Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Video om Kinaturen

Kinaturen 012

Ganghe Håpskolen & Lilong Barneskolen

Klassealbum 2011/2012

Reisealbum 2012

Ved Reisen Ende – Pingvinenes Farvel

Tid. Et merkelig ord. Det kan være så mangt. 

Fortid, nåtid, fremtid. Vår reise er ved veis ende. Hvor ble det av tiden? Som en elv i stri strøm, bærende på fiskens mektige sjarm, har tiden passert, og er allerede blitt til et minne. Mange minner. Minner om en legendarisk reise. Minner om en annen kultur, et annet språk. Minner vi, kinaklassen ved Møre Folkehøgskule, har delt med hverandre. Som en flokk med keiserpingviner på sin evige søken etter lykke, har vi reist gjennom det fantastiske og eksotiske landet kalt Kina. Vi startet i kulden, og endte opp i varmen. Fra nord kom vi, til sør dro vi. Mye har skjedd. Tidevannet står aldri stille.

For vi har sett så mye. Fra minoritetsfolkets enkle levesett, til Shanghais moderne særpreg. Fra mektige templer, til storslått natur. Fra stolte høner, til modige aper. Å oppsummere reisen blir som å løfte en elefant. Vanskelig. En reise vi aldri kommer til å glemme.

En bittersøt smak føles blant gruppen. Det blir godt å komme hjem til kjente trakter. Norsk mat, norsk natur, norsk kultur. Vi blir ikke lenger flamingoer blant ender. Folk rundt deg kan plutselig forstå hva du sier. Men Kina vil også bli et savn. Et stort savn. Dens interessante kultur og språk. Dens folk. Dens natur. Dens helhet tatt i betraktning.

For ikke å snakke om vår opplevelse med håpskolene. Gleden blant skolebarna var glede i sin reneste form. De har virkelig gjort et sterkt inntrykk på oss. Et vedvarende og tidløst inntrykk.

Vår siste hele dag i Kina ble brukt til egen disposisjon. Noen valgte å besøke det vakre universitetet i Xiamen, noen dro til en fornøyelsespark, mens noen uheldige individer hadde en indre kamp mot sykdom. Vår siste felles middag tok også sted senere på kvelden. En symbolsk affære. Et kapittel i våre liv er snart ferdigskrevet.

Pingvinenes ferd er fortsatt ikke over riktig ennå. Reisen hjem mot det kalde Norge starter i morgen. Men keiserpingvinene ser ingen hindring i den kommende marsj. Den sterkeste storm kan ikke blåse oss vekk. Den kaldeste vind kan ikke kjøle oss ned. Den mektigste drage kan ikke bekjempe vårt mot. For hjem, det skal vi. Til familie og venner. Til alle bekjente. Til Norge. Der, er vårt endelige mål.

Kinaklassen vil rette en stor takk til våre kjære lærere, Sumin og Haibiao, for en fantastisk reise, fylt av opplevelser og lærdom for resten av livet. Deres opplegg for oss her i Kina kan ikke sammenliknes med noe annet. Fenomenalt. Legendarisk. Episk.

Takk for alt.

– Marius

Reisealbum 2012

Pianordmenn

20120326-img_0145

God kveld mitt fedreland! V

i har hatt enda en dritvarm dag med skyfri himmel 🙂 Etter frokost tok vi lokal buss med verdens minste beinplass til et fergeleie, for vi skulle nemlig til Gulangyu, Pianoøya! Selv om øya helt opplagt er et turiststed, så var det utrolig fint og koselig der, med europeisk arkitektur og null biltrafikk, bortsett fra elbiler og noen brannbiler. Det første morsomme vi så da vi kom var selgere i en trang gate som løfta opp bordene sine og rømte da politiet kom. Silly salespeople. Så gikk vi opp til toppen av øya og hadde fin utsikt over både øya og Xiamen (byen er dritfin, dra hit på ferie). Etterpå gikk vi ned til Pianomuseet, det eneste pianomuseet i hele Kina! Der var det veldig mange fine, gamle pianoer og klaver. Forresten, bare for å nevne det igjen, så var det j****g fint vær!

