Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

30.mars – Bonsaitrær, steinbuer og kinesisk såpeopera

Dag 30 av Kinaklassens episke ekspedisjon startet på toget fra Beijing til Tunxi. Undertegnede stod opp klokka halv sju og fant fort ut det finnes bedre måter å våkne på, en takhøyde på noe som ligger altfor nært beskrivelsen klaustrofobisk. Flere trøtte fjes dukket etter hvert opp i gangen og satt en smule apatiske og stirret ut gjennom vinduet på det kinesiske landskapet, som også her tar del i det som må være Kinas store oppussingsdugnad, mens de gruet seg til den uunngåelige doturen. Folk puttet i seg det de orket av frokost og pakket sammen sakene sine. Da vi ankom stasjonen hadde vi kun fem minutter på å få oss og all bagasjen av toget og ut på plattformen. Dette førte til at mesteparten av klassen og dens kofforter sperret gangen i det trange toget i minst et kvarter før vi ankom stasjonen, til flere kineseres irritasjon. Buss til en restaurant der vi spiste kinesisk frokost, rissuppe, stekt ris, vårruller og andre mer eller mindre uidentifiserbare stuing-saker.

300311-andreas-6

Da vi kom fram til hotellet hadde vi nærmere tre timer til egen disposisjon. Flere, meg selv inkludert, stemplet ganske fort passet til drømmeland og var meget godt fornøyd med det. Det går imidlertid rykter om at folk har brukt tiden til mer praktiske ting som å vaske klær, så … fint for dem. =)

Klokka tolv var det tid for lunsj og vi gikk til en lokal restaurant, med et lydnivå etter kinesisk standard, og spiste mye god mat. Tre kvarter og en is med maissmak av alle ting senere satt vi på bussen på vei til en liten landsby. Denne kunne by på et innbyggertall på rundt omkring tusen og en meget gammel familie ved navn Bao som hadde gjort mye rart. Vi så på en rekke fine æresbuer i stein. Disse var bygget for personer som hadde gjort store ting, noe som i kvinners tilfelle besto i å ikke forelske seg på nytte etter at mannen deres hadde dødd. Etter dette gikk turen videre til en hage full av fine små trær som jeg selv etter hvert lærte at het Bonsaitrær. Litt vandring mellom disse også gikk turen tilbake til byen og handling til turen til de Gule Fjellene i morgen. På turen tilbake til hotellet ble i kontaktet av en kineser som på kort tid lirte av seg hele sitt engelske vokabular, smilte bredt og gikk videre.

300311-andreas-5

Kinesisk såpeopera er vel det som kan sies om tiden som ble tilbrakt på hotellet i timene fram til middag. Magnus og Gunnar, som jeg deler rom med denne gange, falt fort dens fortryllelse og mens jeg skriver dette reisebrevet ligger de nå i hver sin seng drømmer seg inn i en verden av tvilsomme skuespillerprestasjoner. I morgen er det fottur, og siden dette er Kina er det sikkert flere trapper.

Hilsen Ola

Reisealbum 2011

Stappfull av tog

Etter fire innholdsrike dager i Beijing dro turen videre til Tunxi, altså bestod dagen idag av en 20 timers togtur. Diverse tidsfordriv ble igangsatt; soving (meget populær aktivitet), spilling, lesing og lytting til musikk. Noen av oss var også i det kreative hjørnet og igangsatte et rollespill.

290311-tog-2

Gunnar startet med å tegne kart over det som skulle være vår fantasiverden, hvor også handlingen skulle utspille seg. Per Martin bestemte over rollespillet og fortalte hele historien. Dette resulterte i en del urealistiske utfall på de valgene vi tok. Gunnar, Erling og Morten rottet seg sammen mot meg (Mordi, den transsexuelle amishen) med en gang, og klagde på at jeg ikke var seriøs nok. Til slutt, etter vi hadde spilt en liten stund, etterlot de meg i et brennende vertshus for å dø. Etter det dødde rollespillet litt ut og vi spiste mens Morten sov.  Silje så vi ikke noe til, for hun satt i senga si og spilte i 10 timer i strekk!

