Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Kina – Midtens ekstremsport

Halla bloggen! Etter å ha spist middag med master an tok vi en tur til sommerpalasset neste dag :D, her ble vi med på morgengymnastikk og ble nok en gang ordentlig populær blant de andre besøkerne!

Morgengymnastikk med lokal folk
Vi ble populære blant de andre besøkerne

Noen litt mer populær enn andre.

Argyll fikk kalligrafi “Beautiful” på engelsk og kinesisk av en kineser

Etter å ha vandret litt rundt i det fine været gikk vi opp til selve palasset, det var en del trapper men vi overlevde. Vi så også masse forskjellige bygninger og statuer i nærheten som vi syntes var sikkelig stas.

I ettermidagen gikk vi for å spise middag, der vi fikk blant annet en hel kylling blant alt som kom på bordet. Thomas hadde sikkelig lyst til å spise kyllinghodet imens Juni virka ikke så imponert.

Juni: Thomas, spiser du kyllinghodet?

Om kvelden tok vi turen til the red theatre og så «chun yi, legend of kung fu» som var en kjempeopplevelse alene, alle stuntene og kung fuen de gjorde på scenen var ekte, de knuste blant annet steinblokker med hodet, metalbiter og la seg ned på sverd under forestillingen.

Neste dag sto vi opp ekstra tidlig for å gå på den kinesiske mur, der vi ble fortalt at det kom til å bli kalt ute, men i stedet ble det en ekstra varm norsk sommer. For å komme oss til muren måtte vi ta en buss til et lite stykke ut fra sentrum av Beijing, for og så gå opp ett fjell som førte til den gamle delen av muren.

På vei Den kinesiske mur

Det ingen fortalte oss var at hele veien var dekket med tornekratt lignende busker og andre trær. Sondre, som bestemte seg for å gå med shorts ble ikke spart og det ble ingen andre heller.

Muren var fantastisk men også mildt sagt skummel, det var flere ganger vi måtte mer eller mindre krype ned muren for å komme oss videre. Her var det også flere løse steiner og glatt vei. Det var veldig utfordrende, men alle kom seg ned uten skader, med mindre vi regner med tornekrattene.

På kvelden fikk vi muligheten til å gå til OL (parken) flere var utslitt men det var ikke Iver, Store Emma og Elinor! Etterpå fikk de også massage, som vi fikk vite etterpå 🙁

Neste dag gikk vi innom lama tempelet, konfucius tempelet også til silkemarkedet, vi prøvde å prute så godt som vi kunne. Deretter tok vi fly til Cheng Du!

Dette har vært en fin tur så langt gutta! Håper resten blir like fin.

Mali

« 1 of 2 »

KINA!!!

På mandag møttes mi endelig igjen for å reise til Kina, og etter 12 timer landa mi tirsdags morgen i Beijing <3 å mi gikk rett ut på eventyrer!

Himmels fredsplass

Først dro mi hen til Himmels fredsplass. Her fikk mi oppleve å være en attraksjon på en attraksjon. Alle ble spurt opptil flere ganger om mi kunne være med på bilder med asiatere. Mi fikk au se Mao Zedong sitt fantastiske portrett på porten på den Himmelske Fredsplass 
Så fikk mi prøvd oss på å spise på kinesisk vis, «en helt vanlig lunsj» – Sumin.

Vår første måltid – en helt vanlig lunsj

Neste på programmet var en tur til Himmelens tempel. Her fikk vi oppleve Sumin som turist guide, med 10-15min på å skikke på de forskjellige byggene. Men dette var overaskende alltid nok tid. Her fikk mi fikk sett mye fin arkitektur som solalteret og bønnehallen.

Etter en lang dag med lite søvn på flyet var alle klare å komme til hostellet, alle sov litt på bussen hen. Når vi endelig fikk rommene var det mange som sovna fort. Men vi måtte opp igjen etter en liten stund med pause for å få i oss litt middag! Her ble mi alle litt overaska når desserten kom midt i måltidet og ikkje på slutten. Senere på kvelden så mi lokalbefolkninga danse ude i en park rett med hostellet. De fleste var slidne etter en lang dag og sovna tidlig.

I dag, onsdag, var mi først en tur til den (ikke så veldig) forbudte by. Her brukte mi 3 timer, så rakk bare å se en liten bit. I begynnelsen var mi på samme rute som resten av turistene, og derfor ble tatt masse bilder av igjen. Heldigvis viste Sumin oss til boligområdet til familien på den indre delen. Det var en super gøy opplevelse å få sett mange av bygningene og gjenstandene. Mi fikk blant anna se mange av klokke gavene fra utlandet til kinesiske keisere fra 16-17 hundre tallet, de hadde masse fancy rundt de bare for en liten klokke. Når mi kom til utgangen gikk mi opp til Jinshan parken å så utover hele den forbudte byen. Dessverre var vi ikke for heldige med været, men smogen gjorde at det så mer mystisk ud.