Continue Reading >>

Holy quest for tea, wallets and sunshine

20120326-img_0152

Det står skrevet i de hellige og enda hemmelige skrifter, at en hver teaner er nødt å besøke et kinesisk tehus èn gang i livet. Vi, som de ekte teanerne vi er (de fleste tvangsinnmeldte), tok vi selvsagt turen dit. Alt dette for å tilfredstille den hellige og almektige Te-guden. Hvis dette er litt forvirrende for deg kan du alltids besøke vår facebookside, ”the holy path of the almighty and alrighty Tea-God”. Søk om medlemskap og du vil snart bli godkjent av en høyesteprest.

Turen startet med en vindunderlig busstur til en like vindunderlig strand. Med et vindunderlig vær følte vi oss vidunderlige og opplyste. Alt gikk så lekende lett at selv den farefulle klippe passerte vi lett, med hjelp av en stor og sterk kinesisk gangbro. Når vi så var på andre siden ventet nye klassebilder og karameliserte frukter og bær.

Vi tok bussen tilbake til hostellet for å hente kofferter og bagger. På den måten var vi klare for å kjøre taxirally med åpne bagasjeluker til vårt nye hotel(Vi er nemlig blitt litt prippene på våre toaletter). Taxisjåførene sammarbeidet godt og følgte hverandre til vårt nye hjem. Vel framma kjøpte vi oss litt kinesisk hurtigmat og var klare for videre ferd mot et fullstendig etterliv. Her mistet vi dessverre en tapper soldat som kom tilbake seks timer senere med et t-skjorteskille og tresiders politidokument. Du vil høre om dette ganske så snart. Snarere en du aner.

Vi tok igjen taxi, med litt om og men, feilkjøring og telfonsamtaler kom vi oss fram til den hellige og utrolige te-gaten. Vi ble møtt av sure og rasediskrimerende minibanker som ikke ville ta våre norske og fremmede kort. Heldivis har vi Sumin. Vår fantastiske og KINESISKE lærer løste denne hindring for oss alle. Dermed ble vi både glade og gjeldsslaver, selv skylder jeg 700 Yuen. Når vi da endelig hadde kommet oss forbi denne siste hindringen kunne vi sette oss blide og fornøyde ned rundt tebordet. Vår nye vennine, te-selgeren serverte flere varianter av både rød og grønn te(vi styrte oss unna ”låve-te”).

Nå er vi nesten alle stolte og opplyste eiere av mystiske plastikkposer med kinesisk te. Men med hjelp av vår hellige far, te-guden, føler vi oss sikre på og komme oss gjennom tollen.

Hilsning fra høyesteprest Steinar Halvdan.

Ps: vi ble så forbløffet over tegaten at vi ikke tok bilder derfra.

                                                                                        

POSTSCRIPTUM: Matias sine memoarer.

Det har seg sånn at joggebukse er godt å gå i men helt idiotisk når det kommer til lommer. Kjære alle andre her i verden, for alle del ikke putt din nye ultradyre mobil i joggebuskelomma og tro at ingenting kan dette ut. Det hadde seg slik at da vi ankom det nye hotellet fant jeg fort ut akkurat det sistnevnte hadde skjedd.

Og for all del ta kvitteringa du får i taxien når du reiser i et land som har over en milliard innbyggere og derfor mange taxier.