Tiril

Reisealbum 2011

I <3 BJ

img_0440

Idag, vår siste dag i Beijing, besøkte vi sommerpalasset, besøkte videregående nr 63, vandret i en random park og møtte master An igjen som underviste oss i kung fu i høst.

Dagen har med andre ord vært lang og innholdsrik som alle våre dager i Beijing. I sommerpalasset var det selvfølgelig en strøm med andre crazy turister som vi ble nedrent av like mye som irriterende selgere. Jeg har vel ikke et eneste bilde uten en Wilbur fra Tyskland eller en Gareth fra USA i tillegg til kinesisk motiv. Men mye folk og mye press er noe vi har vendt oss til for lenge siden. Sommerpalasset var det stedet der keiserfamilien slappet av og trakk seg tilbake i Qing-dynastiet. Sumin fortalte litt om den onde enkekeiserinnen Cixi før vi tittet inn i palassbygningene på alle de orientalske 1800-tallsmøblene og gikk i den lange korridoren.

Så dro vi til videregående nr 63 (nei, ikke nr 58 eller nr 16) for å leke med studentene der. Vi ble sittende i grupper og snakke engelsk med en klasse med 16-åringer før vi ble med ut og spilte basketball med dem. Dette var nok desidert et av høydepunktene for dagen. Det var som å være på en forvokst håpskole (som riktignok ikke trengte bistand i annet enn engelsk, men likevel:) ). Alle fikk små gaver; Tiril fikk en flott hjemmestrikka mobilkjole til å ha rundt halsen.

Så var det buss igjen til Jinshan-parken og vandre litt blant alle sypresstrærne og undre seg over kinesisk arkitektur mens vi gikk opp på en liten topp og beundret Den forbudte By i fugleperspektiv. Svært sted. Det var også en svær gullbuddha i et tempel som jeg ble veldig facsinert av; det er noe med at de er av gull. Jeg tror jeg har lest for mye Donald Duck eller noe, alt som er så gedigent og av gull er tiltrekkende… Synd vi ikke fikk lov å ta bilder. Det er én av ganske mange gullbuddhaer vi har møtt på vår vei i Kina.

Det var litt dødtid mellom parken og middagen med master An, så vi ble sluppet av på et sted med mange småbutikker. Det har med andre ord vært mye byvandring i dag også. Det neste høydepunktet ble så Peking-and med master An og kona. Man skal gjerne bestille litt andetilbehør i tillegg til anda, så vi gikk for andelever som vi prøvende smakte på først. Greit nok for min del. Da selve andekjøttet kom sammen med lefsene og stashet vi kunne blande det med, det ble det stor jubel. Jeg har bare en ting å si: NAM! Andeskinn smaker deilig smør:) Men det kom så mye mat på bordet at vi ikke klarte å spise opp. Selv etter at vi var mette kom det nye tallerkner. Deretter ble det bursdagskake til Ola 🙂 🙂 🙂 Hurraaa! Etter mye latter, bråk og skravling, var det tid for å ta gruppebilde og så dra tilbake til hostellet.

I morgen blir det utsjekking og togtur i 20 timer…. det kan bli interessant..

Linn

Reisealbum 2011

Den Kinesiske Mur og Shopping

20110327-img_0308

Det var en solfylt morgen en veldig trøtt kinaklasse sto opp kl. 0700, for å spise tidlig frokost for så å ta en liten buss med lite fotplass i 2 timer til den kinesiske mur. Og det var lange 2 timer… Det var klamt, varmt og trangt, som var med på å gjøre slik at bussturen varte i ganske mange flere enn 2 timer. Men når vi først var fremme, så klarte vi nesten ikke å vente med å gå i rundt 5 timer. På muren var det passe temperatur, men litt kaldt av og til på grunn av vinden som var der.