Den forbudte by

Etter lunsj gikk mi i 1 time i Hutong gågate, mitt i et gammelt bolig området. Her var det mange turist butikker å gatekjøkken. her fikk mi prøvd oss litt på pruting, mi fikk også prøvd litt mat som kandiserte vil epler<3

Vi nyter noe nytt i Hutong gågata

På kvelden møtte mi på master An og Nora igjen <3 Mi gikk ud og spiste peking and. Det var veldig koselig å få møtt begge igjen, og alle var super fornøyde med anda 😀

Vi traff master An i Beijing

Dette har vert dager med masse gøy! Å mi gleder oss masse til resten av turen med vår BESTE klasse!

Fra klassens sødeste 树懒

« 1 of 2 »

Studieturvideo

Kort versjon

 Reisealbum 2018

Enden på reisen…TOKYO!!!

Konnichiwa godtfolk. Jordbær og Ris coming at you live. Etter en lang busstur, med litt for lite søvn på litt for mange folk, var vi endelig framme i Tokyo, vårt siste stopp. Det første spennende vi gjorde i Tokyo var felles frokost på McDonald´s. Ganske heftig. Deretter dro vi til en park for å se på mer kirsebærblomstring for å vente til at rushtrafikken i byen ble over og at vi kunne ta metro videre til hostelet, men de fleste sovna nesten på gresset istedenfor. Stakkars Haibiao måtte bli igjen på busstasjonen for å passe på bagasjen siden vi ikke kunne sjekke inn enda. Det ble en litt slitsom opplevelse på mange ettersom vi har fått mye mer bagasje enn da vi starta.

Så å si resten av Tokyo var til egen disposisjon. Akihabara sto høyt på lista til mange, så det ble en felles tur dit. Ikke akkurat norsk stemning der. Tegneserier, plastfigurer, stuepiker og alt mellom himmel og jord stappa inn i en fargerik og lys gate.

Akihabara, et sted der masse penger ble brukt.

Andre høydepunkter fra Tokyo inkluderer Tokyo Tower, Skytree, Ueno-parken, Tsukiji fiskemarked, Ginza og Tokyo fra vannet. Dyrecafeer ble også besøkt av kinaklasseelever. Katter, ugler, pinnsvin og otere har blitt klappet.

Et litt slitent pinnsvin. Vi vet dessverre ikke navnet på krabaten.

Selv om de fleste hadde trengt et par dager til, begynner vi å bli klare for hjemreise. Vi har kost oss masse på tur, men grovbrød trengs en gang i blant. 

« 1 of 2 »

Shanghai, Skreddere og Seier! – DEL 2

Dagen var kommet. Våre helter sto opp før hanen gal for å hente de rykende ferske dressene sine. Neida. De rullet ut av senga langt utpå formiddagen som de slaskene de er, det var jo fridag. (haloooo liksom). Men det betydde IKKE at dagen skulle bli innholdsfattig. Litt vann i fjeset, frokost i magen og med høye forventninger var guttene våre klare for å sette ut på nok et eventyr!

Hvem er den mystiske karen i vinduet?

Litt tidligere enn planlagt rullet “gutta krutt” inn på markedet med hevet hode og selvtillit (takket være forrige episodes seier – Les “Shanghai, Skreddere og Seier! – DEL 1“). Tid måtte drepes, så vi fant veien oppover i etasjene. Marcus Aurelius Augustus hadde en gave å ta hånd om, så resten fulgte for å se Pruteguden i aksjon. Det var et vakkert syn, og Sindre, Adrian og jeg måtte tørke vekk en tåre i øyekroken. Men vakrere skulle det bli!

Skreddersydd dress, skreddersydde briller og vri åtter er en god kombinasjon <3 

Klokken nærmet seg 17:00, og fortroppen bestående av Sindre og meg nærmet seg Harrison Taylor. Sindre hadde brillene på. I butikken sto et slagent kvinnemenneske. Smilet lignet ikke på det hun viste oss da vi nærmet oss sjappen et par dager tidligere. Traumene fra tidligere hadde tydelig gjort inntrykk. Raskt ble kvitteringene hostet opp av lomma slik at de kunne finne frem riktig dress. I samme øyeblikk ankom baktroppen, Marcus Aurelius Augustus, Montgomery Adrianus Tåfus og Sleepy Jon. Dressene skulle testes, og den neste nervepirrende timen bar preg av blod svette og tårer! (Ikke egentlig, men det høres kult ut).

Guttene bois melder om legendarisk god stemning i lugaren.

Få minutter senere var førstemann på vei inn i det alt for lite skifterommet (som jeg kommer tilbake til). Det var Sindre Rossing, også kjent som “Potetus” blandt sine nære venner, som var den heldige. Men til vår forbløffelse var det en annen man som kom ut et par minutter senere. Den blå dressen lyste opp rommet, og i kombinasjon med mannens råkjekkhet, fikk samtlige i butikken til å komme i buksene. Den mystiske mannen hadde SERIØS swag og klasse over seg. Da lyset dempet seg, fikk alle seg et lite sjokk.

De farligste av de farligste ute på dekk etter midnatt. Fra venstre; Marcus, Edvard og Sindre R. Mannen bak kameraet er Adrian. 

