Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Solnedgang ved Dovrefjell.

Merkelig, hvordan ting forandrer seg. Folk kommer, og folk går. Vi vandrer videre fra et sted som tilhører vår fortid, mens det samme stedet blir noens framtid. Slik er det, og slik blir det. Å returnere til et slikt sted kan fremkalle så mangt. Nostalgi er det første jeg tenker. Nysgjerrig og spent er vel den realistiske beskrivelsen av mitt følelsesspekter, idet jeg entrer skolen for første gang på mange måneder. Stedet er det samme. Menneskene derimot, er ukjente. Føler meg som en lilla hval, blant en flokk blåhvaler. Jeg består av de samme komponentene, men resten er så dypt forskjellig.

Continue Reading >>

Et dikt

20120501-img_0237

Skoleåret nærmer seg slutten. Under dette året har vi hatt mye latter og glede sammen. Med tanke på hva dere har lært og opplevt i de ni månedene, blir ord fattige.

Vi har nettopp lest et dikt av en kinesisk poet som heter Sacilamu Dodo. Diktet er inspirert av en berømt tale av den tibetanske stormesteren Padmasambhava på 700-tallet . I talen uttrykket han sin kjærlighet og omsorg til elevene. Her ønsker vi å gi det til alle i klassen.

The Silence of Padmasambhava

See me,
Or see me not,
I am here
Without joy or tear.

Miss me,
Or miss me not,
Affection is here
Despite the change of year.

Love me,
Or love me not,
Love is here,
And won’t my heart sear.

Come to me,
Or come to me not,
My hand is here
In yours without fear.

Be in my bosom,
Or let me live In your heart
Silent love
halcyon happiness 

Takk for et flott år sammen!

Ta godt vare på dere selv og lykke til videre!

Haibiao & Sumin

Bilder fra skoleåret 2011/2012

Reisealbum 2012

Foredrag og seminar om kinaturen

20120501-img_0214

Etter påskeferien brukte vi mye tid til å bearbeide stoff og bilder vi skaffet under tur

en. Elevene i klassen dro ut til forskjellige skoler i nærliggende områder og hadde foredrag om turen og håpskolen. Klassen hadde også et flott seminar om Kina for hele skolen med veldig mange gode tilbakemeldinger.

Med vennlig hilsen
Kinaklassen

Klassealbum 2011/2012

Reisealbum 2012

Klassealbum 2011/2012

Video om Kinaturen

Kinaturen 012

Ganghe Håpskolen & Lilong Barneskolen

Klassealbum 2011/2012

Reisealbum 2012

Ved Reisen Ende – Pingvinenes Farvel

Tid. Et merkelig ord. Det kan være så mangt. 

Fortid, nåtid, fremtid. Vår reise er ved veis ende. Hvor ble det av tiden? Som en elv i stri strøm, bærende på fiskens mektige sjarm, har tiden passert, og er allerede blitt til et minne. Mange minner. Minner om en legendarisk reise. Minner om en annen kultur, et annet språk. Minner vi, kinaklassen ved Møre Folkehøgskule, har delt med hverandre. Som en flokk med keiserpingviner på sin evige søken etter lykke, har vi reist gjennom det fantastiske og eksotiske landet kalt Kina. Vi startet i kulden, og endte opp i varmen. Fra nord kom vi, til sør dro vi. Mye har skjedd. Tidevannet står aldri stille.

For vi har sett så mye. Fra minoritetsfolkets enkle levesett, til Shanghais moderne særpreg. Fra mektige templer, til storslått natur. Fra stolte høner, til modige aper. Å oppsummere reisen blir som å løfte en elefant. Vanskelig. En reise vi aldri kommer til å glemme.

En bittersøt smak føles blant gruppen. Det blir godt å komme hjem til kjente trakter. Norsk mat, norsk natur, norsk kultur. Vi blir ikke lenger flamingoer blant ender. Folk rundt deg kan plutselig forstå hva du sier. Men Kina vil også bli et savn. Et stort savn. Dens interessante kultur og språk. Dens folk. Dens natur. Dens helhet tatt i betraktning.

For ikke å snakke om vår opplevelse med håpskolene. Gleden blant skolebarna var glede i sin reneste form. De har virkelig gjort et sterkt inntrykk på oss. Et vedvarende og tidløst inntrykk.