Det ble ikke så mye te på meg, men en ganske slitsom jakt på en grønn taxi sammen med vår superhelt av en lærer Haibiao som involverte overvåkningskameraer, sporing av taxi med GPS osv. Mobilen ble ikke funnet så det ble å finne politiet i stedet. La oss bare si at i Xiamen er ikke politiet helt kjent med konseptet reiseforsikring så det endte opp med at vi var innom 4 forksjellige politistasjoner og 2 turer med politibil til vi endelig fant en mann som skjønte hva vi var ute etter og han leverte så det sang. Et 3 sider detaljert dokument i intervjuform med signeringer, stempel og fingeravtrykk.

Det ble ihvertfall en minneverdig opplevelse, men ikke noe som er verdt og anbefale.

                                                 

Klassealbum 2011/2012

Reisealbum 2012

Det ufattelig spennende møte med Hakka-Folket

20120324-img_0009

Dagen starta rolig med en frokost som vanlig. Deretter skulle vi ut på eventyr, for vi hadde fått ett kall. Hakka-Folket! Ja du leste riktig, de mest spennende personene i HELE verden, ingen tvil. Vi satte oss på bussen og satt vel der i noe sånt som 3 og en halv time, man går vel aldri lei av buss gjør man vel? Jada, vi tok bussen ca 3 timer etter det måtte vi bytte til en ”lokal-turistbuss” som skulle kjøre oss rundt i det man kan kalle fjellet, 150km/t rundt tynne veier som så vidt har plass til en buss. Når vi kom frem til det første Hakka-huset vi kunne se stoppa bussen og vi var på en slags utsiktsplass hvor vi fikk en type oversikt over hvordan de så ut.

Så videre med samme bussen, men nå i langt over fartsgrensa. Så kom vi frem til en liten by hvor de hadde bygd om ett Hakka-hus til ett type turistmarked, hvor de solgte både ditt og datt! Men det som faktisk var mest spennende etter en 3 og en halv times busstur var faktisk en grønn frosk som vi fant i vannet i den byen! En frosk med passelig størrelse som svømte rundt i vannet. Vi syntes det så ut som frosken skulle drukne, så Oskar så tøff som han er hjalp frosken opp av vannet, resultatet var at frosken hoppa rett ut i vannet igjen.

Alle sammen gleda seg kjempemye til en langt busstur tilbake. 90% av klassen sov på bussen på vei tilbake fra Hakkabyen. Klokka begynte og nærme seg 6 halv 7 tiden og vi skulle få i oss noe fôr! Vi tusla rundt og fant en liten fin restaurant som så legit nok ut til at vi kunne spise der! Vi gikk inn på restauranten, klassen delte seg opp i to grupper på ti personer, som skulle 10 personer på 2 bord! Det bordet var fortsatt i kjempeform etter bussturen og bestemte seg for og lage litt improviseringsmusikk med spisepinner skåler og glass. Det endte med at det andre bordet, altså publikummet ble innmari gretne. Det syntes jo selfølgelig orkesteret var kjempegøy og fortsatte litt til. Etter maten dro enkelte folk på supermarket for og kjøpe seg litt godteri osv til kvelden.

Hilsen Mikael

Klassealbum 2011/2012

Reisealbum 2012

Mi fan. Kake er digg: Magnus, og ost I himmelens navn.

20120323-img_0184

Hei! I dag er det dag 38! Kult! 38 er et fint tall! Det symboliserer både livet og pizza. Og dette er da et par ting som er verdt å ta vare på. Dagens farge er regnbue, og solen skinner fortsatt over skyene. Tror jeg.