Mannen tok av seg brillene og vi så et kjent ansikt. Det var Sindre Rossing, men ikke den Sindre Rossing vi kjente. Denne versjonen strålte av selvtillit, sjarm, stil… Men høydepunktet var den  perfekte dressen. Den satt som prikken over i-en, som plommen i egget, som pandaen i bambusskogen, som laderen i mobilen, som… som… ja, som en skreddersydd dress! Tur etter tur fikk vi trengt oss inn i det knøttlille skapet og skiftet, raskere enn meg i senga. Ut kom den ene supermodellen etter den andre. Da vi kom til oss selv, begynte det. 

“Den er litt stram over ryggen” kom det fra Potetus. “Hvordan strammer man denne?” tøt det fra Aurelius. “Jeg kommer til å revne den hvis jeg settet meg ned” la Adrianus til. Jeg så i speilet. Det så ut som om skredderen hadde overvurdert bicepsstørrelsen min. Det må ha vært et hint. I alt kaoset kom den 146 år gamle skredderen med beroligende kommentarer. “Itss suppåust tu bi laik dat!”. Ekspertens ord sank sakte inn. Tja. Kanskje de skulle være sånn? Dresskunnskapene våre gikk ikke lengre enn det vi hadde lest på Google dagen før bestillingen. Sakte med sikkert så vi oss fornøyd og gjorde oss klare til å dra tilbake, en dress rikere. Selgerene derimot, var ikke like heldige. I skifterommet luktet det kølle. Seriøst. Ord kan ikke beskrive lukten. Alle guttene hadde tatt av seg skoene og sluppet løs sin onde tåfis i det knøttlille rommet. Lukten sitter nok fremdeles i veggene når neste års Kinaklasse finner veien til Shanghai. Territoriet var markert, og seiersherrene forlot slagmarken seirende nok en gang!

Marcus Aurelius Augustus (venstre) og Potetus (høyre) beskytter øynene mot det farlige månelyset midt på natta.

PS: Ryktene sier at en uidentifisert båt har funnet veien over til Japan. En lokal fisker skal ha skimtet 4 duster ute på dekk i måneskinnet rundt 01:00 på natten. Tullingene skal ha hatt på seg noen sinnsykt fine dresser, kanskje til og med skreddersydde hvis vi skal stole på fiskeren. I tillegg skal de ha vært iført solbriller til tross for at det var midt på natta. Men det er vel bare rykter 😉

Fire dager i Kyoto

Velkommen tilbake kjære lesere, til Kinaklassens siste destinasjon på vår lange og spennende reise. Til dere som har fulgt med helt fra begynnelsen av, så nærmer vi oss slutten, men vi må ikke ta sorgene på forskudd. Det er heldigvis mer å oppleve her i Japan!

Klassebilde i Fushimi Inari, Kyoto

Kyoto, som noen av dere vet, er en av de tidligere hovedstedene til Japan og blir i dag sett på som den kulturelle hovedstaden. Selve byen er en viktig del av Japans kulturelle historie. Den har noen av de eldste og viktigste monumentene som fremdeles påvirker dagens kulturelle Japan. Det er her kinaklassen befinner oss. Men først, hvordan kom vi hit? Hvis dere leste vårt siste innlegg av vår kjære Rosin, så vet dere at vi tok en båt fra Shanghai til Kobe. Denne to netters turen til Japan var en god mulighet for en sliten klasse til å slappe av litt. Vi ankom Kobe ca. 09.30 og her var vi klare for vår siste del av studieturen.

Båten kom frem Kobe-havnet

Etter passkontrollen så powerwalket vi til T-banene hvor en trøtt Adrian innså at han hadde glemt bagasjen sin og løp tilbake for å hente den. Vi ankom Kyoto på ettermiddagen der vi sjekket inn på Bird Hostel eller som Tarje liker å kalle det “BH”.

Tarje kaller hostellet “BH”.

Senere samme dag tok vi buss til Philosopher’s Road (哲学の道, Tetsugaku no michi) for å se på sakurablomstene visne og fly igjennom luften. Våren kom tidlig i år, men vi fikk det med oss. Det er noe av det vakreste jeg har sett og mange av oss kommer sikkert til å huske det en stund.

Det var fortsatt sakurablomsler langs Philosopher’s Road

Vårt neste stop var Nanzenji  som er et gammelt buddhistisk tempel fra 1200. Templet har blitt sett som det viktigste i Zen buddhismen. Vi tok en hvilepause etter spasserturen langs kanalen. Planen videre var at vi skulle ta lokalbuss til Gion den eldre delen av Kyoto. Fort fant vi ut at det var umulig å få hele klassen å komme dit samtidig med lokal transport. Det endte med at vi gikk i over 45 minutter til det eldste og mest kjente buddhistiske templet Kiyomizu-dera fra 778. Fint der og!

Dagen etter for vi til Arashiyama som er et populært sted for lokalbefolkning å bli vekk fra det hektiske bylivet. Vi vandret rundt i bygda, langs elven og gjennom bambusskogen. Vi fikk også se en fin hage med mengder med vakre azalia. Oppe på et lite fjell fikk vi se ganske langt i dalen. Det må bli særlig vakkert på høsten når alle bladene blir oransjerøde på hele fjellsiden.  Deretter reiste vi videre med lokalbuss til Kinkakuji (Golden Pavilion).

Våren er kommet i Arashiyama

Japanske blomster og norske jenter

Gulltempel. Wow. Dritkult liksom.

