Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Avslutning – foreldrehelg

Ja, da begynner vi å nærme oss slutten, dessverre. Vi begynte tilværelsen etter påskeferien med å forbrede et seminar som vi skulle ha for skolen,  den innebar masse info om turen og kina generelt. Dette ble gjennomført gjennom powerpoint og film. Det var et vellyket foredrag, som virket som de fleste hadde glede av.

I helga hadde vi foreldrehelg, hvor alle klassene hadde et innslag for foreldrene. Her ble de nye inntrodusert for de nye assisstentene; Nora, Andrej, Louise og Per Martin. Det var mange morrsome innslag, som de voksne satte pris på.

I dag var vi på rotsetvannet, og grillet og koset oss.

20110507-img_0054

Så nå gruer alle seg bare til at året tar slutt, og gjør så mye ut av det som er er igjen som vi kan. 😉

Bilder fra skoleåret 2010/2011

Nææææi! Æ vilj itj heim!

En forsvunnen hånddukke, en elev hos poilitistasjonen, syke elever, kalde elever, svindel på marked, to pengebøker som er forsvunnet. Og én fantastisk Sumin som holder alt sammen og fikser det meste. I seks uker har vi reist langt og opplevd utrolig mye. Siste endestasjon er Shanghai hvor vi har vært tre dager nå. De fleste har utnyttet tiden til å handle inn alt som ikke enda var handlet inn. Dresser, damedresser, kjoler, kamera og annen elektronikk har nok bidratt til flere overtrukkede kontoer.

shanghai-mandag-7

I dag har de som bestilte skreddersydde dresser og kjoler hentet disse på stoffmarkedet. Et par av kjolene måtte sys litt på, men etter litt om og men ble alle veldig fornøyde og vi endte opp som en riktig staselig gjeng til slutt. De som følte de hadde litt ekstra penger å bruke (Per Martin, Linn, Silje og Birgitte) tok like  gjerne magnet-levitasjonstoget til og fra flyplassen. Per Martin beskriver opplevelsen som helt fantastisk, spesielt det å kjenne toget ”ta av” fra plattformen. Å kjøre i 431 km/t synes han var veldig dritkult!

Så var det tid for det siste måltidet i Kina. Vi gikk til en restaurant ikke så langt fra hostellet og fikk en helt vanlig kinesisk middag. Men med fint pyntede gutter og god stemning rundt bordet ble det riktig så koselig. Resten av kvelden går nok med på å pakke og veie kofferter, som nok blir vanskelig for enkelte. Gunnar har i anledning flyturen kledd seg i to skjorter, en genser, et håndkle, en allværsjakke og en frakk. Det blir varmt og godt på flyplassen tenker jeg.

6 av 6 elever på rommet vårt mener i alle fall at kinaturen har vært fantastisk og storslått. Jeg tror nok at resten av klassen sier seg enig og takker hverandre for seks fabelaktige og magnifikante uker. Mye har vi å takke hverandre for, en flott klasse som fungerer sammen ypperlig, men mest av alt tror jeg mange vil takke Sumin. En chao-ren – supermenneske – som fikser og ordner alt det skal være. Om vi går opp Emei-fjellet, vandrer dagesvis i storbyer eller bestiller merkelig kinesisk mat, så er Sumin der alltid for oss med det lure smilet og en vittig, tørr kommentar. Likeså er vi utrolig glade for at Lao Miao kunne være med oss så lenge som han kunne, og at han ville være et par ekstra dager med oss i Beijing.

Så takk, alle sammen, for nå og for en storslått og ekstraordinær tur!

Morten

P.S. Andreas sier at de som ikke synes at turen var bra kan BRENNE OG SVI I HELVETTE!!!

Reisealbum 2011

Time for tea – nest siste dag i Shanghai

080411-shanghai-14

Nå er det bare TO dager igjen av vår lange, lange reise… det er veldig rart å tenke på. Derfor tenkte ikke jeg på det når jeg sto opp i dag. Jeg var heller fokusert på hva slags te jeg skulle ha med hjem til Norge. Vi dro nemlig til et kjøpesenter kun for tevarer. Det var te-ditt og kanne-datt i hver eneste hylle. Himmelfalne på hva vi skulle velge, kom Sumin oss til unnsetning og alle fikk hva de ville ha av slankete, sunn te, grønn te og kumøkkte. Jeg er glad i te, men ville ikke akkurat ha hele fanget tilsølt av det, som jeg fikk, takket være Morten. Men han sa unnskyld, da☺, og etter mye kaldt vann var det tid for å gå.