I dag våknet vi til en nydlig regnværs dag! Regnet falt og sola gjemte seg i sitt varme hi ovenfor alle fuglene. Ettersom det regnet bestilte vi buss til flyplassen i redsel av å bli våte. Man kan jo aldri være forsiktige nok. Hvem vet vel hvilket ulumskheter som gjemmer seg i regndråpene? Avreise var derfor satt til kl. 12. Men hvem bryr seg om tiden? Vi dro halv 12 isteden. Tid er penger! Og penger er lykke! Og lykke er tøffe strutser på slettene i afrika. Derfor dro vi av gårde til flyplassen i hu og hast! Der ble en større mengde fra vår lojale gruppe siktet for terrorisme pga. Sverd og lasere. Men ettersom dette etter hvert tilhørte norsk klesdrakt var det greit, og vi fikk sette oss i flyet! Flyet kunne fly, og dette kom som en lettelse for mange av oss. For om flyet måtte ha kjørt på bakken til Xiamen hadde turen tatt betydelig mye lenger tid. Og vi er forresten i Xiamen nå. Her er det syden. Og varmt og sånn. Her nede er det bra. Vi koser oss sikkert, og gleder oss til morgendagen hvor vi forhåpentligvis skal våkne opp fra tapre drømmer og leve livet nok en dag. Bortsett fra det har vi spist mat, drukket vann og cola og sånne ting man drikker i syden, ikke så annerledes fra hva vi har hatt til hvert eneste måltid denne turen. Vi er alle enige om at byen hadde vært mye tøffere om de hadde hatt kenguruer som patrulerte gatene men små italienske kaniner i sine mektige pukler. Takk for meg.

Forresten har det meste av dagen gått med til reising, og spising. Etter det har folk gjort mye forskjellig. Som å gått litt rundt for å titte på en by som byr på spenning og eventyr som man aldri har sett maken til.

Farvell. Hilsen meg 🙂

Magnus

Bilder fra skoleåret 2011/2012

Æ drept han do draugen, shø!

20120322-dsc_8360

Da er en ny dag over, og det har vært en hendelsesfull dag! Vi hadde “fri”-dag, eller det vil si, eget opplegg. Så vi dro ut i Shanghai med åpne hjerter, og en lyst på eventyr. Og om vi fant det? Ja! Det kan du banne på. De fleste begynte dagen med å stå opp tidlig, for å få seg en mer eller mindre god frokost på hostellet.

Så var det på tide å oppleve “Verdens største moderne metropol”!  Noen valgte å angripe denne byen med å shoppe, mens andre valgte å se de mer kulturelle sidene av byen. Men jeg kan ikke så mye om hva de andre gjordet, så jeg får vell fortelle hva den gjengen jeg var med i foretok seg…

Vi begynte med å ta metroen til Reptilparken, hvor vi fikk se blant annet: aper, ugler, geiter, slanger og øgler. Ja, jeg vet… Ikke akkurat den vanligste formen for reptiler, men tydeligvis er de det her i Kina. Tror kanskje noen må ta en biologitime med dem. Det var veldig mange kule skilpadder der, som Marius satte veldig stor pris på. Den definitivt kuleste, var den som konstant “smilte” mens den så på oss. Og hipstergeita som fant ut at å være i en innheining er for “mainstream”, så da var det mye bedre å prøve å spise sekken til Nina R.

Etter dette dro vi videre til “Shanghai Sience and Technology Museum”, som kanskje er et av de mest imponerende museumene  jeg har vært på. De hadde en veldig stor avdeling om dyreliv, hvor de til og med viste hvordan en hyene spiser et kadaver. Jeg tror aldri jeg har sett en lignende framstilling i Norge, i alle fall ikke ved å bruke utstoppede dyr! Det var i tillegg en romavdelig, dinosauravdeling og mye mer. Men det mest imponerende må være robotavdelingen, hvor de hadde et eget robot teater. Det var kjempekult, de hadde et orkester og en gjengivelse av et av de mest skjente stykkene i peking operaen. En robot løste rubikskuber, som vi tilskuerne “rotet” til. Kremt, kremt… Den brukte lengst tid på å løse min, over et helt minutt, kremt, kremt…

Etter dette dro vi videre vær til oss. Jeg dro til et SVÆRT supermarked. Hvor jeg endte opp med å krangle med kassedama i en halvtime, for å prøve å forklare at jeg hadde betalt den ene varen allerede bare i en annen etasje! Det endte med at det kom ei i køen bak meg som kunne engelsk. Jeg vil dedikere en liten takk til henne, for hun reddet meg der.

