En by sentrert rundt det idylliske West Lake, som vi tok en tur i båt utpå, og som mange gikk tur rundt. Selv var jeg, Daniel, syk i nesten hele perioden vi var her. Men de som ikke var syk, var ute og opplevde den livlige byen. Flere hendinger i denne byen var blant annet et besøk til Linyin-tempelet, avslapping og litt shopping.

En familie på fire – man ser likheten.

Den nest siste byen på programmet i Kina var Suzhou, kjent som østens Venezia. En koselig by fylt med kanaler og omringet av innsjøer. Kjente attraksjoner som Nettmesterens hage, Silkebroderiet, Keiserkanalen og Tiger Hills tok oss på tur rundt i denne nydelige byen.
Det var for så vidt her noen av guttene i klassen dro på oppdrag for å finne ”The Humble Administrator’s garden”, men endte opp med å gå 2 mil til en enorm innsjø. Definitivt verdt det. Koselig.

Nettmesterens hage i Suzhou

Ballin’ since ’97. Beste året, oksens år.

Til sist dro Kinaklassen til det som ifølge Daniel er verdens største by, Shanghai. For mange, et høydepunkt, og for andre en trist påminnelse om at Kinadelen av turen vår snart var over. Godt vi hadde 5 dager i denne enorme byen. Vi utforsket byen alle dagene, og Sumin og Haibiao tok oss med til kjente steder som skreddersymarkedet, hvor blant annet Per og Erlend fikk skreddersydd sin egen dress, og så til byens høyeste bygning, Shanghai Tower, som kunne by på spektakulær utsikt. Vi var senere innom byplanleggingsmuseet, noe jeg, Daniel, syns var veldig spennende, men som for andre var totalt bortkastet tid. (Skal ikke si hvem).

Shanghai Financial Center. Høyt og sånt.

Maiken ser flere ting som faktisk er mindre enn henne.

Som i Beijing, dro vi også på forestilling, og så på en spektakulær fremvisning av akrobatikk. Her var mange mektig imponert, andre ikke så veldig. Men alt i alt var vi fornøyd, og det stoppet ikke der, da vi senere fikk hele to dager fri til å gjøre det vi ville. Mange dro på såkalte ”Tea City”, som var et enormt sted man kunne kjøpe te… for de som er interessert i sånt. Andre brukte dagene til å utforske byen, dra til gamle byen, shoppe, gå på kino og andre aktiviteter.

Her kjøper vi mye grønt. Te altså.

Nydelig utsikt. Greie jenter i bildet også.

Vi avsluttet den fantastiske reisen vår gjennom midtens rike, Kina, med en flott middag på ”Green Tea”, for det meste bestående av loff med is. Jada. Loff med is. Men det var andre retter der også, selvfølgelig, men det er det jeg husker best. Alt i alt en flott by, Shanghai.

Siste klassebilde i Pudong, Shanghai.

Dagen etter skulle vi på båten til Japan, og det er altså her vi sitter og skriver turens siste blogginnlegg som har tatt for seg Kina i sin helhet, og om mulig hadde vi gjerne vært her noen uker til. Men vi skal til Japan, og det blir nok spennende det og. Mer om det i neste innlegg.

Hilsen fra Anna & Daniel på båten fra Shanghai til Kobe.

Reisealbum 2017

Shànghăi, city above the sea

Klassens (self_proclaimed@noshame) sweethearts skriver blogg.

Vi befinner oss i Shanghai der vi tilbringer de siste dagene av turen til Kina. For en del av oss blir en av oppgavene å få unnagjort de siste innspurtene på shopping og håpe at det ikke resulterer i stress med overvekt og pakking.

På 27. mars ankommer kinaklassen til Shanghai, sjekker inn og deretter spiser en kjempe mettende lunsj på en lokal restaurant. Derpå fordeler klassen seg og dem som ikke går til skreddersymarkedet lager eget opplegg for resten av dagen. Jeg, Maciej, Cintia, Ina og Gunnar går rundt en svær handlegate i flere timer før vi blir sultne og bestemmer oss for å gå tilbake til hostelet og finne et sted å spise. Etter kun en, vellykket forsøk med T-bane i verdens største og, for oss, ukjent by ankommer vi West Yan An road og finner en liten, lokal restaurant å spise i.