Så var det tur til kamerabutikk for noen, tur til Expo-utstillingen for andre eller til gamlebyen; alt etter hva man foretrakk og hvilke ærender man hadde. Selv dro jeg til stoffmarkedet (igjen! Tredje gangen jeg er der.) for å justere kjolen jeg har bestilt. Den blir så fin!!

Så var det middag og tur til brygga ved People`s Square for å ta inn den berømte Shanghai-skylinen i neonbelysningen. Det er noe helt annet enn å være i Norge, gitt. Noen av oss hadde lyst på en billig klipp før vi returnerer til vårt dyre fedreland, og jammen fant vi en funky salong etter litt gatevandring. Mot mitt hår var de litt…uortodokse. Ble alt i alt veldig fornøyd tross at alt av krøller og fall er borte. 39 spenn for vask og klipp, liksom. Andreas ble litt hippere enn det han foretrakk, og hipp får vi tro Gustav blir også med alle de hårrullene festet til skalpen. Enda er noen igjen i salongen, de skulle farge og krølle og styre, så vi ser dem nok ikke før i morgen tidlig. Da er det siste dagen. Så rart. Det er et liv som venter på meg hjemme som nesten er glemt. Og så mye å ta tak i. Æsj. Kan godt være bare litt lenger i Shanghai.

Linn

Reisealbum 2011

Museum, skyskraper og akrobatikk

Dagen i dag begynte med en litt kjedelig frokost, med lite utvalg, men i det minste mat de fleste liker. Shanghai er en av verdens største byer, og har naturlig nok mye å by på (foss foss). Vi besøkte det som skal være verdens nest høyeste bygning, nemlig Shanghai Financial Trading Centre, eller flaskeåpneren som den populært blir kalt. Skyskraperen hadde et veldig raskt heissystem, som ga elevene propper i ørene i det den steg mot skyene i et uvisst antall kilometer i timen. Det var gøy! På toppen fikk vi se Shanghai med panorama utsikt, og noen syntes det ble litt skummelt da de nærmet seg glassveggen som skilte dem og nesten 500 meter med fritt fall. Noen etasjer lenger ned, fikk noen av elevene en helt ny opplevelse hva angår kinesisk hygiene. Toalettene i skyskraperen gjorde nemlig jobben for deg, når du hadde gjort deg ferdig med ditt fornødne. Henrik beskriver vannspruten som ganske ubehagelig, men absolutt noe han kunne blitt vant til.

090411-shanghai-9

Vi var også på et byplanleggingsmuseum, som var veldig interessant og imponerende, og som sikkert Oslo kunne lært mye av. Vi fikk se mange modeller av byen ved natt og dag, som også var verdens største av sitt slag, samt flere modeller av flyplasser, t-baner, parkanlegg og alt det som en moderne by trenger

De elevene som ikke hadde muligheten til å dra til skredderen i går, eller som ikke fikk bestilt alt de hadde lyst på under gårsdagens besøk, tok turen i dag også. Nå har de aller fleste fra klassen enten en skreddersydd dress, frakk eller kjole til brøkdelen av prisen det ville kostet i Norge, og vi gleder oss veldig til å få se det endelige resultatet. Pengene forsvinner i et voldsomt tempo om dagen, og mange merker at turen begynner å gå mot slutten, og kjemper mot klokken for å få gjort unna alle de planlagte og de mer impulsive kjøpene.

På kvelden så vi et flott akrobatikk show, som inneholdt mye sjonglering med tallerkener, hatter, diabloer, og mennesker. Det mest spektakulære nummeret kom helt til sist da ikke en, men hele fem motorsyklister spinte rundt inne i en svær metallball. Vi satt bare å ventet på at de skulle kræsje inn i hverandre og forårsake en voldsom eksplosjon, men det skjedde heldigvis ikke.

I morgen skal vi bruke enda mer penger, det blir gøy!

Magnus

Reisealbum 2011

Har du mistet mamma´n din du da, stakkar…?