Vår siste hele dag i Kina ble brukt til egen disposisjon. Noen valgte å besøke det vakre universitetet i Xiamen, noen dro til en fornøyelsespark, mens noen uheldige individer hadde en indre kamp mot sykdom. Vår siste felles middag tok også sted senere på kvelden. En symbolsk affære. Et kapittel i våre liv er snart ferdigskrevet.

Pingvinenes ferd er fortsatt ikke over riktig ennå. Reisen hjem mot det kalde Norge starter i morgen. Men keiserpingvinene ser ingen hindring i den kommende marsj. Den sterkeste storm kan ikke blåse oss vekk. Den kaldeste vind kan ikke kjøle oss ned. Den mektigste drage kan ikke bekjempe vårt mot. For hjem, det skal vi. Til familie og venner. Til alle bekjente. Til Norge. Der, er vårt endelige mål.

Kinaklassen vil rette en stor takk til våre kjære lærere, Sumin og Haibiao, for en fantastisk reise, fylt av opplevelser og lærdom for resten av livet. Deres opplegg for oss her i Kina kan ikke sammenliknes med noe annet. Fenomenalt. Legendarisk. Episk.

Takk for alt.

– Marius

Reisealbum 2012

Pianordmenn

20120326-img_0145

God kveld mitt fedreland! V

i har hatt enda en dritvarm dag med skyfri himmel 🙂 Etter frokost tok vi lokal buss med verdens minste beinplass til et fergeleie, for vi skulle nemlig til Gulangyu, Pianoøya! Selv om øya helt opplagt er et turiststed, så var det utrolig fint og koselig der, med europeisk arkitektur og null biltrafikk, bortsett fra elbiler og noen brannbiler. Det første morsomme vi så da vi kom var selgere i en trang gate som løfta opp bordene sine og rømte da politiet kom. Silly salespeople. Så gikk vi opp til toppen av øya og hadde fin utsikt over både øya og Xiamen (byen er dritfin, dra hit på ferie). Etterpå gikk vi ned til Pianomuseet, det eneste pianomuseet i hele Kina! Der var det veldig mange fine, gamle pianoer og klaver. Forresten, bare for å nevne det igjen, så var det j****g fint vær!

Continue Reading >>

Holy quest for tea, wallets and sunshine

20120326-img_0152

Det står skrevet i de hellige og enda hemmelige skrifter, at en hver teaner er nødt å besøke et kinesisk tehus èn gang i livet. Vi, som de ekte teanerne vi er (de fleste tvangsinnmeldte), tok vi selvsagt turen dit. Alt dette for å tilfredstille den hellige og almektige Te-guden. Hvis dette er litt forvirrende for deg kan du alltids besøke vår facebookside, ”the holy path of the almighty and alrighty Tea-God”. Søk om medlemskap og du vil snart bli godkjent av en høyesteprest.

Turen startet med en vindunderlig busstur til en like vindunderlig strand. Med et vindunderlig vær følte vi oss vidunderlige og opplyste. Alt gikk så lekende lett at selv den farefulle klippe passerte vi lett, med hjelp av en stor og sterk kinesisk gangbro. Når vi så var på andre siden ventet nye klassebilder og karameliserte frukter og bær.

Vi tok bussen tilbake til hostellet for å hente kofferter og bagger. På den måten var vi klare for å kjøre taxirally med åpne bagasjeluker til vårt nye hotel(Vi er nemlig blitt litt prippene på våre toaletter). Taxisjåførene sammarbeidet godt og følgte hverandre til vårt nye hjem. Vel framma kjøpte vi oss litt kinesisk hurtigmat og var klare for videre ferd mot et fullstendig etterliv. Her mistet vi dessverre en tapper soldat som kom tilbake seks timer senere med et t-skjorteskille og tresiders politidokument. Du vil høre om dette ganske så snart. Snarere en du aner.

Vi tok igjen taxi, med litt om og men, feilkjøring og telfonsamtaler kom vi oss fram til den hellige og utrolige te-gaten. Vi ble møtt av sure og rasediskrimerende minibanker som ikke ville ta våre norske og fremmede kort. Heldivis har vi Sumin. Vår fantastiske og KINESISKE lærer løste denne hindring for oss alle. Dermed ble vi både glade og gjeldsslaver, selv skylder jeg 700 Yuen. Når vi da endelig hadde kommet oss forbi denne siste hindringen kunne vi sette oss blide og fornøyde ned rundt tebordet. Vår nye vennine, te-selgeren serverte flere varianter av både rød og grønn te(vi styrte oss unna ”låve-te”).

