Velkommen tilbake kjære lesere, til Kinaklassens siste destinasjon på vår lange og spennende reise. Til dere som har fulgt med helt fra begynnelsen av, så nærmer vi oss slutten, men vi må ikke ta sorgene på forskudd. Det er heldigvis mer å oppleve her i Japan!
Klassebilde i Fushimi Inari, Kyoto
Kyoto, som noen av dere vet, er en av de tidligere hovedstedene til Japan og blir i dag sett på som den kulturelle hovedstaden. Selve byen er en viktig del av Japans kulturelle historie. Den har noen av de eldste og viktigste monumentene som fremdeles påvirker dagens kulturelle Japan. Det er her kinaklassen befinner oss. Men først, hvordan kom vi hit? Hvis dere leste vårt siste innlegg av vår kjære Rosin, så vet dere at vi tok en båt fra Shanghai til Kobe. Denne to netters turen til Japan var en god mulighet for en sliten klasse til å slappe av litt. Vi ankom Kobe ca. 09.30 og her var vi klare for vår siste del av studieturen.
Båten kom frem Kobe-havnet
Etter passkontrollen så powerwalket vi til T-banene hvor en trøtt Adrian innså at han hadde glemt bagasjen sin og løp tilbake for å hente den. Vi ankom Kyoto på ettermiddagen der vi sjekket inn på Bird Hostel eller som Tarje liker å kalle det “BH”.
Tarje kaller hostellet “BH”.
Senere samme dag tok vi buss til Philosopher’s Road (哲学の道, Tetsugaku no michi) for å se på sakurablomstene visne og fly igjennom luften. Våren kom tidlig i år, men vi fikk det med oss. Det er noe av det vakreste jeg har sett og mange av oss kommer sikkert til å huske det en stund.
Det var fortsatt sakurablomsler langs Philosopher’s Road
Vårt neste stop var Nanzenji som er et gammelt buddhistisk tempel fra 1200. Templet har blitt sett som det viktigste i Zen buddhismen. Vi tok en hvilepause etter spasserturen langs kanalen. Planen videre var at vi skulle ta lokalbuss til Gion den eldre delen av Kyoto. Fort fant vi ut at det var umulig å få hele klassen å komme dit samtidig med lokal transport. Det endte med at vi gikk i over 45 minutter til det eldste og mest kjente buddhistiske templet Kiyomizu-dera fra 778. Fint der og!
Dagen etter for vi til Arashiyama som er et populært sted for lokalbefolkning å bli vekk fra det hektiske bylivet. Vi vandret rundt i bygda, langs elven og gjennom bambusskogen. Vi fikk også se en fin hage med mengder med vakre azalia. Oppe på et lite fjell fikk vi se ganske langt i dalen. Det må bli særlig vakkert på høsten når alle bladene blir oransjerøde på hele fjellsiden. Deretter reiste vi videre med lokalbuss til Kinkakuji (Golden Pavilion).
Våren er kommet i Arashiyama
Japanske blomster og norske jenter
Gulltempel. Wow. Dritkult liksom.
Vår tredje dag i Kyoto startet med frokost som vanlig og avreise klokken 09.00. Våre destinasjoner for dagen var Fushimi Inari Taisha. Et av Japans mest berømte shintoistiske templer med tusenvis med toriiporter. Klassen ankom Fushimi Inari shrine, men siden verken Tarje eller jeg kunne bli med så er det en del bilder som ble tatt når de andre var der.
Edvard er høy. Punktum.
Ronja og Egil, klassens tredje par <3
Vårt siste gruppe stop var Nara (som Adrian kunne bli med på) som er mest kjent for sine tamme rådyr og verdens største bronsestatue av Buddha. Her ankom vi rundt 14.00 og med litt styr fra Sumin som ville finne kart til oss så gikk vi i 10 min til den første parken med de tamme rådyrene. Det var litt av et syn, rådyr som ikke løp sin vei med en gang de hørte den minste lyd. Nesten alle i klassen kjøpte kjeks for å mate disse dyrene, det kostet bare 150 bucks. Noe som var spesielt var at disse rådyrene bukket til deg hvis du hadde mat du ville gi dem eller hvis du bare bukket til dem selv.