Det var en gang en liten jente, denne lille jenta het Tiril. Tiril hadde lyst til å gå en liten tur ut, og valgte å ta turen til det lokale markede. Når hun kom til markede fant hun en veldig fin top, når hun langt om lenge hadde kjøpt seg den, fant hun ut at de andre hadde gått fra henne. Hun begynte å lete etter de andre, men de var ingen steder å finne. Nå ble Tiril litt engstelig, for hun hadde ikke noen anelse om hvilken vei som førte tilbake til den trygge lune senga. Hun hadde værken med seg kontaktinfo, adressekort, bankkort eller pass. Og med sine begrensede kunnskaper i kinesisk, begynte Tiril en strabasiøs ferd for å finne veien tilbake. På denne ferden opplevede Tiril å bli ropt til av fremmede ungdommer, mennesker som skulte på henne og fortvilelsen med å føle seg fortapt. Når hun begynte å miste alt håp, kom hun over et hotel hvor noen kunne litt engelsk. En av de godhjertede annsatte der, valgte å følge Tiril til den nærmeste politistasjonen.

Når de kom til politistasjonen kom Tiril på navnet på hotellet, trodde hun, det viste seg at det var navnet på det gamle hotellet. Men med litt god snakk, og forklaring, klarte de å finne nr til Sumin og de fikk ringt til henne. Så da måtte Sumin og Morten, ta en tur til politiet, kl 23:30, fordi stakkars lille Tiril ikke klarte å finne veien hjem. Så nå har Tiril fått utdelt sit eget kompass, sånn at hun alltid kan finne veien tilbake, om hun skal gå seg vil.Men nok om Tiril´s tur i det lokale miljøet. I dag har vi ankomet Shanghai! Og for en dag vi har hat. Det hele begynte på med en tog tur på 45min, som kom opp i hele 353 km/t. Noe som er det raskeste jeg personlig har beveget meg på land, det så ut som om de som kjørte ved siden av i hundre, bare tuslet avgårde. Når vi så var framme i selve byen, bar det rett til hostellet, hvor vi fikk vasket klær uten at det koster over 150kr, for å så ta en tur ut på stoffmarkede. Her fikk flere av oss, tatt mål, for å få skreddersydde dresser og kjoler. Etter at alt dette var i boks, så dro vi til et ganske stor innendørs elektro “marked”. Hvor man fikk kjøpt ganske billigeprodukter, om man gadd å prute litt.

Men nå er jeg sliten og skal legge meg, etter en dusj, for å så stå opp til en mer innholdsrik dag i morgen.
Gleder meg!

Per Martin

Reisealbum 2011

« 1 of 2 »
« 1 of 2 »

Dag 38: Guten Tag, Frau Olsen!

Kinaklassen er som kjent i Kina. Kina ligger i Asia. Fenomenet som i Norge er kjent som “undervisning”, eksisterer også i Kina (eit land i Asia). Som nemnt i gårsdagens noko tvilsomme reisebrev, signert Herr Skretting, er vi for øyeblikket i Hangzhou. I dag formiddag var me på visitt hos Zhejiang University, som ligg her i byen. Da fortroppen kom ut av taxiane, og ut på plenen ved campus, vart me møtt av ein liten dude som heitte Tony.

070411-hangzhou-31

Han var 11 år. Og studerte matte, engelsk, fysikk og dataingeniør. På universitetsnivå. Mind Blown. Han snakka også bedre engelsk enn nokon andre kinesarar me har støtt på i Kina på vår fantastiske reise (mykje meir fantastisk enn den såkalte fantastiste reisen på NRK. Altså, da programmet e so dårlig. Derpfamilia på “eventyr”, med prepaid “urinnvånara” so “snakka” “ukjente” “språk”. Eg blir kvalm. Går da på TV endo? Viss da gjer da, ska me ikkje sjå da mens me ete pizza når eg komme heim!)

Continue Reading >>

Morgan Kaaaane var hans navn!!

hangzhou-4

Det var nok en gang en kinaklasse på tur i Kina. Den første fulle dagen i Hangzhou startet med en overraskende god frokost bestående av diverse bakverk. Videre reiste vi til West Lake, som er en kjempestor innsjø i midten av Hangzhou. Utrolig vakkert og lite folk til Kina å være, ganske greit for en gangs skyld. Turen rundt vannet ble gjennomført i en snasen “bil”, veldig turist, men i grunnen ok siden en tur rundt hadde tatt en evighet……. og forbi!!!!! Veldig fint, og veldig få folk for en gangs skyld. Årh… nå sitter jeg og skriver det som egentlig er ferdig siden dusteinternettet bestemte seg for å streike og slette mesteparten av mitt innlegg… bæsjebæsj. Uansett veldig fint, West Lake altså.