Nå er vi nesten alle stolte og opplyste eiere av mystiske plastikkposer med kinesisk te. Men med hjelp av vår hellige far, te-guden, føler vi oss sikre på og komme oss gjennom tollen.

Hilsning fra høyesteprest Steinar Halvdan.

Ps: vi ble så forbløffet over tegaten at vi ikke tok bilder derfra.

                                                                                        

POSTSCRIPTUM: Matias sine memoarer.

Det har seg sånn at joggebukse er godt å gå i men helt idiotisk når det kommer til lommer. Kjære alle andre her i verden, for alle del ikke putt din nye ultradyre mobil i joggebuskelomma og tro at ingenting kan dette ut. Det hadde seg slik at da vi ankom det nye hotellet fant jeg fort ut akkurat det sistnevnte hadde skjedd.

Og for all del ta kvitteringa du får i taxien når du reiser i et land som har over en milliard innbyggere og derfor mange taxier.

Det ble ikke så mye te på meg, men en ganske slitsom jakt på en grønn taxi sammen med vår superhelt av en lærer Haibiao som involverte overvåkningskameraer, sporing av taxi med GPS osv. Mobilen ble ikke funnet så det ble å finne politiet i stedet. La oss bare si at i Xiamen er ikke politiet helt kjent med konseptet reiseforsikring så det endte opp med at vi var innom 4 forksjellige politistasjoner og 2 turer med politibil til vi endelig fant en mann som skjønte hva vi var ute etter og han leverte så det sang. Et 3 sider detaljert dokument i intervjuform med signeringer, stempel og fingeravtrykk.

Det ble ihvertfall en minneverdig opplevelse, men ikke noe som er verdt og anbefale.

                                                 

Klassealbum 2011/2012

Reisealbum 2012

Det ufattelig spennende møte med Hakka-Folket

20120324-img_0009

Dagen starta rolig med en frokost som vanlig. Deretter skulle vi ut på eventyr, for vi hadde fått ett kall. Hakka-Folket! Ja du leste riktig, de mest spennende personene i HELE verden, ingen tvil. Vi satte oss på bussen og satt vel der i noe sånt som 3 og en halv time, man går vel aldri lei av buss gjør man vel? Jada, vi tok bussen ca 3 timer etter det måtte vi bytte til en ”lokal-turistbuss” som skulle kjøre oss rundt i det man kan kalle fjellet, 150km/t rundt tynne veier som så vidt har plass til en buss. Når vi kom frem til det første Hakka-huset vi kunne se stoppa bussen og vi var på en slags utsiktsplass hvor vi fikk en type oversikt over hvordan de så ut.

Så videre med samme bussen, men nå i langt over fartsgrensa. Så kom vi frem til en liten by hvor de hadde bygd om ett Hakka-hus til ett type turistmarked, hvor de solgte både ditt og datt! Men det som faktisk var mest spennende etter en 3 og en halv times busstur var faktisk en grønn frosk som vi fant i vannet i den byen! En frosk med passelig størrelse som svømte rundt i vannet. Vi syntes det så ut som frosken skulle drukne, så Oskar så tøff som han er hjalp frosken opp av vannet, resultatet var at frosken hoppa rett ut i vannet igjen.

Alle sammen gleda seg kjempemye til en langt busstur tilbake. 90% av klassen sov på bussen på vei tilbake fra Hakkabyen. Klokka begynte og nærme seg 6 halv 7 tiden og vi skulle få i oss noe fôr! Vi tusla rundt og fant en liten fin restaurant som så legit nok ut til at vi kunne spise der! Vi gikk inn på restauranten, klassen delte seg opp i to grupper på ti personer, som skulle 10 personer på 2 bord! Det bordet var fortsatt i kjempeform etter bussturen og bestemte seg for og lage litt improviseringsmusikk med spisepinner skåler og glass. Det endte med at det andre bordet, altså publikummet ble innmari gretne. Det syntes jo selfølgelig orkesteret var kjempegøy og fortsatte litt til. Etter maten dro enkelte folk på supermarket for og kjøpe seg litt godteri osv til kvelden.