Det var god kommunikasjon mellom Ingvild (klassens furry) og rådyr
Etter litt mating og klapping av rådyrene, innså mange av oss at maten vi ga til rådyrene måtte ligge et sted og det var under skoene våre. Etter denne oppfatningen så gikk vi videre for å se Totaiji-templet der verdens største bronse Buddha befant seg.
Verdens største bronse Buddha i Todaiji-templet
Det første vi så var mange turister som tok bilde av bronse statuen. Vi fant veien rundt denne Buddhaen og på baksiden fant vi en lang kø av Japanere som skulle krabbe igjennom en søyle. Denne søylen kalte de ‘navnet på søylen’, og grunnen var at hvis de kunne krabbe igjennom så ville det gi disse menneskene livslang lykke. Her så vi litt på de som prøvde og de som klarte det. Etter litt fram og tilbake så bestemte Kaja og Rosin seg for å prøve å komme igjennom. De sto i kø ca. 10-15 min før det var deres tur. Det var Kaja som var først ut og hun kom seg lett igjennom, men når Rosin skulle prøve så slet han litt. Det var en Japaner som jobbet der og begynte å sparke beina hans for å få han gjennom. Dette likte ikke Rosin som ville komme seg igjennom selv. Etter litt strev så klarte han det også så det betyr at minst 2 i klassen vil ha et lykkelig liv, men det var før jeg hørte at Jon-Marius også hadde kommet seg igjennom så da er det hvert fall 3 stk.
Vi hadde nå resten av dagen på oss til å gjøre det vi ville selv, men det første på menyen var lunsj. Jeg ble med Edvard, Marcus og Rosin for å finne et sted og det fant vi til slutt. Etter vi fikk i oss litt energi så gikk vi litt rundt i Nara og der fant vi sykler som vi kunne leie. Marcus og Rosin var veldig ivrige på å sykle litt rundt, men det var ikke Edvard og jeg så vi gikk tilbake til togstasjonen der vi møtte noen av jentene.
Når vi kom tilbake til Kyoto så splittet Adrian seg fra resten og gikk til Yodobashi som er et stort kjøpesenter ved siden av Kyoto stasjon. Her fant jeg litt gaver til de hjemme. Mange andre i klassen var også der. De hadde kjøpt litt alt. Det var Pokemonkort til Manga og figurer. Etter en full dag i Kyoto så var det på tide å dra tilbake til hostellet. Når jeg kom opp til rommet så ble jeg møt med mange trøtte ansikter og en veldig trøtt og sliten Sumin som måtte vente på alle for å dele ut morgendagens lunsjpenger.
Det kanskje ikke alle vet er at Adrian har bursdag den 3. april og da kan du gjette hvilken dag dette var. Etter en tur opp på rommet så gikk jeg ned og der satt det mange fra klassen, litt for mange tenkte jeg. Haibiao kom bort til meg og distraherte meg, og før jeg viste skjønte hva om skjedde så kom Egil med en kake og folk begynte å synge.
Etter sang så fikk jeg faktisk en gave fra Egil og Veronica som hadde planlagt denne overaskelse i noen uker sa de. Det er noen bilder som forklarer det bedre en ord hvordan dert var.
Gratulerer med dagen, Adrian!
Bursdagsgaver fra Egil og Veronica.
Det var vår tredje dag i Kyoto.
Vår fjerde dag i Kyoto startet tidlig som vanlig bortsett fra at vi hadde nesten hele dagen fri. det eneste vi måte møtte opp til var en te- seremoni. Da ble vi delt opp i grupper og fikk et tidspunkt vi skulle møte. Adrian og Egil skulle møte opp rundt 14.00 tiden, så vi bestemte oss for å dra til Kyoto stasjon og tilbake til Yodobashi. Her surret vi litt rundt og bestemt oss for å splitte litt opp for å se på det vi ville selv.