Nå lurer dere kanskje på tittelen litt, men den skal jeg la henge litt til… Dere får eventuelt spørre Dan-Remi, han vet hva det er snakk om:)

Over og ut !
Per Martin Ass.

Bilder fra skoleåret 2011/2012

museum,”bestemor Shanghai” og kjoler

20120321-img_0170

Etter frokost dro Kinaklassen til et museum via t-banen, her skulle vi se på historiske gjenstander fra tidligere kina. Vi så på klær, penger, jadesteiner, kunst, møbler og mye mer. Vi hadde sett masse av slike ting tidligere på turen blant annet i den forbudte by, men besøket på dette museumet var obligatorisk. Vi ble på museumet til det var lunchtid, men like før vi dro videre besøkte noen av oss en suvernir butikk på museumet. Prisklassen her var en smule høyere enn på et normalt market vi kan finne mange steder i Shanghai, dessuten kan man finne samme gjenstand med nesten samme kvalitet på et slikt marked…

Vi fikk høre at på den restauranten vi skulle spise på het ”bestemor Shanghai” (bare på engelsk) og begynte å se for oss at det var bestemoren til Haibiao som eide den, men til vår skuffelse var det nok ikke det. Men fakta som er sant derimot er at maten på den restauranten var kjempegod! Min personlige mening er at vi fikk servert den beste kål og kjøttblandingen jeg noen sinne har smakt. De lager også utrolig god sursøt svinekjøtt, til og med risen var god og spesiell. Nok om mat.

Nå fikk vi resten av dagen til egen disposisjon. Mange gikk til et elektromarked, tre av oss gikk til den gamle bydelen for å finne en klokkebutikk som lå i et helt annet distrikt, men det visste vi ikke da… Etter en times leting etter en butikk som ikke lå der, bestemte vi oss for å dra til stoffmarkedet for å hente kjolene mine. Det var også planen for alle i klassen, å dra for å prøve på de nye kjolene, morgenkåpene, dressene, frakkene osv. vi alle hadde fått skreddersydd. Jeg selv ble kjempefornøyd med de nye kjolene jeg hadde bestilt, noen av de andre derimot var ikke like heldige. For noen av problemene var at kjolene ikke var som de skulle ha blitt etter direkte mål, likevell var de for store. Resten av klærne blir hentet i morgen da de (kanskje) endelig er ferdige og slik som folk vil ha dem. Tankene mine nå er at jeg burde bestilt flere kjoler…

Ellers gikk dagen på å se seg om litt i byen, besøke noen bokhandler, dra på marked, spise middag på egenhånd og slappe av etter noen travle dager. Da vi kom tilbake til hostellet ville vi ta noen bilder av oss med de nye klærne våre, men siden mange får klær i morgen blir det flere bilder da.

Hilsen Hanne 🙂

Bilder fra skoleåret 2011/2012

En ny dag i Shanghai

20120320-img_0047

Nok en dag i Shanghai er forbi, og denne har også vært full av masse rart. Etter en frokost med alt for søtt syltetøy dro vi ut til metroen, som vi tok til Shanghai Museum of City Planning. (Hvor vi egentlig skulle i går, men det var ”Close on Mondays”.)  Der så vi en spektakulær modell av byen, lærte om elven som går gjennom Shanghai, så en modell av flyplassen og spilte en båtsimulasjon. Vi gikk også inn i et rom med skjermer over alle veggene hvor vi fikk se hvordan et ville vært å fly gjennom byen. Etter dette dro vi til et marked hvor alle brukte masse penger på et par sko (eller fem), og mye annet rart.