Vår tredje dag i Kyoto startet med frokost som vanlig og avreise klokken 09.00. Våre destinasjoner for dagen var Fushimi Inari Taisha. Et av Japans mest berømte shintoistiske templer med tusenvis med toriiporter. Klassen ankom Fushimi Inari shrine, men siden verken Tarje eller jeg kunne bli med så er det en del bilder som ble tatt når de andre var der.  

Edvard er høy. Punktum.

Ronja og Egil, klassens tredje par <3

Vårt siste gruppe stop var Nara (som Adrian kunne bli med på) som er mest kjent for sine tamme rådyr og verdens største bronsestatue av Buddha. Her ankom vi rundt 14.00 og med litt styr fra Sumin som ville finne kart til oss så gikk vi i 10 min til den første parken med de tamme rådyrene. Det var litt av et syn, rådyr som ikke løp sin vei med en gang de hørte den minste lyd. Nesten alle i klassen kjøpte kjeks for å mate disse dyrene, det kostet bare 150 bucks. Noe som var spesielt var at disse rådyrene bukket til deg hvis du hadde mat du ville gi dem eller hvis du bare bukket til dem selv.

Det var god kommunikasjon mellom Ingvild (klassens furry) og rådyr 

Etter litt mating og klapping av rådyrene, innså mange av oss at maten vi ga til rådyrene måtte ligge et sted og det var under skoene våre. Etter denne oppfatningen så gikk vi videre for å se Totaiji-templet der verdens største bronse Buddha befant seg.

Verdens største bronse Buddha i Todaiji-templet

Det første vi så var mange turister som tok bilde av bronse statuen. Vi fant veien rundt denne Buddhaen og på baksiden fant vi en lang kø av Japanere som skulle krabbe igjennom en søyle. Denne søylen kalte de ‘navnet på søylen’, og grunnen var at hvis de kunne krabbe igjennom så ville det gi disse menneskene livslang lykke. Her så vi litt på de som prøvde og de som klarte det. Etter litt fram og tilbake så bestemte Kaja og Rosin seg for å prøve å komme igjennom. De sto i kø ca. 10-15 min før det var deres tur. Det var Kaja som var først ut og hun kom seg lett igjennom, men når Rosin skulle prøve så slet han litt. Det var en Japaner som jobbet der og begynte å sparke beina hans for å få han gjennom. Dette likte ikke Rosin som ville komme seg igjennom selv. Etter litt strev så klarte han det også så det betyr at minst 2 i klassen vil ha et lykkelig liv, men det var før jeg hørte at Jon-Marius også hadde kommet seg igjennom så da er det hvert fall 3 stk. 

Vi hadde nå resten av dagen på oss til å gjøre det vi ville selv, men det første på menyen var lunsj. Jeg ble med Edvard, Marcus og Rosin for å finne et sted og det fant vi til slutt. Etter vi fikk i oss litt energi så gikk vi litt rundt i Nara og der fant vi sykler som vi kunne leie. Marcus og Rosin var veldig ivrige på å sykle litt rundt, men det var ikke Edvard og jeg så vi gikk tilbake til togstasjonen der vi møtte noen av jentene.

Når vi kom tilbake til Kyoto så splittet Adrian seg fra resten og gikk til Yodobashi som er et stort kjøpesenter ved siden av Kyoto stasjon. Her fant jeg litt gaver til de hjemme. Mange andre i klassen var også der. De hadde kjøpt litt alt. Det var Pokemonkort til Manga og figurer. Etter en full dag i Kyoto så var det på tide å dra tilbake til hostellet. Når jeg kom opp til rommet så ble jeg møt med mange trøtte ansikter og en veldig trøtt og sliten Sumin som måtte vente på alle for å dele ut morgendagens lunsjpenger.

Det kanskje ikke alle vet er at Adrian har bursdag den 3. april og da kan du gjette hvilken dag dette var. Etter en tur opp på rommet så gikk jeg ned og der satt det mange fra klassen, litt for mange tenkte jeg. Haibiao kom bort til meg og distraherte meg, og før jeg viste skjønte hva om skjedde så kom Egil med en kake og folk begynte å synge. 

Etter sang så fikk jeg faktisk en gave fra Egil og Veronica som hadde planlagt denne overaskelse i noen uker sa de. Det er noen bilder som forklarer det bedre en ord hvordan dert var. 

Gratulerer med dagen, Adrian!

Bursdagsgaver fra Egil og Veronica.

Det var vår tredje dag i Kyoto.

Vår fjerde dag i Kyoto startet tidlig som vanlig bortsett fra at vi hadde nesten hele dagen fri. det eneste vi måte møtte opp til var en te- seremoni. Da ble vi delt opp i grupper og fikk et tidspunkt vi skulle møte. Adrian og Egil skulle møte opp rundt 14.00 tiden, så vi bestemte oss for å dra til Kyoto stasjon og tilbake til Yodobashi. Her surret vi litt rundt og bestemt oss for å splitte litt opp for å se på det vi ville selv.