På 28. mars, klokken 09:30 avreiser vi med T-bane til Shanghai Tower, som er det tredje høyeste observasjonspunktet i verden. På toppen, 632 høydemeter over den travle folkemengden i Shanghai befinner Kina klassen seg og ser over en by med mer enn 18 millioner innbyggere i et mylder av støy, eksos og ren adrenalin.

Derpå spiser vi lunsj så besøker Shanghai byplan museum for å se hvordan den allerede moderne byen kommer til å se ut i framtiden. Der får vi også se den verdens største 3D by skisse.

På kvelden etter å ha spist, ser en akrobatikk show som tilbringer oss ikke en, men mange følelser der noen ser the light of the lår (pun intended).

29. mars blir en dag fylt med oppdrag for kinaklassen. Å få besøkt Den gamle bydelen, Kunst gata og dermed, såkalt-iblant kinaelevene Anime street, regnet mange med blir litt hektisk. Oppdraget etter de perfekte spisepinnene starter i Den gamle bydelen Chenghuang Miao, der det befinner seg en mengde av butikker hvor vi får også se etter suvenirer. Om ettermiddagen besøker vi Tea City der et nytt oppdrag kryper opp mot oss – det perfekte te settet. Etter flere timer med te smaking forlater vi te huset med poser fylt med te og andre smågodt som går godt i lag.

På 30. mars spiser vi frokost på hostelet, og dem som synes at en hel dag med shopping for spisepinner, anime og te ikke var nok bestemmer seg for å dra tilbake til der vi allerede hadde brukt opp en god del av budsjettet vårt dagen før. Første og lengste stopp – bokhandel, for mange i kinaklassen er trofaste boklesere. Mange i kinaklassen er også trofaste penge-brukere. Dermed drar vi til Den gamle byen og gjør det siste av innkjøpet vårt der vi også får se Anjas (meg) pruting skills der hun får en svær, tre lagd Konfucius statue for bare 10 prosent av prisen.

30.mars og siste dagen i Kina, noen er igjen på hostelet og slapper av mens noen bestemmer seg for å besøke den gamle bydelen enda en gang og kanskje få til finne de få anime butikkene på ”Anime street”. Klokken 18 møter vi for å spise den siste middagen i Kina sammen.

Reisealbum 2017

Suzhou på tre netter

Hei, Per og Cintia som skriver blogg denne gangen, vi har fått oppgaven om å skrive om byen Suzhou

Etter en to timers lang busstur så bråstopper vi ved et gangfelt og Sumin sier vi må stige av raskt. Vi hadde ankommet byen Suzhou, men førsteinntrykk måtte vente senere siden vi måtte lempe av bagasje i hui og hast grunnet sinte scooter sjåfører som tutet i ett sett. Når alle var ute av bussen så bar det til det gamle distriktet i byen der hostellet vårt ventet, området viste seg å være meget koselig med en lang elv som strekker seg nedover kvartalet vi skulle tilbringe de tre neste nettene i.

Pingjiang gata, hvor hostellet vårt ligger

Hostellet så meget koselig ut til manges fornøyelse, andre syntes det så ut som et kloster, men det hadde en viss sjarm, uansett var det her vi kinaelever skulle bo de neste tre dagene, men det ble ikke så mye tid her den første dagen siden vi skulle besøke instituttet for silkebroderi, som tydeligvis er ett av Kinas beste silkebroderier. Inne i selve instituttet satt en mengde kvinner som håndbroderte de mest praktfulle verk av silketråd i utrolig detalj og nøyaktig, man kan forstå at denne kunstformen begynner å gå tapt når disse menneskene er som regel håndplukket av staten.

Sumin sa også at de jobber med et verk i minst et halvt år i åtte timer hver dag i kun dagslys, noen verk kan ta opptil åtte år og mange pensjonerer seg i en alder av 50 med meget god pensjon. Det er uansett kvalitets arbeid og instituttet er som sagt meget anerkjent i kunstsirkler og til tross for billig arbeidskraft i Kina blir prisene reflektert av det harde arbeidet lagt inn i disse håndbroderingene.

I rommet der man kunne kjøpe forskjellige kunstverk var prisene som regel satt til flere hundretusen yuan, noen kostet over en million. Kinaklassen var dessverre ikke forberedt på slike priser og kunne bare se med lengtende øyne etter håndbrodering de helst ville ha. Noen fra klassen tenkte på at kinaklassen burde ta et år der elevene ikke samler penger for håpskolen, men for en slik verk for å ha i klasserommet, det gikk så langt att et par elever spurte om å få noen poser derfra som en suvenir.