Videre reiste vi til silkegaten i Hangzhou og der skulle mange av oss kjøpe morgenkåpe. Noe vi gjorde. Andre kjøpte også andre kjekke ting, som sjal og tøfler. Noen av oss ble en smule leie av å traske rundt, så vi gikk på kinas mest eksklusive restaurant.

McDonalds :)) Veldig godt, billig og usunt… Og Godt.

070411-hangzhou-10

Så skulle vi ta taxi tilbake til hotellet, men det var så godt som umulig siden antall taxier ikke stemte så bra med byens 8 millioner innbyggere. Det endte opp med lokalbuss til den rimelige prisen; 1 yuan. Ved hjelp av Sumin kom vi oss trygt tilbake til hotellet.

Efter lengre enn langt og langt om lenge (elns) gikk vi å spiste kveldsmat på en fin restaurant. Bordet jeg satt på var nære ved å løse alle verdens problemer. Overbefolkning, Genmanipulering, Evolusjon, Space-Age, Belgian Blue og mangelen av originale pokemoner i Pókemon White. Nuvel da er jeg fertig.

Per Martin og Gunnar har forsvunnet.

Skrevet og diktet av Andreas Skretting

PS: Kan du (Ingunn eller Guttorm) sjekka om mormor og farmor har fått postkortet eg har sendt de?

(Daddy!!!! Thats not a dragon, thats a CHIIIINEEESEEE DRAAAGON!)

Reisealbum 2011

Dag 36 – Massacre and Bustour

nanjing-6

Dagen startet for min del at jeg tok en titt ut av vinduet og så det vakre sollyset treffe de kalde bygatene utenfor. Tidlig på morningen er ikke jeg akkurat 100 prosent, men det kjentes ut som det skulle være en fantastisk dag. Å våkne opp ved siden av min kjære er jo alltids et pluss seff. Det som vi skulle gjøre denne dagen var å besøke et museum, men jeg fikk ikke helt med meg hva det handla om (opps). Vi skulle ta lokaltransport bort dit, det viste seg å være museet for Nanjingmasakeren.

Litt bakgrunn : I 1937 bestemte japanerne å angripe det “svake” Kina. Kina som var under mye press fra verdensmaktene om kolonisering pga. den industrielle revolusjonen, dermed hadde de masseprodusert våpen og teknologi som overgikk kineserne. Siden de var under så mye press gikk japanerne til angrep på Shanghai og videre til Nanjing. Under massakeren døde det rundt 300000 og det ble meldt over 20000 voldtekt under tidsperioden.
Dette besøket var meget sterkt for meg og Jannicke. inntrykkene var utrolige og grusomme. Dette førte jo til at under lunsjen i 12 tida var ikke matlysten på topp for å si det sånn -.-

Etter å ha fylt hodet med ekle bilder og magen med mat var det på sin tid med en “good old fashioned” busstur 😛
Ikke spesielt mye skjedde under denne bussturen, you know the usual. Du sover, eter og pisser. men vi fikk se en helt syyyk stooooor innsjø. Når vi var framme i den vakre byen Hangzhou, var det en utrolig middag som ventet på oss. Vi fikk deretter lov til å gå på egenhånd der vi fant gågaten deluxe ^^

Så en deilig dag med mye innstryk. Dagens sitat: “Forgivable, but unforgetable” by John Rabe

Olaf Sandnes

Reisealbum 2011

Dag 35 – Fridag i Nanjing

p1120763-2

I dag fekk vi endelig en fridag. Fridager er sjeldne og få, og hvert sekund må nytest. I mitt tilfelle betydde det å vere oppe lenge natta i forveien, og sove lenge dagen etter (noe som irriterte en morgenfugl som heter Olaf). Olaf var oppe tidlig og utforska gatene rundt hotellet i en times tid før han kom tilbake med frukost til meg som var heilt fantastisk. “Grov” loff med peanøttsmør og jordbærsyltetøy står lett som nummer en for frukoster på kinaturen (selv om det resulterte i vond mage fordi det var FOR grovt og uvant).