Etter en lunsjpause så møtte vi opp med Sumin og resten av vår gruppe for å dra til te-seremonien. Da vi ankom, ble vi møt av en mettet Haibiao som hadde vært med på alle de tidligere seremoniene, så han var ganske mett av te. Te-seremonien startet og mange prøvde å sitte på den japanske metoden (det å sitte på kne), men det viste seg å være en vanskelig oppgave som medførte mye smerte. Etter at alle hadde satt seg mer komfortabelt så fortalte Haibiao at Veronica og (en annen) hadde sittet på kne i hele 30 min og hadde satt en ny rekord for hvor lenge noen fra kinaklassen klarte å sitte på den japanske metoden. Dette kunne ikke Kaja, Helene T og Jon-Marius respektere så de skulle nå prøve å slå denne rekorden. Det eneste problemet var at det bare var i underkant av 20 min igjen av seremonien, men de satt resten av tiden på denne metoden. 

Så hva skjedde egentlig på denne te-seremonien? Det startet med at te- vertinnen kom og introduserte seg selv og forklarte hva vi skulle gjøre og hvorfor te-sermonier ble utført på denne måten. Etter en fremvisning og smak av ma-cha te så var det vår tur til å utføre denne seremonien. Det gikk veldig bra. Alle klarte det og fulgte prosedyren som de skulle. Etter seremonien var ferdig så var det noen som valgte å kjøpe den type sett som vi hadde brukt. En av dem var Egil og vertinnen vår hadde forklart at skjeen vi brukte for å føre over teen til koppen hadde sitt eget navn. Derfor bestemte Egil seg for å kalle skjeen sin for skrutrekk’ern. 

Te-seremoni

Vi prøvde å lage Macha i te-seremoni

Så nå var spørsmålet hva vi skulle bruke resten av dagen på. Vi bestemte oss for å dra tilbake til hostellet for å legge fra oss det vi hadde kjøpt og for å ta en liten dopause. På veien til hostellet så møte Egil og jeg på Håvard som var på vei til Mangamuseumet og da bestemte vi oss for å gjøre det samme etter pausen vår. Vi fant vår vei til museumet og vandret litt rundt der. Hvis du lurer på hvordan det var så var det et helt standar museum, men det som var spesielt var at du kunne lese mangaer akkurat som et bibliotek. Det var her vi så Håvard og Jon-Marius sitte å lese noen mangaer. Etter en rundtur av museumet så bestemte vi oss for å dra til Pokemon senteret. Dette var en liten butikk med mye forskjellige Pokemon ting, alt fra spill til bamser og godteri. Det var her igjen at vi møte Håvard og Jon-Marius og vi begynte å mistenke at de fulgte etter oss (men det var vi som alltid kom etter dem). Vi brukte litt tid her, men vi viste at det var et enda større Pokemon senter i Tokyo så det ble bare kjøpt noen småting. 

Nå hadde klokken blitt litt og vi bestemte oss alle for å dra tilbake til hostellet etter vi hadde spist, det var faktisk en lang tur med nattbuss vi fremdeles hadde foran oss. Etter en tur på Wendy’s (en amerikansk burgersjappe) så fant vi oss selv på hostellet. Vi hadde nå litt over en time på oss før vi skulle dra. 

Nå hadde timen godt og etter litt omorganisering fra noen i klassen som hadde vært å handlet mer den dagen så var vi klare for å dra fra Kyoto. Vi ankom bussterminalen via metro og avtok til Tokyo presis 22.00. Bussen var litt liten og trang for noen bortsett fra oss høye guttene i klassen som fikk nærmere første klasses setter fordi vi er høye gutter. Noen sov godt og lenge på bussen, men ikke alle gjorde det. Det er en historie for neste blogginnlegg.

Det var vår tid i Kyoto og vårt første eventyr i Japan. Selvom klassen merker at turen snart er ferdig og gleder seg til å komme tilbake til det gode og kalde Norge så nytter vi alle det siste vi har igjen. 

Dette var et innlegg som ble skrevet av Tarje og Adrian. Nå er det ikke lenge igjen før vi kommer hjem og vil savne denne opplevelsen vi har vært på i snart 6 uker. 

« 1 of 3 »

Double T-rouble breaking it down for you

Heyo! Thomassen og Thorkildsen AKA double T-rouble coming at you live from Shanghai etter en litt stressende første dag. Thorkildsen kan nå skryte på seg at han har gått på do 560 meter over bakken, passe vilt. Heisen opp til doen bevegde seg i 73,8 km/t. Thomassen var litt forkjølt og fikk derfor de villeste dottene i ørene hun noen gang har hatt.

Pluss; beste nettet på turen, ikke så gale utsikt, god kake. 

Minus; mistet en krone, det var litt av en nedtur. 


da doturen til Thorkildsen var ferdig landet vi på et sirkus der flere folk krøp ut av krukker, folk bøyer seg som de ikke har bein i kroppen og flyr rundt med skjerf. høyst imponerende! Thomassen satt med hjerte i halsen og Thorkildsen klappet som aldri før.

btw, Akvariet her var A-M-A-Z-I-N-G!

Shanghai er et metropolis av shopping og liv, og med mindre man prøver er det umulig å kjede seg her. Det passer perfekt, for vi har fått veldig mye tid på egenhånd her. Jeg, unge Thomassen, har brukt tiden min på mat, shopping og på å være klassisk turist. For alle som er gira på shopping generelt kan jeg definitivt anbefale Shanghai. Jeg fant blant annet en Disney butikk, og har aldri vært mer fornøyd. 