Når vi hadde gått i rundt en halvtime, times tid tenkte vi at det var tid å ta et bilde av nesten alle guttene i klassen og en ganske villig Haibiao, men ikke et hvilket som helst bilde… Et nakenbilde med ryggen til… med bare sekk på!

Etter bildet gikk vi av muren å gikk langs muren fordi deler av muren var sperret fordi det var militært område. Etter en liten stund kom vi til en liten gård der det bodde en mann som hadde lyst å selge oss øl og cola til oss, men vi takket nei. Men han hadde lyst at vi skulle reklamere for gården hans fordi deler av muren var stengt og at han hadde en bra rasteplass for folk som hadde lyst å gå på muren. Vi gikk litt til, og kom til en høy mur som muligens var den kinesiske mur, den hadde ikke noe trapper man kunne gå opp, så vi måtte klatre. Det var ingen enkel prosess, fordi det var mange løse mursteiner og dårlige grep på muren, men vi kom oss opp uten problemer.

Rett etter det kom vi til et vaktårn og spiste lønsj å koste oss. Så gikk vi litt til, kom til den plassen vi skulle gå ned muren i fra, og gikk ned til bussen som ventet på oss.

Så kjørte bussen oss tilbake til Beijing, og direkte til et klesmarket med mange etasjer der de solgte veldig mye klær, ting og tang, til den prisen man klarte å prute seg til. Der var det mange tafsete, masete og sinte selgere. Etter markedet gikk vi ut i bussen til avtalt tid og tok bussen tilbake til hostellet.

Henrik

Reisealbum 2011

Den lange ventedagen

Tidlig, tidlig på morgenen fikk vi en allsidig frokost. En kunne nesten kalle den en buffet. Bare noen få fikk det samme å spise. Noen fikk musli eller sandwich. Mens andre fikk french toast eller bacon, egg og pølse. Gustav fikk risgrøt pluss to pølser. Sumin startet med en gang et organiserings arbeid med frokosten og alle måtte si ifra hva de hadde lyst på til frokost. Etter alt det styret kom vi oss endelig avgårde. Da var klokken kvart over åtte.

260311-beijing_pm-2

I godt humør gikk vi til subway og tok toget til Maos musoleum og den forbudte by. Alle ville inn til Maos grav unntatt tre som sto og passet på ryggsekker og kameraer. I nesten to timer sto vi og ventet på at de skulle komme tilbake fra grav besøket. Det viste seg at køen var lengre enn forventet. Birgitte gav opp tidlig mens en annen ble nektet adgang pga at han hadde kameraet med seg. Etter at alle hadde kommet tilbake gikk vi videre til den forbudte by. Alle var nå litt lei av å stå i kø. Etter å ha gått igjennom de to ytre murene kom vi til hovedinngangen. Der gikk Sumin inn i en kø for å kjøpe billetter til oss. Så etter en halvtime med venting kom hun og da hadde hun kjøpt en fellesbillett. I samlet gjeng gikk vi til en ny mini kø. Vent litt! Det mangler enn. Hvor er Gustav??? Alle tumlet ut av køen og satte seg i en hippie sirkel mens Morten og Sumin gikk på leting etter Gustav. Ti min senere dukket han opp og vi kom oss inn i den forbudte by. Den var mye større enn det vi hadde trodd. Mye å gå ble det på oss. Utrolig mange bilder ble tatt og masse skvising i kø for å se inn i bygningene det og på oss. Så da vi endelig kom til bokvarteret i byen, forsvant også de fleste turister. Vi så på smykker, antikviteter og fine steiner før vi gikk ut bak i byen til den moderne byen. Derfra gikk en gruppe med sultne ulver til en fancy restaurant hvor vi fikk ganske god mat+gratis pomme frie. Alle var da slitne og trøtte.