Med betydelig lettere lommebok dro Kinaklassen tilbake til hostellet, noen valgte å slappe av, andre vandret rundt i byen. Middagen var på egenhånd, alle dagene i Suzhou, så de fleste Kinaelever gikk for selve creme de la creme av restaurant produkter når de hadde sjansen, nemlig fast food, så det ble mcdonalds, kfc og pizza hut som fikk god business disse dagene.

Ved den andre dagen i Suzhou i anno domini 2017 dro vi til netmesterens hage (“wang shi yuan” på kinesisk) som var fra Song dynastiet (800 – 900) og tilhørte en meget rik embetsmann med høy status som søkte tilflukt til dette stedet og søkte et enklere liv for å fiske og reparere garn. Hagen i seg selv var fin og huset inni var meget smakfullt dekorert med eldre møbler.

Etter å ha sett hagen bar det rett tilbake til hostellet og her kan vi meddele at en del i klassen har blitt avhengig av den kinesiske dating appen TanTan, som er meget lik Tinder på nesten alle måter. Noen av guttene begynte med den, og sa til jentene at de hadde over 200 likes, og da bestemte noen av oss å laste ned appen og se hvor populære vi er i Kina. Her har det oppstått en konkurranse om å få mest likes på profilen sin. En time, og over 600 likes på jentenes side senere bestemte de fleste guttene å gi opp. Konkurransen måtte ta sted ved siden av hostellet, foran Momicafe, for det var ingen WiFi i verken rommene våres eller lobbyen de siste to dagene.

I den siste dagen i Suzhou ble vi etterlat til oss selv, Sumin, Haibiao og de fleste jentene i klassen plus Truls og Halvard dro til Tiger Hills klokken ti, resten av Kinaklassen ble igjen på hostellet og gikk etter hvert ut for å se byen på egen hånd.

Johannes, Gunnar, Mathias, Andreas og Per dro ut for å finne den såkalte ”Humble Administrators garden” som ryktes for å være meget fin, men etter en god times vandring i stekende sol så hadde guttegjengen glemt hagen og vandret endeløst blant uferdige gater og sinte scooter sjåfører, men noe som lignet en kopi av twin towers og chrysler byggningen fra New York i distansen lokket gjengen som sirener lokker seilere og så begynte vandringen sakte dittover. Etter enda et par timer så ble gjengen møtt av et relativt skuffende syn, noe som virket så grandiost i distansen var faktisk et av Suzhous utrolige tomme finanskvartaler, høye bygninger i glass raget over bakken, men selve veiene og fortauet var like tomt som hovedgaten i Nord Korea, etter noen minutter så skimtes det en liten starbucks på et gate hjørnet og raskt beveger gjengen seg inn dit for forfriskninger og gratis WiFi. Mathias klarer så å finne ut av vi er over en mils avveie fra det opprinnelige målet ”Humble Administrators garden”, men finner en utrolig stor innsjø i nærheten på google maps kartet og straks barer det dit gjennom tomme gater og malplasserte leiligheter som hadde tatt seg bedre ut i Spania enn Kina. Det viste seg at innsjøen var meget stor og turen til tross for mange stopp og til tider ubegripelige store distanser hadde endt med et fint høydepunkt, etter det kom verdens sterkeste vind og blåste sand og støv i alles øyne.

Klokka seks måtte alle møtte opp ved resepsjonen for å ta lokalbuss til båten som kjørte oss gjennom Keiserkanalen. Vi satt oss ned blant kinesere og gjorde oss klare for en timers lærerik båttur. Vår ”guide”, en kinesisk dame, fortalte oss alt der er å vite om denne nydelige kanalen, men ingen av oss forsto noe som helst, siden hun snakket kinesisk. Etter cirka 20 minutter satt hun ned og sang Suzhou Opera, som var veldig fint, men ingen forsto hvorfor. Hun sang i 20 minutter, så begynte hun å snakke om kanalen igjen, på kinesisk selvsagt. Etter båtturen tok de fleste av oss lokalbuss tilbake til hostellet, og fant en plass å spise middag. Og nå sitter vi på resepsjonen og spiser lighter-brente marshmallow klokka 12 på natten og skriver bloggen. Yay.