Jeg, den eldre Thorkildsen satt seg fast på et te-senter og kom seg egentlig ikke helt ut. gikk inn med en plan av å kanskje kjøpe en gave og smake på te en liten stund. endte opp med å bli der i 3-4 timer og brukte 1000 på te. Gikk in dagen etterpå med noen andre folk, fast bestemt på å ikke kjøpe mer te, endte opp med å kjøpe mer te……
og spiste en en hel pose snacks under te smaking og kjøpte 5 poser etterpå. 

Te smaking!

Et stykk fornøyd Thorkildsen!

Alt i alt dømmer double T-rouble Shanghai 10/10 will do it again! I morgen er siste kveld og måltid i Kina, så vi begynner å glede oss i spenning til Japan.

Double T-rouble signing out, sayonara peasants !

« 1 of 2 »

Shanghai, skreddere og seier! – DEL 1

Ni hao alle sammen 🙂 Its ya boi Edvard aka “Skinny P” out here poppin tags. Dagens blogginnlegg handler om en liten gruppe fra klassen som valgte å gå på jakt etter en skreddersydd dress i Shangahais bakgater.

Da gruppen entret bygningen ble vi møtt med flere engasjerte kinesere, ivrige etter å selge oss det beste av det beste. “Spechhial prais får ju mai frieend!” var ikke uvanlig å høre mens vi lumpet oss saaakte langs skredderbodene. Heldigvis, var vår guide, vår buddha, vår Gud; Mama Qiu med oss ved vår side, klar for å kjempe mot skreddernes sluhet. Men raskt fant vi oss stående alene i den skumle og ondskapsfulle bygningen, omringet av onde skreddere. Vi så oss rundt mens svette rant sakte nedover nakkene våre. Hva ville skje?

Skinny P (venstre) og Big PT (høyre) utenfor den utvalgte skredderen, Harrison Tailor. Tipp topp, tommel opp.

Usikre nærmet vi oss vår første bod, så oss omkring, følte på stoffet, sniffet inn den alt for kjente lukten av nysydd dress. Erfaringen bygget seg opp, og det samme gjorde selvtilliten etter som vi forhørte selgere om pris og stoffkvalitet. Raskt fant vi ut at det var oss; kundene, som hadde makten i vår hånd. Det var da vi nærmet oss den mest lovende boden, Harrison Taylor.

Rake i ryggen og med nerver av stål spaserte Jon-Marius aka “Sleepy Jon”, Adrian aka “Big Smoke”, Sindre R aka “Big PT”, Marcus aka “Lil Chui” og jeg, Edvard aka “Skinny P” rolig inn i den valgte butikken. Selgeren, en liten kinesisk dame, nevnte raskt prisen på det vi var ute etter, en 3-piece dress (bukse, jakke og vest). 700 yuan. Det var da Pruteguden Marcus brettet opp ermene og begynte på sitt skitne arbeid.

4 av 5 dresskrigere, stolte etter dagens innsats.

Marcus startet fornærmende lavt. Med harde trykk på kalkulatoren tastet han inn 500 og satte armene selvsikkert i kors over brystet. Rynkene på nesen til selgeren var tydelige; hun skjønte hun sto ovenfor en hard nøtt. Med nervøse fingre trykket hun inn 600 på kalkulatoren. Hah! Patetisk. Men Pruteguden viste nåde. 550 ble trykket inn på den skrøpelige kalkulatoren, denne gangen med enda større kraft. Damen hadde tapt. Et nervøst nikk fulgte. Slaget var vunnet for våre helter. Trodde de. 

Damen (venstre, daaahh), Marcus og Sindre R etter en vellykket prutekrig.

Etter 10 minutter med måling på alle mulige slags steder for å skaffe den ultimate dressen, oppsto det uro i paradis. En grådig misforståelse hadde hendt. Det viste seg at damen hadde ment bare jakke og bukse, ikke jakke bukse og vest. Lureri og bedrageri over en lav sko! Hun prøvde seg på en comeback og tasten inn 250 på kalkulatoren, noe som bragte totalen opp til 800, akkurat så mye alle de andre selgerene hadde prøvd å selge oss dresser for. Våre helter tok et raskt krisemøte for å diskutere sitt neste trekk.

Like etter ble 650 trykket inn fra vår side. Skredderdamen kontret med 750, og vi svarte lynraskt med 700. Desperat tilbød hun oss 730, men som sist fikk vi vår vilje, og 700 ble trykket inn nok en gang. Damen måtte da ta en rask prat med sjefsskreddern selv, men vi fikk gjennom vår beinharde vilje. Roen senket seg, målingen på mystiske steder (seriøst) fortsatte og kampen var vunnet, denne gangen for godt. Stemningen var i taket og alle så for seg de rykende ferske dressene vi skulle gå med til helgen. Alt som gjenstår er å prøve dressene på torsdag, og hente de på fredag hvis alt går etter planen. Sikkel samlet seg i munnvikene, og vi kunne gå fra skreddermarkedet med hevet hode. 