Continue Reading >>

En Korkeåpners Sanne Formål

20120319-img_0131

Dag 34. Dagen etter dag 33. Dagen før dag 35. En dag fylt med skjebnesvangre, og dramatiske opplevelser, tatt ut av proposjonenes enorme tomrom. Fra askens oppstandelse, og inn i livets skjøre kunst. En bittersøt smak. Likevel, så betydnigsfull i sin blomstring.

Frokost. Et symbol på dagens begynnelse. Det sies at frokost er dagens viktigste måltid. Jeg tviler ikke. Det er noe spesielt med frokost. Det er et samlingspunkt for alle som vil dele starten på dagen, eller livet i noen sammenhenger. Flodhest. Et ord jeg så spontant fikk lyst til å si.

Hostellet var forberedt. En enkel frokost ble konsumert. Det holdt oss i live. Dens intensjon ble en suksess. Godt var det. Utrolig, er vel et mer passende ord å beskrive hendelsen med.

Reisen startet med en tur til verdens tredje høyeste bygning, Shanghai Financial World Center. Et byggverk så høyt, så strabasiøst, at selv den modigste sjel vil på et eller annet vis se utfordring i dens utforming og glans. Et filosofisk øyekast kan assosiere bygningen med noe så simpelt som en korkeåpner. For det er nettopp det det er. En massiv korkeåpner.

En flaske på en helt utenkelig størrelse måtte ha blitt tatt i bruk for å utnytte dens potensiale til det maksimale. Hvis en slik flaske hadde eksistert, og korkeåpnerens sanne formål hadde blitt brukt, ville hele Shanghai badet i flaskens flytende substans i flere tiår framover. Usannsynlig, men ikke umulig. Et skillested mellom optimisten og pessimisten.

På toppen kunne man speide utover Shanghai. Når man ned på gaten så biler mindre enn minst, og mennesker mindre enn det igjen, fikk man et begrep av oss som individer. Vi er noen av mange. Dere er noen av mange. Du, er noen av mange. Mennesker, alle forskjellige, men alle like betydningsfulle. Tenk om vi alle hadde vært ugler?

Neste stopp på reisen var Byplanmuseumet. En skuffelse ingen kunne forutse snek seg inn på oss, som en løve liggende i det høye gresset, på jakt etter en nærgående antilope. Det var stengt. Trist, kan man si. Håpet er fortsatt ikke ute. Museumet vil bli besøkt en annen dag, forhåpentligvis. Uante konsekvenser kan oppstå, men troen har vi fortsatt som gruppe.

Vi satte kursen mot den eldste delen av Shangai. En travel, men likevel vakker del av en ellers moderne storby. Alt mellom himmel og jord kunne man få tak i her. Penger ble brukt. Folk ble fornøyde, som flodhester dansende på livets elv.

Tianzifang. Gamle fabrikkbyggninger, inntatt av kunstnere. Et interessant sted for oss tapre nordmenn. Vikinger i sin beste alder. Her kunne man finne en del kunst, og en del andre ting. Isbjørnbamser med meget små hoder. Jeg undres. Litt forstyrrende, litt forlokkende. Likeså, en spesiell opplevelse.

Kveldens høydepunkt sto for tur. Som blåhvaler på vei til nærmeste krillflokk, inntok vi et underholdningssted for kinesisk akrobatikk i verdensklasse. En imponerende forestilling, som virkelig vil bli husket for en mannsalder, om ikke lenger.

Resten av kvelden ble brukt til fri disposisjon. En tid til å reflektere over dagens hendelser, men også en tid for å restituere, og forberede seg til neste dags eventyr. For hvem vet hva fremtidens dansende vannbøffel vil bringe?

Takk for meg.

– Marius

Bilder fra skoleåret 2011/2012

Nå er vi fremme i Shanghai

20120318-img_0027

God formiddag kjære lesere!