Per og Cintia

Reisealbum 2017

Fortellinger fra Hangzhou

Det som følger er en samling små og store utdrag fra vår tid i Hangzhou..

WEST LAKE

Generiske rytmer dundrer fra høyttalerne som er montert helt oppe hvor en grønn list markerer overgangen til taket. I inngangen har en eller annen genial kineser plassert en svær IKEA hylle, den fungerer utmerket til å sluse Slitne medelever ut på andre siden av rommet slik at Sumin kan få de nødvendige meterne for å manøvrere ved den store Disken som dominerer rommet og fortsetter inn i baren rundt hjørnet. Sumin er i gang med å sjekke oss inn på det som skal bli vårt hjem de neste 3 dagene her i Hangzhou.

– veit du ke vi ska jær i dag Erlend?

– wæææ, koffør spør du me.. e veit då vell ikke!

Som vanlig var det umulig å få et vettugt ord ut av den noe kraftige Nordledingen. Erlend retter på brillene sine og sender et kjapt blikk opp på kartet som er teipet opp i hjørnet

– E trur karnsje vi ska tell West lake eller nokko

om det er sant eller ikke er ikke godt å si, jeg begynner uansett å drømme om vinden som river i håret, sykkelturer langs det smaragdgrønne vannet og is på bryggekanten. Drømmene mine blir brutalt avbrutt av Per som maser om pass, hver gang vi ankommet et nytt hostel trenger Sumin passene for å sjekke inn og Per har gjort det til sitt eget lille mission å samle dem inn. Jeg gir han passet mitt og Erlend gjør det samme.

– ok, på rom 220 Andreas, Mathias… Gunnar og Erlend.

I alt er vi 7 stykker på rommet, bare gutter. Sumin forteller også videre at vi faktisk skal til Westlake (et poeng til Erlend)

Truls, Emma, Maciej, Sivert, Amalie, Matias, Per  og Daniel koser seg på Donut øya

Westlake viste seg å leve opp til forventningene. Med grønne trær, fargerike blomster, sildrende vann og kreative gangveier som snodde seg opp ned og rundt til og med et par ganger rett ut på selve vannet var dette et mer enn godkjent stykke Kina. Vi fikk også tatt oss en liten tur ut til en Donut øy ved hjelp av trebåter som går som en klokke rundt og rundt ute på vannet.. ute på øya er det mer gress og mer blomster og kinesiske menn som selger fløyter.. mer en nokk for å underholde en gjeng Kina kåte ungdommer som oss.

SILKE OG SURR

Ryktet sprer seg raskt som en brann. Daniel er blitt syk. Du kan se og føle på panikken. Sumin ser ikke noen andre løsninger en å fjerne oss fra problemet og drar oss med til Silkegaten. Og silke er det. Jeg og Andreas vandrer nedover gaten, rundt oss er det pepret med små boder fulle av silke skjerf, bukser og andre ting. Etter en kilometer på silkeveien ble vi lei og søkte andre spenningskilder. Da var Truls der for oss med interessant info

Maiken, Aina og Truls kjøper silke

– det finnes en verden bortenfor gardinene der himmelen er byttet ut med tak og silke med søppel av alle slag

vi hiver oss på forslaget og trasker med stødige skritt i retning varehuset i enden av gaten.

Det som møter oss på innsiden er kaos, rundt oss er hundrevis av kinesere som selger sandblåste Dongeri bukser i alle størrelser, fine dresser, antikke klokker og sengetøy. Jeg er sikker på at vi kunne ha levd et helt liv der inne bare av de forsyningene som var tilgjengelig. ”Ding Ding Ding” klokken slår 12:00. Det er tid for baozi.. det er godt. Senere går vi oss bort ved hjelp av Anna og Amanda  t. På denne turen utforsker vi et all mens kjøpesenter, drikker Kakao og surrer generelt en del rundt.. etter et par timer med surring blir vi leie og ender opp med å måtte betale den svimlende summen av 25 yuan eller sånn 30 kr for å komme oss hjem.. brutalt.

Gøy med voks!

jeg klarer å lure Amanda B og Truls med på Voks museum

kan ærligtalt ikke huske at Harry potter så slik ut.. også brunhåret

Amanda har fyrt igang gullstrupen og lirer av seg herlige toner

vell…

smart, smartere, Gunnar!