Etter en lunsjpause så møtte vi opp med Sumin og resten av vår gruppe for å dra til te-seremonien. Da vi ankom, ble vi møt av en mettet Haibiao som hadde vært med på alle de tidligere seremoniene, så han var ganske mett av te. Te-seremonien startet og mange prøvde å sitte på den japanske metoden (det å sitte på kne), men det viste seg å være en vanskelig oppgave som medførte mye smerte. Etter at alle hadde satt seg mer komfortabelt så fortalte Haibiao at Veronica og (en annen) hadde sittet på kne i hele 30 min og hadde satt en ny rekord for hvor lenge noen fra kinaklassen klarte å sitte på den japanske metoden. Dette kunne ikke Kaja, Helene T og Jon-Marius respektere så de skulle nå prøve å slå denne rekorden. Det eneste problemet var at det bare var i underkant av 20 min igjen av seremonien, men de satt resten av tiden på denne metoden.
Så hva skjedde egentlig på denne te-seremonien? Det startet med at te- vertinnen kom og introduserte seg selv og forklarte hva vi skulle gjøre og hvorfor te-sermonier ble utført på denne måten. Etter en fremvisning og smak av ma-cha te så var det vår tur til å utføre denne seremonien. Det gikk veldig bra. Alle klarte det og fulgte prosedyren som de skulle. Etter seremonien var ferdig så var det noen som valgte å kjøpe den type sett som vi hadde brukt. En av dem var Egil og vertinnen vår hadde forklart at skjeen vi brukte for å føre over teen til koppen hadde sitt eget navn. Derfor bestemte Egil seg for å kalle skjeen sin for skrutrekk’ern.
Te-seremoni
Vi prøvde å lage Macha i te-seremoni
Så nå var spørsmålet hva vi skulle bruke resten av dagen på. Vi bestemte oss for å dra tilbake til hostellet for å legge fra oss det vi hadde kjøpt og for å ta en liten dopause. På veien til hostellet så møte Egil og jeg på Håvard som var på vei til Mangamuseumet og da bestemte vi oss for å gjøre det samme etter pausen vår. Vi fant vår vei til museumet og vandret litt rundt der. Hvis du lurer på hvordan det var så var det et helt standar museum, men det som var spesielt var at du kunne lese mangaer akkurat som et bibliotek. Det var her vi så Håvard og Jon-Marius sitte å lese noen mangaer. Etter en rundtur av museumet så bestemte vi oss for å dra til Pokemon senteret. Dette var en liten butikk med mye forskjellige Pokemon ting, alt fra spill til bamser og godteri. Det var her igjen at vi møte Håvard og Jon-Marius og vi begynte å mistenke at de fulgte etter oss (men det var vi som alltid kom etter dem). Vi brukte litt tid her, men vi viste at det var et enda større Pokemon senter i Tokyo så det ble bare kjøpt noen småting.
Nå hadde klokken blitt litt og vi bestemte oss alle for å dra tilbake til hostellet etter vi hadde spist, det var faktisk en lang tur med nattbuss vi fremdeles hadde foran oss. Etter en tur på Wendy’s (en amerikansk burgersjappe) så fant vi oss selv på hostellet. Vi hadde nå litt over en time på oss før vi skulle dra.
Nå hadde timen godt og etter litt omorganisering fra noen i klassen som hadde vært å handlet mer den dagen så var vi klare for å dra fra Kyoto. Vi ankom bussterminalen via metro og avtok til Tokyo presis 22.00. Bussen var litt liten og trang for noen bortsett fra oss høye guttene i klassen som fikk nærmere første klasses setter fordi vi er høye gutter. Noen sov godt og lenge på bussen, men ikke alle gjorde det. Det er en historie for neste blogginnlegg.
Det var vår tid i Kyoto og vårt første eventyr i Japan. Selvom klassen merker at turen snart er ferdig og gleder seg til å komme tilbake til det gode og kalde Norge så nytter vi alle det siste vi har igjen.
Dette var et innlegg som ble skrevet av Tarje og Adrian. Nå er det ikke lenge igjen før vi kommer hjem og vil savne denne opplevelsen vi har vært på i snart 6 uker.