Etter maten hadde folk fått litt av energien tilbake. Med mange drosjer kom vi oss til himmel tempelet hvor vi vandret rundt en time og på slutten måtte vi  igjen vente  for vi manglet en del av gruppen. Så tok vi toget til Beijing station. Der vandret vi igjennom antikvitets gaten før vi kom til den nye restauranten hvor vi fant ut at tofu ikke alltid lukter godt. Derfre gikk vi igjennom bygningen til Peking teater/opera. Operaen startet halv åtte og etter en akrobatisk forestilling var den ferdig klokken ni. Med taxi kom vi oss tilbake til hostelet og da kunne vi endelig slappe av og spille litt biljard og sitte i sofaen og ta det med ro før man gikk til sengs. : )

mvh

Ingrid

Reisealbum 2011

25.Mars-Den travle ferden til Beijing

I dag hadde vi formiddagen til egen disposisjon og vi kunne se oss rundt en siste gang i Xi’an før vi skulle reise videre. Det var en liten prosentdel som sto opp for å nyte finværet, mens jeg brukte tiden på min favorittaktivitet,soving! Da jeg og en god del fra klassen endelig fikk stått opp, dro vi for å spise en god lunsj på en resturant vi hadde vært på tidligere. Så satte vi oss på en buss på vei til flyplassen. Jeg vet ikke helt hva som skjedde med den gode tiden og det bedagelige tempoet men plutselig var vi veldig sent ute. Man skal helst sjekke inn en halvtime før avgang eller noe mens vi var vel mer rundt 15 minutter før. Vi måtte løpe av bussen i en vill fart og bare røske tak i det vi eide for å prøve å få sjekket inn. Heldigvis var flyplassen i Xi’an mye mer tålmodig enn det Gardemoen ofte bruker å være, så vi fikk slippe inn. Etter å ha sjekket inn bagasjen hadde vi hele 5 minutter igjen før flyet gikk 🙂 Vi kom fram til hovedstaden utpå ettermiddagen så det gjensto egentlig bare å sjekke inn på hostelet å spise middag. På hostelet møtte vi de første nordmennene på turen, som er en kunstnerklasse eller noe (iallefall skikkelig alternative!). Noen av oss har allerede glemt at det ikke fungerer å baksnakke høylydt på norsk når de faktisk forstår hva vi sier. Vi jentene er alle på ett rom mens guttene er spredt på to tror jeg. Blir interessant å se om vi greier å være 7 jenter som skal dele på et lite bad med en dusj i 3 dager 🙂

Silje

Reisealbum 2011

Dag 24, den andre dagen i Xi’an

240311-xian-4

Hei igjen dere, dette blir da mitt andre lesebrev, og mitt andre forsøk på å skrive en gjennomsnittlig god tekst. Dagen i dag begynte med en litt brå frokost for min del, ettersom at jeg ikke klarte å stå opp i tide, for å så få vite at vi skulle dra å se den berømte terrakottahæren.

Hæren som ble laget rundt 210 f.v.t, er kanskje en av de tingene jeg personlig har gledet meg mest til å se i Kina. Det er overveldende å se hvor mange figurer som har blitt funnet, men ikke minst er tanken på hvor mange som gjenstår å bli funnet, veldig spennende. Plassen er en stor arkeologisk lekeplass, og tanken på at vær eneste av ”soldatene” er forskjellige, er ganske slående. Noe som man dessverre ikke ser noe særlig tegn til lenger, er at alle enhetene en gang var dekket av sterke klare farger, som gjenspeiler hvor ressurssterk denne keiseren var.

Men nok om hæren. Noe som kanskje var like flott, var alle selgerne. Som noen sikkert har nevnt før, så er Kina en ganske stor prute nasjon. Så når selgerne til begynne med skal ha hundre kr for et sett med krigere, og du selvfølgelig nekter og de da går helt ned til sjue kr, så skjønner man at det kanskje ikke var så flott som man trodde i utgangspunktet. Dette er vel bare et tegn på at vi har fått noen drevne prutere i klassen, som mest sannsynelig vil få noen flotte kupp framover.