Truls sprer vingene og er klar for en rask flyvetur

Amanda prøver ut VR som også var en ting. 


Tilbake til West Lake!

Jeg står opp, hiver i meg frokost og utfører min daglige rutine innenfor morgengymnastikk.. altså ingenting. Andreas går inn i synsvinkelen min

– hei there buddy

– hei there bro

– skal vi dra til Westlake?

– ok.

Veldig relatert bilde av Marja og Anna som spiser

Nå er vi på vei til Westlake atter en gang, denne gangen er det bare meg Andreas med Johannes på slep det blir en vesentlig mye lengre tur en planlagt og vi ender opp med å gå rundt hele Westlake. Det blir anledning til å snakke mye sjit og observere kinesiske turister i fleng. Etter endt tur bestemmer jeg meg for å gå enda en.. tabbe. Jeg ender opp med å gå meg vill og surrer rundt i Hangzou i timer, alltid i feil retning. Det ble Taxi gitt.

Spise ting!

her er et par bilder av folk i klassen som spiser insekter.. jeg kan melde at skorpion smaker som ingenting.

Marja og Amanda T spiser biller

Truls spiser en skorpion.. Mmm

Level 1000

Når du leser disse utdragene fra en forykende tid i Hangzhou så er det sikkert vanskelig å godta at alt er skrevet med utgangspunkt i meg Gunnar. Men dette har en relativt enkel forklaring. For mens jeg har surret rundt i gatene har Erlend jobbet med sitt indre jeg. Ved hjelp av en datamaskin utstyrt med mus og ørepropper har Erlend kommet til et nivå som ingen av oss andre kan håpe på å noen gang oppnå.. ”IMORTAL REALM LORD” dette betyr i praksis at Erlend kan sitte og rape, fjerte og se på Youtube mens andre arbeider. ti tommler opp :p

Gaomanda snegler som vanlig

Hilsen fra Gunnar og Erlend

Reisealbum 2017

De gule fjellene, rapsblomster og tåke

Beasty bois, rom 204, double trouble is back for more bloggin´.

En tidlig morgen i mars, pakket Kinaklassen deres kjæreste eiendeler og tok flyet til Hangzhou. Tre timer med buss mot Tunxi, med to stopper der et av toalettene var tilnærmet noe fra steinalderen. Hangzhou, som vi kun så fra bussen den dagen, var tilsynelatende gigantisk og bøndenes hus inn mot byen så rett og slett ut som noe fra Mummidalen.

I området rundt Tunxi vandret vi langs rapsblomståkere. Stiene var noe gjørmete, så skitne sko var ikke å unngå.

De gule fjellene sto snart for tur, ”nå med 100% ekstra tåke!”, men før det tittet vi innom en liten landsby (Xidi), som tross dens listing på UNESCO, var så å si oversvømt av regn

(det pøste ganske heftig ned for å si det sånn).

Klassen var nå klar for å bestige de Gule Fjellene og vi tokk bussen til foten av fjellet og begynte å gå opp et meget høyt antall trapper.

Det regnet og det var veldig mye tåke helt til vi kom over skyene det var veldig vakkert, men tåken fulgte etter oss og vi ble fort dekt inn med tåke igjen etterfulgt av en god del regn noe som alltid er gøy når man er på tur. Det finnes ikke dårlig vær bare dårlig klær J, men vi i kinaklassen har alltid godt humør så selv om vi hadde hatt dårlig klær hadde det vært topp stemning.

Etter 3-4 timer med trapper så kom vi endelig fram til hotellet vi skulle bo ei natt på, helt ok bo forhold bortsett fra at på rommet te nånn av oss guttan luktet det noe veldig mugg og det syntes også på veggen så det var gøy. Den kvelden spiste alle rett i koppen nudler noe som smakte jævli godt etter en lang tur i regn.

Neste dag ville noen av oss stå opp tidlig å se soloppgangen noe det ikke ble noe av fordi det fortsatt var mye tåke og derfor null sikt.

Så vi fikk sove noen timer til før vi tokk oss en kjapp frokost (nudler igjen!) og dro ut for å gå på de forskjellige toppene i området (enda flere trapper).
Noen av veiene var stengt på grunn av tåke hvem skulle trodd det J men vi fikk oss ganske høyt 1800mhv ish fortsatt mye tåke på toppen, men artig og ha vært med på å fullført.