De skreddersydde/spesialtillpassede brillene til helgens antrekk. Det går rykter om å skaffe skreddersydde sko, undertøy og sokker. Ønsk oss lykke til.

Fred være med dere der hjemme i heimen. Edvard ut.

(To be continued) Les Del 2

 

Hangzhou City

Hei hei! De siste dagene har vi vært i Hangzhou. Etter en 4 timers busstur fra Huangshan, kom vi til Zijin’gang Campus av  Zhejiang universitetet. De har Kinas største kantine og der spiste vi lunsj.

Lunsj i Zhejiang Universitet

Vi fikk en liten omvisning  på skole området av noen frivillige elever. De viste oss hvor de internasjonale studenthyblene var, hvordan de så ut og noen av fasilitetene de har tilgjengelig. Så tok vi bussen videre til administrasjon bygget, der viserektoren  hadde en kjapp presentasjon om Hangzhou og Zhejiang universitet.Vi fikk vite litt om de forskjellige campusene skolen har, hvilke  linjer de har og hvordan vi kan søke på skolen. Turen gikk videre til skolen vitenskapsmuseum og Museumet dedikert til skolen historie. Guiden vår sang litt av skolesangen for oss også. Siste det av omvisningen gikk til parken som var på skolen område, gjess/gås, svarte svaner og masse små spurver

Besøket av Zhejiang Universitet

Omvisningen endte med et gruppebilde med guidene våre, vi sa farvel og tok bussen vår til hostellet.

gruppebilde med guidene våre

Tok en liten turn rundt West Lake, der møtte vi Haibiaos søster og fikk prøve litt vann kalligrafi.

Våren er kommet rundt West Lake i Hangzhou

Vi dro til Hangzhous berømte Silkegate og spiste en liten lunsj i nærheten. Vi tok T-banen til et kjøpesenter. Der fikk vi litt fritid til å gå i butikker, før vi møttes for en felles middag.

Hangzhou sitt lys show består av 700,000 LED på flere byggninger, det var en utrolig fin opplevelse. Det var veldig mange som kom å så på det.

Vi hadde et burdagsbesøk  for lille Veronica som ble 19 år den 24 mars!

Siste dagen her i Hangzhou har folk brukt til litt forskjellig, siden vi har hatt fritid hele dagen. 
Det var ukens blogg innlegg, hilsen Rikke og June 

P.S. Gratulerer med 20 års dagen, Helene! 

Gratulerer med dagen, jordbær!

« 1 of 2 »

Trapper, trapper og atter trapper

Heisann sveisann! Marcus og Andrea er bloggerne denne gangen B-) 

Her kommer oppdatering fra Tunxi og Huangshan (de gule fjellene). Vi ankom Tunxi med fly fra Guilin. Vi gikk bokstavelig talt fra tropevarme til Sibirkulde, melder -40,000 grader. 

På onsdagen delte vi klassen i to, de syke, som ble igjen, og de litt mindre syke (utenom Marcus som aldri blir syk og var jævlig gira på topptur). Før vi dro på den lange ferden opp de gule fjellene, stoppet vi innom en liten gammel landsby kalt Chengkan.  

Rapsblomster i Chengkan

Ronja og Marcus i sentrum av Chengkan

Tittei!

Deretter ankom vi de gule fjellene og gikk for det meste bare oppover (Emei all over <3). Etter en time havnet vi midt oppi winter wonderland.

Christina med en tribute til body&mind

bois in blue

1600 meter over havet kom vi fram til hotellet hvor vi ble møtt av steinharde senger og iskalde rom. Heldigvis (!) fikk vi hver vår private boblejakke, luksus altså. Selv med en hard natt i vente, la de fleste seg tidlig for å få med seg soloppgangen fra fjelltoppene. 

Klokken 0615

Etter soloppgangen måtte vi igjen dele klassen i to hvor de sterkeste ble igjen på fjellet for en 6 timers tur, mens de sykeste av de litt mindre syke tok gondolen ned. 

Survival of the fittest

De resterende 12

Shout-out til gutta til Adrian =)

Siden selve fjellbestigningen var gjort dagen før, var dagens tur mye roligere. Vi gikk fra utsiktspunkt til utsiktspunkt og tok oss god tid. 

Guttakrutt

I morgen går turen videre til Huangzhou, topptur over og ut!

« 1 of 2 »

Tap og vinn i Guilin

Heihei og velkommen til Egils arkade sidestory i Guilin.

Senga til Jonner´n kommer til å være varm i natt.

Så vi ankom Guilin for et par dager siden til det samme gamle hostelet vi forlot for håpskolen.

Vår fortelling begynte for nøyaktig to og en halv dager siden når jeg skulle ut for å kjøpe inn litt vann på butikken ved siden av og møtte på Adrian. Han fortalte til min overraskelse at det var en KFC i nærheten. Dit dro vi på sekundet med en uventet cameo fra Edvard.

Etterpå bestemte jeg meg for litt mer KFC, men endte opp med å slepe posen full av kylling gjennom gågatene i området. Der så jeg det. En liten arkade, faktisk to stykker nærmest vegg til vegg. Begge to spekket fulle av klomaskiner og bare klomaskiner. Jeg bestemte meg for å ta en liten titt på alt ståheiet som utspilte seg rundt de store metalkassene.