250311-xian-103

Etter en flott dag på utgravningsplassen, bar det tilbake til hostellet for litt avslapping. Før vi dro på en dumplingsbanket. Hvor vi, korrekt antrukket i trenings tøy og møkkete klær, ble servert dumplings av ymse slag. Det hele ble avsluttet av en flott forestiling fra Tang-dynastiet, hvor det var flere dansenumre og instrumentale stykker. Så nå takker jeg for meg, og ønsker dere en god leseopplevelse videre, når de andre overtar.

Per Martin

Reisealbum 2011

23.mars fra Chengdu til Xi’an

Dagen startet klokken 7, da vi måtte opp for å rekke et tidlig fly til Xian. Mange av oss var svært trøtte etter en litt sen kveld dagen i forveien. I Xian sjekket vi inn på Xiangzimen Youth Hostel, der ble vi presentert for en helt ny type seng, laget av mursten. I sengene måtte to og to ligge sammen, noe som testet intimgrensene til elevene. Ola og Olaf fikk spesielt merke dette, fordi de kun fikk utdelt en dyne, som de måtte dele på. I verste fall kan Ola legge seg på gulvet, der han faktisk trives veldig godt om natten.

På programmet idag stod vandring på den gamle bymuren, og besøk ved den store moskeen. Bymuren er 13,9 km lang, og omkranser bykjernen fullstendig. Den er laget av leire. Leire er seigt. Seigmenn er godt. Gunnar lika seigemenn!! Moskeen ble først påbegynt i år 742, i Tang-dynastiet, noe som gir den mer enn 1200 års historie.
Etter utvidelser i Song, Yuan, Ming og Qing dynastiene, har det gradvis utviklet seg til dagens kompleks av tårn og paviljonger. Moskeen hadde båder kinesiske og islamske arkitektoniske stiler. Veldig fint, om enn litt lite “moskeisk”.

230311-xian-7

Utenfor moskeen, i det muslimske kvarteret, fantes det ett stort marked med dill, dall, dull og doll. Selgerene var kanskje de mest pågående vi har hatt den glede av å handle med, til nå. Skandinavere virket å ha et rykte på seg for å ha en åpen lommebok, for selgerne på markedet begynte plutselig å snakke svensk til oss. Fysisk makt ble tatt i bruk, for at vi skulle kjøpe deres falske polo gensere og spisepinner. Jeg ble holdt i et stramt grep, og ble nektet å gå tomhendt fra en av butikkene, da jeg var på utkikk etter lommebok. Tilbake satt jeg med en lommebok, to sett med spisepinner, fem boksershorts, og to kortstokker med Iraks avgåtte regjering, med Saddam som spar ess. Jeg er veldig fornøyd med kjøpene. Kortstokken vil bli flittig brukt, mest på grunn av de elendige bildene av undersåttene til Saddam.

Middag spiste vi på egenhånd, og Andreas benyttet anledningen til å gå på McDonalds for fjerde dag på rad (skamme seg!) Jeg, Gunnar, Ola, Birgitte og Erling var på Pizzahut, hvor vi drakk deres fantastiske drinker, Pomegranate Juice og Blue Lagoon. Nam nam!

Vår kåte følgesvenn Vidar, fikk napp ved de varme kildene ved Emei-fjellene, og har nå forsvunnet. Vi ser han aldri igjen. Haibiao er også borte, og Sumin leder med dette troppen alene.

Dr. Hogback er kul.