I dag ankom klassen Shanghai, vi sto opp til frokost på hostellet i Hangzhou kl. 9.00. Veldig godt brød innkjøpt tidligere på morgenen av Haibiao og Sumin, det var peanutsmør og syltetøy! NAM! Etter frokost gikk vi til togstasjonen for å ta toget til Shanghai, dette var en veldig kort tur med høyhastighetstog, bare en time.

Da vi kom frem var det T-banen som ventet, dette virket som et vanskelig og slitsomt projekt for å komme seg til hostellet. Heldigvis gikk T-banen mye lettere enn forventet og vi kom frem til hostellet etter bare 20 min i T-banesystemet.

Vel innlosjert på rommene rakk vi ikke å bli, etter bare 5 min på rommet tok vi beina fatt igjen, magene trengte påfyll.. Vi spiste på en restaurant like ved hostellet, veldig god mat her også. Etter maten var det en tur på silkemarkedet for å skreddersy dresser, kjoler, frakker, kåper og skjorter. Et veldig pengesluk for mange, spesiellt jentene. De fleste guttene kjøpte seg dress og skjorte, mens alt jentene kjøpte kan vi ikke skrive ned.

Etter skreddermarkedet var det handlegata som stod for tur, vi tok T-banen igjen og ble sluppet løs. Handlegata var spennende med mer neonlys enn alle andre handlegater vi har vært i til sammen, varene var ikke veldig forskjellige, men noe nytt var det. Ekte varer var det mer av pluss noen rulleskøyte ting man blir tilbutt av 16 forskjellige selgere. Noen litt mer spennende karakterer var det jo også, bla en litt mystisk type som spurte Sigrid og Monica og jeg gjentar, ”Hey you, do you wanna by some marihuana, hasjis?” hvorpå Sigrid svarer ”Bu Yao!!!” (Vil ikke) med streng norskstemme og de masjerte av gårde med bestemte skritt i motsatt retning. Jeg ble tilbudt ”ladymassage” aka massage med happyending og jeg gjentar, ”ladycompany to keep you company while you go shopping for expensive watches, it will suit you”. Mannen gav seg ikke før han hadde pratet med meg i nesten 5 min og forklart hvordan dette skulle gjøres. Han skjønte tilslutt at han ikke hadde mye å tjene på denne nordmannen.

Ellers har det vært en veldig fin dag med nye inntrykk fra en av de mest globaliserte metropolene i Kina. Veldig bra.

I skrivende stund er kl. 22.10 her og de fleste slitne og trøtte etter en lang dag på reisende fot til Shanghai.

God Natt dere trofaste lesere der hjemme i Norge!

Oskar.

PS: Nå har de fleste vært syke i klassen, utenom noen heldige få som snart kommer til å få det. Til og med Sumin er blitt syk og sitter hostende bak forfatteren i skrivende stund.

PPS: Noen kommentarer hadde absolutt ikke gått upåaktet hen. Hvem leser denne bloggen, lurer vi på?  🙂

Bilder fra skoleåret 2011/2012

Siste dag i Hangzhou

20120317-img_0007

I dag dro Jeg, Sigrid, Nina, Monica, Steinar, Sumin og Haibiao til silkegata. Noen brukte masse penger og andre brukte ganske lite. Så dro vi til frisøren. Det var veldig spennende og litt skummelt, men heldigvis var Sumin der, og kunne oversette frisyre-ønskene våre. Sigrid tok permanent, men var dessverre ikke så veldig fornøyd med resultatet.

Ellers valgte mange å bruke ”fri-dagen” til å sove lenge.:)

Til middagen fikk vi møte søstra, svogern, nevøen og mora og faren til Haibiao. Det var veldig arti, og en viss familielikhet kunne man definitivt se. Svogern spanderte middagen for hele klassen.:)

Etterpå vandret folk litt rundt i gågata, hvor de har ganske mye spennende:D

Nå driver de fleste å pakker, og gjør seg klare til Shanghai.

God natt, hilsen stine 🙂

Bilder fra skoleåret 2011/2012