Vi kom til slutt ned fra fjellet og da var det uttøying.

Med føttene i smerte, var det bare en ting å gjøre… Utsette de for enda mer. En beinhard fotmassasje var oss i vente. Det var, tross smerten, ganske så effektivt.

!! BONUS MATERIALE !!

Kveldstur i Hangzhou med Andreas, Mathias, Emma og Daniel

Det var en mørk kveld i Hangzhou da 4 elever fra Møre Folkehøgskule, bestemte seg for å gå i en retning, og se hvor de havnet. Først forvillet de seg inn på området til selveste ”Hangzhou Cancer Hospital” der luften av sterilt flislagt sykehus svimlet dem. Mathias tenkte som så (og de skulle ikke bli siste gang), at ”kanskje er det en vei gjennom”. Det var det altså ikke, derfor snudde de og vandret gjennom et smug, som ledet til en dårlig opplyst lekeplass/park. De fire eleven koste seg med de forskjellige apparatene, før de trasket videre lenger vekk fra hostellet de bodde på. Moralen var fremdeles høy, men beina begynte å slite seg ut. Snakk om taxi ga litt ekstra vilje til å forville seg enda mer. De vandret videre, til de stoppet ved ei lang gate med forfalne hus og forlatte høyblokker. De tenkte ”Hmm tja… Kanskje vi skal gå og ta en titt?”. De snudde fort, tvert lukten av noe fersk avføring nådde deres neser. Tanken på en taxi ble stadig sterkere, men det skulle vise seg en utfordring å finne en. Motorveiene i området var delvis forlatte, og byen virket ikke lenger som om den huset 10 millioner mennesker. Langt om lenge og lengre enn langt, kom det endelig en Taxi susende langs veien. Emma, som begynte å lengte etter vårt kjære hostel, løp delvis ut i veien og veivet den inn. Sjåføren hadde manglende engelsk kunnskap, men heldigvis hadde de 4 elevene kortet til hostellet. Turen viste seg å egentlig være nokså kort. I alle fall med bil. Snipp, snapp, snute så var eventyret egentlig ikke et eventyr, men et blogginnlegg.

Vil gjerne takke Mathias og Andreas for et veldig bra blogginnlegg. TAKK for deres oppmerksomhet.

Takk til Taxi sjåføren også you da real mvp.

Også en siste takk til han eller det som dreit i ene gata. Du sparte oss for tid.

Reisealbum 2017

I am Lilonging for you

14.mars 2017 – dag 1 på håpskolen:

Nervøse som få sto vi opp om morgenen, spiste frokost og gikk for å møte rektoren for Lilong barneskole. Noen av oss ble med til skolen før de andre, og ble møtt av ungene. Vi var ikke forberedt på det vi møtte; mange unger var større enn det vi så for oss, andre var som små energiske dotter.  

Første time startet, og jeg tror de fleste følte seg uforberedt på dette. Selv med så mye ”forberedelser” til skolen, tror jeg ingen var klar for the real deal. Vi møtte klassen med læreren, og vi ble møtt med små og store fjes, alle like spente på oss som vi på dem. Alle startet timen med introduksjon; navnelapper ble skrevet, baller ble kastet og sanger ble sunget for å bli kjent med dem. En litt klein affære for de fleste, men vi ble godt kjent med ungene (selv om jeg, og en del andre, ikke klarte å lære noen navn..).

 

Andre time startet førskolen med å fargelegge og lære ulike frukter, og Andreas, en av lærerne, fortalte at en gutt i klassen fargela en appelsin blå, svart og lilla, for så å kopiere appelsinen over på et nytt ark, nesten identisk. Tror førskolen har en framtidig whitewashing king. Hos flere trinn ble det undervist om dyr, mens tredje lærte en sang og femte leste en søt, liten historie.

Tredje time brukte de fleste klassene på lek og dans. Førskolen fikk oppleve en liten bit av Møre Folkehøgskule, da de ble lært dansen Sasha. En veldig koselig time, der vi ble enda bedre kjent med barna.