Continue Reading >>

De første dagene i Nanjing

nanjing-2

I går tok vi buss fra Huangshan city til Nanjing. Turen tok i overkant av 5 timer med en stopp underveis. Bussen stoppet ved jernbanestasjonen. Tre av oss var heldig og fikk drosje tidlig mens resten måtte stå i taxikø (nesten en time). Dette var på grunn av sjåfør bytte (ved 5-6 tiden om ettermiddagen) og Qingming festivalen (kineserene får fri og mange reiser ut av byen, mye kaos pga dette).  Tre stykker ble kjørt til feil hotell, men fikk hjelp av en kineser som viste dem veien tilbake til saueflokken. Etter en kjapp innsjekking gikk vi til Fuzimiao (livligste shopping område) hvor vi fant en restaurant. Der spiste vi middag.

Pga av kaos på jernbanestasjonen (hele databasen var nede og Sumin fikk ikke kjøpe togbilletter til Hangzhou) fikk vi en halv dag fri. Til frokost spiste vi nudler som var kjøpt inn dagen før. Klokken 12:00 møtte vi opp i resepsjonen og gikk igjen til shoppingområdet hvor Sumin ledet oss til den berømte Pizza-hut. Noen småklagde mens resten var godt fornøyd over dette. Når vi kom dit måtte vi vente i 20 minutter på å få bord. Vi brukte tiden på å rusle rundt i shopping området og jeg gikk selv igjennom markedsområdet som var fokusert på sko, dameklær, musikk/film og kjæledyr som kaniner og noen få katter som var i mine øyne litt for mange i samme bur.

Etter at vi hadde spist mat og var gode og mette dro vi alle til Dr. Sun Yat-sen sitt mausoleum (med unntak av Silje som var blitt dårlig og tok taxi tilbake til hotellet). Sun Yat-Sen var grunnlegger av det nasjonalistiske partiet og den første som ville bli kvitt monarkiet. Han ville heller ikke at det skulle bli bygd et mausoleum for han ettersom dette ville kreve mange ressurser som han heller ville skulle gå til folket. Det var ikke før på 1950-tallet at det ble bygd et mausoleum. Mausoleumet var stort og bestod av noen svære trapper (noe som ble møtt med blandede følelser) som ledet opp til selve mausoleumet. Inngangen til mausoleumet var svært befolket og i likhet med Maos mausoleum var det et kø system uten stopp tilstede, dog køen var liten i sammenligning.

Etter Maosuleumet gikk turen til Ming dynastiets første gravplass og åndeveien. Selve graven var under bakken i hva Sumin kalte et underjordisk palass. Graven i seg selv har blitt plyndret flere ganger, senest av japanere under andre verdenskrig, det lille som var igjen etter de foregående plyndringene befinner mye seg i Japan.

Men selv om graven i seg selv har blitt plyndret består åndeveien i sin helhet. Åndeveien består av store steinstatuer av embedtsmenn og dyr samt kinesiske fabeldyr som er over 600 år gamle som er sagt å beskytte og overvåke gravstedet. Disse statuene er hele og står standhaftig den dag i dag.

Etter besøkene til mausoleumet og gravstedet tok vi den nye T-banen tilbake til hotellet og dro hver for oss.

Vebjørn

Reisealbum 2011

1.april – Vandring på De gule fjellene

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagen begynte fint med at at me sto opp halv 5 for å få med oss sol oppgongen. Ute va da mørkt og overskya og enkelte i klassen klarte ikkje å komma seg opp tidsnok og blei forlatt på hotellet. Eg(Birgitte), Ola, Per Martin, Andreas og Silje, blei sendt ut for å finna veien sjøl. Noke som gjekk ganske bra heilt te me kom te et punkt der noken andre i klassen hadde campa saman med andre ivrige kinesera som og hadde bestemt seg for å sjå soloppgongen.