Jonner´n catcher dem alle

Det første stedet var pakket fulle av gorillaer som sto på rekke og rad med klørne på klomaskinspakene og knappene. Gryntingen sto til taket mens menn falt til bakken i forsøket på å vinne litt kos til kvinnfolket. Jeg bestemte meg for å ofre en hundrelapp for å se hva som var på gang. Maskinen slukte den fra mellom fingrene mine og jeg kunne sverge på at den rakte ut en tunge for å slikke dem. Ut spydde den i hvert fall mynter som beleilig nok passet til maskinene. 150 arkademynter. En mynt per forsøk. Og jeg vant. Igjen og igjen. Totalt sju ganger denne første turen. Eieren av stedet dukket opp til tider for å låse opp maskinene og flyttet på kosebamsene som gjorde det enklere for meg å vinne.

Arkaden du faktisk kan vinne på

Senere den samme kvelden returnerte jeg med forsterkninger. Gutta´boys Håvard og Jon-Marius A.K.A. Jonner´n. Denne gangen avga vi en visitt til begge arkadene. 200 spenn fra Håvard, 150 fra meg og 100 fra Jonner´n. Med myntene i hånd ble vi sluppet løs på maskinene som maskiner. De ansatte låste kontinuerlig opp og flyttet rundt på premiene til vi greide å klore dem ned i hølet. Om vi sto fast ville eieren, også kalt «The big boss», peke ut den optimale kloplasseringen eller gå så langt som å vinne kosebamsene for oss. Haugen av kosebamser vokste større og vi kom hjem med to sekker fulle.

To kosebamser posert med plushier

Dagen etter var en dag dedikert til kunsten. Vi begynte med å besøke en annen større arkade. Denne hadde enda flere klomaskiner i tillegg til forskjellige arkadespill, danskemaskiner, lufthockey, bowlingspill, osv. For denne arkaden hadde vi en hær bestående av gutta´boys, Ingvild, Rikke, June, Ronja, Veronica, Vilde, Malin, Christina, Helene/Mikal, Andrea og Kaja. Vi gjev løs på maskinene med alt vi hadde, men selv med enorme ressurser ble sånn ca. Tre kosebamser vunnet. Maskinene var rigget så det sang og de fleste forlot arkaden etter å ha surret rundt blakke. Håvard og Jonner´n inngikk slagsmål i streetfighter og en rekke andre spill. «Stedet bare manglet sjelen av en god arkade, noe vi krevde spesielt akkurat da.» – Egil

Flere av oss beveget oss dermed bortover til de andre mindre arkadene hvor Else og Nicholas gjorde sin opptred. Og der ble det vunnet hauger av nye premier. Tidligere på dagen hadde jeg funnet ut av systemet og fant ut at en kunne bytte til seg større premier for flere mindre. Da hadde jeg fått en Doraemon for to kosebamser. Denne gangen byttet jeg til meg seks kosebamser for en svær gulrotplushy. Else fant ut av det samme systemet og byttet til seg en LINE FRIENDS bjørn for seks kosebamser. Det var mye kos og alle hadde det moro til tross for litt frustrasjon. Likevel var det ingen som returnerte hjem tomhendt. På slutten av dagen kom jeg hjem med en tredje pose full av premier. Gutta´boys stashet hadde vokst seg større. Og vi var nå i besetning av de aller fleste forskjellige typer av premiene.

Men i dag var eventyret i Guilin over og morgenen etter skulle vi reise til Tunxi med fly. Gutta´boys hadde rett og slett ikke bagasjeplass til alle kosedyrene.

Pakkefasen er en ublid tid

En nødadopsjon for kosebamser ble satt på plass og vi delte ut til alle som hadde behov for litt ekstra varme om kveldene. Det som var til overs ble slept tilbake til arkaden og byttet til en «større» mer kompakt premie i form av en frosk med hatt. Det ble også et nødbytte av gulroten til en LINE FRIENDS bjørn lik den Else vant. Frosken ble adoptert av Helene O. Og da satt vi igjen med bare det vi skulle beholde selv.

Gulrot for en bjørn

Da er vi klare for Tunxi!

Din kompis Egil gjør seg klar for leggetid nå.

Håpskolen, Risterrasseeenenene og Guilin <3

Hey hoes and bros. Its ya boi Edvard and ya gurl Kaja back at ya with another blog post bitches. 

Første tema i dette legendariske blogginnlegget er fortsettelse på Håpskolen og våre vidunderlige eventyr på den lille skolen. Dag 1 bar preg av kaos, tullball og ALT for lite planlagt program. Det ble kukevibes, lek og anarki over en lav sko. Det var sikkert en lettelse da klokken ringte 12:00 – lunsj <3. Lærerene hadde stelt i stand pommes frites, noodler, kjøttboller og masse annet til vår nytelse. Før dagen var over skulle hver klasse fremføre noe de hadde forberedt. Kinaklassen var naturligvis ikke klar på noen som helst måte. Kriseløsningen ble bordsangen “Til ungdommen” av Nordahl Grieg og Kaptein Sabeltannsangen. Det gikk seffern dritbra. 

Continue Reading >>