Hilsen Mikael

Klassealbum 2011/2012

Reisealbum 2012

Mi fan. Kake er digg: Magnus, og ost I himmelens navn.

20120323-img_0184

Hei! I dag er det dag 38! Kult! 38 er et fint tall! Det symboliserer både livet og pizza. Og dette er da et par ting som er verdt å ta vare på. Dagens farge er regnbue, og solen skinner fortsatt over skyene. Tror jeg.

I dag våknet vi til en nydlig regnværs dag! Regnet falt og sola gjemte seg i sitt varme hi ovenfor alle fuglene. Ettersom det regnet bestilte vi buss til flyplassen i redsel av å bli våte. Man kan jo aldri være forsiktige nok. Hvem vet vel hvilket ulumskheter som gjemmer seg i regndråpene? Avreise var derfor satt til kl. 12. Men hvem bryr seg om tiden? Vi dro halv 12 isteden. Tid er penger! Og penger er lykke! Og lykke er tøffe strutser på slettene i afrika. Derfor dro vi av gårde til flyplassen i hu og hast! Der ble en større mengde fra vår lojale gruppe siktet for terrorisme pga. Sverd og lasere. Men ettersom dette etter hvert tilhørte norsk klesdrakt var det greit, og vi fikk sette oss i flyet! Flyet kunne fly, og dette kom som en lettelse for mange av oss. For om flyet måtte ha kjørt på bakken til Xiamen hadde turen tatt betydelig mye lenger tid. Og vi er forresten i Xiamen nå. Her er det syden. Og varmt og sånn. Her nede er det bra. Vi koser oss sikkert, og gleder oss til morgendagen hvor vi forhåpentligvis skal våkne opp fra tapre drømmer og leve livet nok en dag. Bortsett fra det har vi spist mat, drukket vann og cola og sånne ting man drikker i syden, ikke så annerledes fra hva vi har hatt til hvert eneste måltid denne turen. Vi er alle enige om at byen hadde vært mye tøffere om de hadde hatt kenguruer som patrulerte gatene men små italienske kaniner i sine mektige pukler. Takk for meg.

Forresten har det meste av dagen gått med til reising, og spising. Etter det har folk gjort mye forskjellig. Som å gått litt rundt for å titte på en by som byr på spenning og eventyr som man aldri har sett maken til.

Farvell. Hilsen meg 🙂

Magnus

Bilder fra skoleåret 2011/2012

Æ drept han do draugen, shø!

20120322-dsc_8360

Da er en ny dag over, og det har vært en hendelsesfull dag! Vi hadde “fri”-dag, eller det vil si, eget opplegg. Så vi dro ut i Shanghai med åpne hjerter, og en lyst på eventyr. Og om vi fant det? Ja! Det kan du banne på. De fleste begynte dagen med å stå opp tidlig, for å få seg en mer eller mindre god frokost på hostellet.

Så var det på tide å oppleve “Verdens største moderne metropol”!  Noen valgte å angripe denne byen med å shoppe, mens andre valgte å se de mer kulturelle sidene av byen. Men jeg kan ikke så mye om hva de andre gjordet, så jeg får vell fortelle hva den gjengen jeg var med i foretok seg…

Vi begynte med å ta metroen til Reptilparken, hvor vi fikk se blant annet: aper, ugler, geiter, slanger og øgler. Ja, jeg vet… Ikke akkurat den vanligste formen for reptiler, men tydeligvis er de det her i Kina. Tror kanskje noen må ta en biologitime med dem. Det var veldig mange kule skilpadder der, som Marius satte veldig stor pris på. Den definitivt kuleste, var den som konstant “smilte” mens den så på oss. Og hipstergeita som fant ut at å være i en innheining er for “mainstream”, så da var det mye bedre å prøve å spise sekken til Nina R.