Eg, Ola og Magnus bestemte oss for å gå vidare i håp om at kineserane foran oss visste veien, når Sumin og hadde komt opp stussa me veldig øve ka retning solo sku stå opp, og når me endelig hadde bestemt oss fant me ut at me såg i feil retning. Så ein god del av oss så allereie hadde satt oss te rette måtte prøva å få plass blant ivrige kinesera så hadde peiling(eventuelt flaks) og hadde stilt seg på rett plass. På utsiktspunktet der da va plass, va da tre i veien, så enkelte tok sjangsen klatra litt utfor gjerdet og satte seg ned der siden da va mindre trær i veien der. Etter å ha venta ei stund og sett at da lysna, konkluderte me med at me ikkje kom te å få sjå noke soloppgong. Og da hadde me for så vidt rett i, da litla me fekk sjå va dessverre bare ein liten åpning i sky laget der litt solllys kom gjennom. Noke så fekk kineserane te å gå i ekstase, med masse hyling og bråking. Etter den misslykka soloppgongen gjekk me tebake te hotellet, noken gjekk å la seg mens andre spiste frokost. Rundt klokko 8 fekk me veta at Xihai området (West sea) som me egentlig skulle gå i, va fortsatt stengt. Da blei derfor ein møkje kortare tur ned enn planlagt(for enkelte). Før me begynte på sjølve turen, gjekk me te noken utsiktspunkt/toppa der me kunne kjøpa kjærleiks hengelås. På vei ned(dvs oppover fortsatt) måtte me ty te mange pausa fordi ei turistgruppa med gamle kinserea(også kalt rød toppane, fordi di hadde rød caps) opptok utsiktsplassane. På kvar topp me va på, kunne me sjå bort på neste toppen, noko som både var positivt og negativt alt ettersom. Når me nærma oss lotus peak, bestemte noken i klassen for å ta den kjedelige veien ned(som Sumin kalte da) og ta taubanen. Mens fleirtallet av oss gjekk opp på toppen for så å gå ned te taubanen. På vei opp møtte me på mange gaulande kinesera så lette etter ekkoet i fjellet og rød toppane var fortsatt i veien. Sjokkerande nok, møtte me folk på vei ned fra toppen med stillett hæler + veska og solbriller og diverse anna ikkje-tur kler. Når me endelig hadde komt oss opp på den overbefolka toppen var meste parten klar for å gå ned. Da me ikkje heilt hadde forberedt oss på va at trappene ned va stup bratte, du kunne altså ikkje gå normalt ned. Alternativ gangen vart satt i gang, enten gjekk du i gakke stil(brei bent gange, navnet kom Per Martin på)eller sideveis  nedover.  For min del va da her eg begynte å få vondt i kneerne, mens stakkars Per Martin allereie ødelagt sine. Når me kom oss ned te taubanen, fekk me alternativene; ta taubanen eller gå ned(som var ca 1 time i føle Sumin å gå). Meste parten av oss tok taubanen… Utenom fjellgeito Ola, stabeiste Gunnar, Linn og mister positiv også kjent som Erling. Sumin tilstod til meg, Silje og Per Martin(på vei ned med taubanen) at da va første gong kinaklassen hadde gått så fort og at så mange hadde valgt å ta taubanen ned. Me konstanterte med at da sikkert va ein samanheng =)

Når me kom ned og møtte dei andre som hadde tatt taubanen før oss(altså ikkje vert på toppen), satt me oss ned for å venta på di andre som gjekk. Per Martin fikk selskap av ein gammal kinesera frå rød caps troppen, kort tid etter at me hadde satt oss ned. Han stinka røyk og sprit! Og me fekk veta frå di andre rød toppane at han hadde alltid vert berusa. Denne gamle karen blei veldig gla i Per Martin, og prøvde iherdig å kommunisera men var ikkje så altfor lett å forstå alltid ka han ville. Han blei veldig begeistra for Per Martin fordi han meinte at ansiktet hans ligna på da kinesiske tegnet for konge… Me andre såg derimot ikkje likheten. Per Martin blei og tafsa ganske møkje på ettekvart som tio gjekk og blei mindre og mindre glad over selskapet. Etter litt kom Ola ned, som hadde springt ned, og det tok ikkje lang tid før resten kom heller. Etter dette kunne me endelig setta oss på den 2 timers lange bussturen tebake te hostellet i Tunxi for å møte Maren, Morten og Tiril så ikkje kunne vær med på turen. No ska da bli deilig å slappa av og eg glede meg te 5 timers busstur i måro te Nanjing =)

Birgitte

Reisealbum 2011

31.mars – Vandring på De gule fjellene

paa_huangshan
Dagen starta med ein unormalt seriøs frokost, der stemningen var heller amper og nedtrykt. Etter frokost tok me ein 2 timars busstur te fjellet og begynte den lange turen opp trappene. På veien opp møtte me for øvrig mange som var på vei ned, noken bærte på håndkle og diverse fra hotellene på toppen andre var på vei opp med chips og andre ting til ein eller anna bod på veien. På vei opp møtte me og veldig mange trivelige kinesera så fortalte kor tungt turen var på kneerne. Andre ville heller ta bilde sammen med oss eller øva seg på engelsk kunnskapane sine.

Continue Reading >>