I friminuttet ble det mye leking, mye løping og mye av alt egentlig. Ungene liker høye folk, og mange av guttene ble derfor ekstremt populære, og de som er smidige, og Truls ble helten til mange unger da han begynte å klatre i trærne. Alltid morsomt å se på. Guttene i 6 klasse likte å leke med ballen vi brakte med oss, og det ble til en lek å få oss til å løpe etter dem. Tror jeg har løpt mer disse to dagene en jeg har gjort det siste året til sammen. Fjerde, femte og sjette trinn likte å stå oppe i gangen til klasserommet og se ned på de andre, og en del satt i klasserommet og spilte ulike spill, tegnet eller gjorde andre ting. Friminuttene gikk alltid i 120, og det var alltid mye aktivitet og unger som drar deg hit og dit.

Så kom lunsj, og herre gud maten, maten folkens. Mmmmmh. A++, dere som kommer neste år. Gled dere.

 

15.mars 2017 – dag 2 på håpskolen:

Dagen startet som vanlig med frokost, før det bar videre til barneskolen. Nervene var der fortsatt, for noen i større grad enn dagen før, hos andre mindre. Første time ble brukt til litt forskjellig blant de ulike trinnene. For de yngre ble tegning tatt i bruk som læremiddel, mens de eldre trinnene fokuserte på å lære elevene nye ting. I fjerde klasse gjorde vi repetisjonsoppgaver, men det var ikke det mest populære så vi gikk også over til tegning. Til dere som skal ha de neste år: ungene elsker å tegne! 

I friminuttet etter første time er det morgengymnastikk, der alle elevene stiller seg opp på rekker og gjør ulike bevegelser som for oss virket umulig. Tror de fleste kinaelevene, med unntak av de som faktisk har rytme, følte seg litt idiotisk der vi sto og prøvde å herme etter ungene.. 

Ellers går friminuttene sin vante gang, med lek, løping, bæring og mye kos. Mange av kinaelevene ble redusert til trær som ungene kunne klatre på, og det var populært å dra i armene og genserne våre, spesielt for de minste ungene.

Innholdet i andre time var veldig variert i de ulike trinnene; noen fortsatte med tegning, noen leste historie, noen lærte de nye ord og andre bestakk elevene med sjokolade. En ting de fleste kinaelevene fikk oppleve var at ikke alt går etter planen, og det blir en del improvisasjon. Spesielt i siste time skjedde dette, da en del klasser hadde basert seg på at vi skulle ut, men da værgudene ikke var med oss og det begynte å regne, måtte vi være inne isteden. Da ble det litt siste minutts planlegging, og det ble mye lek og tull, men så lenge elevene har det gøy er allting godt. Været lettet til sist, og alle klassene gikk derfor ut for å leke. Tredje time ble derfor gjort om til et veldig langt friminutt, og det var en super måte å avslutte undervisningen på.

Selv om timene var over, var det fortsatt noe igjen av skoledagen, nemlig underholdningen! Hvert år avsluttes oppholdet på Lilong barneskole med et show der alle trinnene bidrar med et underholdningsprogram, inkludert kinaklassen. Vi fikk se mye artig, deriblant flere danser, noen sanger, et kreativt moteshow og spenstig kung fu show. Selv underholdte vi barna med sangen ”Den du veit”, og Truls og lille Amanda imponerte med bo-show. Til å være noe vi kom på dagen før gikk det overraskende bra.

Til sist kom den verste delen, vi måtte si hadet til barna. Til tross for at vi bare var der to dager ble vi veldig knyttet til barna. Til tross for at vi ikke forsto hverandre så godt lærte vi barna å kjenne, og det var mange tårefylte øyne når vi gikk inn i bussen og kjørte vekk. Det ble ekstra trist for sjette klasse, de kom springende til oss, etter vi hadde sagt hade, med tårefylte øyne. Tror ikke de hadde tengt over at de ikke ser noe mer til Kina klassen. Det er deres siste år, og det ble ekstra trist da.  Jeg vet jeg snakker for alle når jeg sier at jeg kommer til å savne de ungene veldig, og at oppholdet på Lilong barneskole er noe av det beste jeg har opplevd.    

 Og med tungt hjerte sier vi alle hade til Lilong.

-Ingrid og Anna.

Reisealbum 2017

 

Guilin & Yangshuo

Vi kom tidlig fram til Guilin med tog, og mange var sultne etter mangel på frokost. Men det stoppet ikke kinaklassen fra å utforske Guilin. Vi gikk langs elva til et fjell som gikk rett opp av det ellers flate landskapet. Vi gikk trappene opp til toppen og fikk utsikt over hele byen.

Continue Reading >>