Magnus

Reisealbum 2011

22. mars – Fridag i Chengdu & Dujiangyan

20110321-img_0237

Etter å ha kommet tilbake til Chengdu etter den harde turen på Emeishan hadde vi i dag en fridag, med valgfritt alternativt opplegg. Sammen med Vebjørn og ledet av Sumin sto jeg i dag litt tidlig opp og tok lokalbuss (som tok sin tid i den travle trafikken) til jernbanestasjonen og videre tog (etter en god del venting) til Dujiangyan, en by et stykke utenfor Chengdu, for å se på verdens eldste fungerende irrigasjonssystem, nesten 2500 år gammelt. Selve irrigasjonssystemet i Dujiangyan var veldig imponerende, og særlig var det interessant å lære om hvor omfattende utregninger som var gjort for å sørge for riktig vannmengde til de ulike elvene og for å forhindre oversvømmelse. Området rundt var også svært fint, med en rekke gamle templer og broer, men området hadde ikke helt kommet seg etter det omfattende jordskjelvet i 2008. Etter en stund i Dujiangyan tok vi toget tilbake til Chengdu, og kom tilbake til hostellet ca. halv fem.

Andre brukte heller dagen til å ta en siste tur til Chengdus sentrum, og en del hadde også spesielle ting de så etter; Gustav og Ingrid lette etter ny mobiltelefon, Olaf fikk kjøpt seg ny jakke, Per Martin ble nok en gang latterliggjort da han så etter sko med sin størrelse og mange brukte anledningen til å kjøpe seg blomsterpepper (med ulike planer om hva denne kunne brukes til) og andre krydder mens vi ennå var i Sichuan.

På kvelden møttes klassen igjen for å spise en siste felles middag med (mer eller mindre sterk)  sichuanesisk mat. Etter dette samles vi på terrassen på hostellet for å ta avskjed med Haibiao, som reiser til Hangzhou med et tidlig fly i morgen, men som vi forhåpentligvis ser igjen i Beijing, før vi pakker ferdig og gjør oss klare til å stå opp halv sju i morgen for å fortsette reisen, med fly, til Xi’an og det nordlige Kina.

Hilsen Erling

Reisealbum 2011

Adventura Kina på Emei-fjellet

Det var en gang, nok en gang, en kinaklasse på tur i det vakre Kina. Klassen våknet på det noenlunde vakre og flotte hotellet ved foten av det legendariske, sagnomsuste, vakre, fagre og høye Emei-fjellet. Det var en splittet forsamling som møtte opp i resepsjonen en tidlig søndagsmorgen. Noen gledet seg, men de fleste var litt, eller veldig skeptiske til den strabasiøse turen. Vi tok buss opp til base camp. Her ble vi møtt av bambusselgende eldre fruer, dette var sannsynligvis det smarteste innkjøpet så langt i Kina. Videre fortsatte den nå velutstyrte kinaklassen (hoho), med hver sin bambusstokk, bortsett fra noen få gjerrige nordmenn/kvinner (Linn).

20110320-img_0131

Olaf temmet en vill og raggete hund, og døpte den nye kompanjongen; Lurve!! Lurve var lojal og lydig, frem til den andre eller tredje stigningen, da var Lurve lei av utrente nordmenn. Etter langt om lenge kom vi frem til en skummelt og mørkt pass, med masse fryktinngytende apekatter. Fra hver side fosset det tusenvis av apekatter med det formålet å drepe eller spise velfødde nordmenn. De kinesiske fruene jaget klassen videre med høye skrik og skrål. Etter en lengre photoshoot gikk klassen videre opp de endeløse trappetrinnene. Timer senere ble været rufsete og klassen søkte tilflukt i et gammelt tempel/hostel. Her ble også den innkjøpte maten fortært. Per Martin var så ond at han prutet på det allerede billige vannet, som har blitt fraktet opp de glatte og smale trappene. Fy skam deg Per :@