Etter dette dro vi videre til “Shanghai Sience and Technology Museum”, som kanskje er et av de mest imponerende museumene  jeg har vært på. De hadde en veldig stor avdeling om dyreliv, hvor de til og med viste hvordan en hyene spiser et kadaver. Jeg tror aldri jeg har sett en lignende framstilling i Norge, i alle fall ikke ved å bruke utstoppede dyr! Det var i tillegg en romavdelig, dinosauravdeling og mye mer. Men det mest imponerende må være robotavdelingen, hvor de hadde et eget robot teater. Det var kjempekult, de hadde et orkester og en gjengivelse av et av de mest skjente stykkene i peking operaen. En robot løste rubikskuber, som vi tilskuerne “rotet” til. Kremt, kremt… Den brukte lengst tid på å løse min, over et helt minutt, kremt, kremt…

Etter dette dro vi videre vær til oss. Jeg dro til et SVÆRT supermarked. Hvor jeg endte opp med å krangle med kassedama i en halvtime, for å prøve å forklare at jeg hadde betalt den ene varen allerede bare i en annen etasje! Det endte med at det kom ei i køen bak meg som kunne engelsk. Jeg vil dedikere en liten takk til henne, for hun reddet meg der.

Nå lurer dere kanskje på tittelen litt, men den skal jeg la henge litt til… Dere får eventuelt spørre Dan-Remi, han vet hva det er snakk om:)

Over og ut !
Per Martin Ass.

Bilder fra skoleåret 2011/2012

museum,”bestemor Shanghai” og kjoler

20120321-img_0170

Etter frokost dro Kinaklassen til et museum via t-banen, her skulle vi se på historiske gjenstander fra tidligere kina. Vi så på klær, penger, jadesteiner, kunst, møbler og mye mer. Vi hadde sett masse av slike ting tidligere på turen blant annet i den forbudte by, men besøket på dette museumet var obligatorisk. Vi ble på museumet til det var lunchtid, men like før vi dro videre besøkte noen av oss en suvernir butikk på museumet. Prisklassen her var en smule høyere enn på et normalt market vi kan finne mange steder i Shanghai, dessuten kan man finne samme gjenstand med nesten samme kvalitet på et slikt marked…

Vi fikk høre at på den restauranten vi skulle spise på het ”bestemor Shanghai” (bare på engelsk) og begynte å se for oss at det var bestemoren til Haibiao som eide den, men til vår skuffelse var det nok ikke det. Men fakta som er sant derimot er at maten på den restauranten var kjempegod! Min personlige mening er at vi fikk servert den beste kål og kjøttblandingen jeg noen sinne har smakt. De lager også utrolig god sursøt svinekjøtt, til og med risen var god og spesiell. Nok om mat.

Nå fikk vi resten av dagen til egen disposisjon. Mange gikk til et elektromarked, tre av oss gikk til den gamle bydelen for å finne en klokkebutikk som lå i et helt annet distrikt, men det visste vi ikke da… Etter en times leting etter en butikk som ikke lå der, bestemte vi oss for å dra til stoffmarkedet for å hente kjolene mine. Det var også planen for alle i klassen, å dra for å prøve på de nye kjolene, morgenkåpene, dressene, frakkene osv. vi alle hadde fått skreddersydd. Jeg selv ble kjempefornøyd med de nye kjolene jeg hadde bestilt, noen av de andre derimot var ikke like heldige. For noen av problemene var at kjolene ikke var som de skulle ha blitt etter direkte mål, likevell var de for store. Resten av klærne blir hentet i morgen da de (kanskje) endelig er ferdige og slik som folk vil ha dem. Tankene mine nå er at jeg burde bestilt flere kjoler…

Ellers gikk dagen på å se seg om litt i byen, besøke noen bokhandler, dra på marked, spise middag på egenhånd og slappe av etter noen travle dager. Da vi kom tilbake til hostellet ville vi ta noen bilder av oss med de nye klærne våre, men siden mange får klær i morgen blir det flere bilder da.

Hilsen Hanne 🙂

Bilder fra skoleåret 2011/2012

En ny dag i Shanghai

20120320-img_0047

Nok en dag i Shanghai er forbi, og denne har også vært full av masse rart. Etter en frokost med alt for søtt syltetøy dro vi ut til metroen, som vi tok til Shanghai Museum of City Planning. (Hvor vi egentlig skulle i går, men det var ”Close on Mondays”.)  Der så vi en spektakulær modell av byen, lærte om elven som går gjennom Shanghai, så en modell av flyplassen og spilte en båtsimulasjon. Vi gikk også inn i et rom med skjermer over alle veggene hvor vi fikk se hvordan et ville vært å fly gjennom byen. Etter dette dro vi til et marked hvor alle brukte masse penger på et par sko (eller fem), og mye annet rart.

Continue Reading >>