20110320-img_0168

Etter pausen fortsatte turen videre i det tåkelagte landskapet. Uheldigvis sperret tåken for utsikten, slik den ofte gjør. Klassen ble fort splittet når det ble klart at noen hadde drukket mer Coca-Cola enn andre. Strekken i feltet ble ikke mindre av at været ble dårligere jo høyere opp vi kom. Langs veien var det flere butikker av varierende kvalitet. Det var flere i klassen som ble mer enn skuffet når de innså at Hard Wok Cafe ikke var det samme som Hard Rock Cafe, som er mer kjent i europeiske strøk. Etter hvert ble regnet erstattet med snø, og steintrappene ble dekket av et delikat is-lag. Flere i klassen fikk oppleve at joggesko og tynne turjakker ikke lenger var så effektivt. Trapper ble mer rutsjebaner og den milde brisen var ikke lenger så mild og koselig. Noen så det nødvendig å investere i brodder for å trasere de hardere partiene. MEN!!! De tøøøøøffffeeeesssttee lo hånlig av de kinesiske selgerne og pekte på sine trofaste sko og ytret; ” Zhe Ge hen Chao”, som i klartekst betyr  Disse er kjempesupre (eller noe sånn). Oi!!! Nå glemte jeg og nevne at vi hadde nok et episk møte med de lokale apene. Flere i klassen fikk føle vreden/matlysten (og ikke minst colalysten) til apene. Silje måtte slåss med en på sin egen størrelse for å redde sin forfrosne sekk fra den sikre ”død”.

Videre var det en litt lang og ganske kald tur videre til det like kalde ”hotellet”. Morten, Gunnar, Erling og en blødende Andreas nådde frem til noe som kun kunne være sivilisasjon. Bilspor på en våt grusparkeringsplass var et herlig syn for utslitte nordmenn. Hotellet er i grunn ikke verdt å nevne, annet at det var fryktelig kaldt, og at det var veldig kaldt, og at varmeteppene var mindre pålitelige og til slutt, det var ganske kaldt.

Slitne nordmenn våknet opp på et grisekaldt rom, klare til å bestige siste rest av Emei-fjellet. Den sagnomsuste Golden Summit, var en mindre krevende tur, med både taubane og horder av kinesiske turister. Den koselige tåken hadde ikke forlatt oss og hadde i grunn bare blitt verre. Det snødde også, som en ekstra bonus for snøvante nordmenn. På toppen var det en svær forgylt statue/tempel formet som en eller flere elefanter. MEN, dette var ikke toppen, bak var det et enda større tempel med ulike statuer av buddha-ishe skikkelser. MEN, dette var heller ikke toppen, bak det var det et enda kulere og større tempel. Dette var dog den faktiske Golden Summit. Her var det nok et tempel med en bjellebankende munk, fra spøk til revolver, det var veldig fint og stemningsfullt.

20110321-img_0215

Men folk frøs og vi reiste tilbake til hotellet ved Emei-shan landsbyen/byen. Glade og fornøyde elever kunne nå skryte over å ha gått i 10-11 timer, 4 mil og opp til 3077 moh. Veldig kuli. Takk for meg ^^

Skrevet, diktet og produsert av Andreas, med god hjelp av Silje!

Reisealbum 2011

Dag 19: Bading og Buddhaer

20110319-img_0086

Dagen i dag begynte noko tidleg, nærmare bestemt rundt klokka 8. Frukost stod på programmet, og nok ein gang var det snakk om kjedelig vestlig frukost med toast og bacon. Gler meg te farmorbolla med sjokoladepålegg og heilmjølk.

Continue Reading >>

18. Mars – Chengdu

20110318-img_0068

Frokosten i dag var den samme som alltid; Kalde egg, halvstekt bacon, appelsinsaft med fruktkjøtt og toast som enten var for lite eller for mye stekt. Bussen vi hadde leid for denne dagen, var heldigvis bedre enn den vi brukte for å kjøre fra flyplassen til hostellet. Hvilket blandt annet betyr at den ikke kjørte midt mellom kjørefeltene. Etter omtrent en times kjøring (de fleste sov under det meste av bussturen) kom vi fram til pandaforskningssenteret, som best kan beskrives som en zoologisk hage. Selv om det er flott å få denne opplevelesn, og få se at det blir gjort noe for dem, er det synd at disse fantastiske skapningene er redusert til turistattraksjoner for å redde arten fra utryddelse.

Continue Reading >>