Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Skattene på sjørøverøya

Heihei! Mitt navn er Anna og denne uka er det jeg som har fått æren av å fortelle om hva vi holder på med i Kina-klassen for tiden. Jeg er en 19 år gammel jente fra en vakker halvøy i Oslofjorden, en halvtimes båttur unna hovedstaden, (nemlig Nesodden), tidligere Steinerskole-elev, tennisspiller og sist, men ikke minst: En av klassens fire “kinesere”, født i terrakotta-hærens by Xi’an i Shaanxi-provinsen i det nordlige Kina, og adoptert til Norge som ettåring. På bildet under her ser dere meg og Ørstas vakre fjellnatur fra en av de mange turene vi har foretatt oss i nærområdene rundt skolen. En spennende og innholdsrik uke har passert, og å skrive er en av de tingene jeg liker å bruke tiden min på, så dere er nok stuck med meg her for en stund…

Å smile når man er på tur i Ørstafjellene en solskinnsdag er ikke så vanskelig!

Uka startet med en interessant morgensamling, der vår lærer Sumin snakket litt om et viktig menneske, en kinesisk akademiker, filosof og diplomat ved navn Peng Chun Chang (1892-1957) som var en av Kinas representanter i FNs økonomiske og sosiale råd og FNs kommisjon for menneskerettighetene. Han deltok i utformingen av Menneskerettighetserklæringen og brakte den store Konfucius’ tanker til FN. Det blir nok ikke siste gangen vi hører om Konfucius, ettersom han er en svært viktig skikkelse i Kinas historie og har hatt avgjørende kulturhistorisk betydning og innflytelse på det kinesiske samfunnet.

Deretter gikk mandagen sin gang, med valgfag etter ulike interesser. Etter lunsj var det tid for en liten språktest, (heldigvis uten karakterer) for å sjekke hvor mye vi har fått med oss av de første ukene med Haibiaos språkundervisning. Det kinesiske språket er vanskelig og veldig fjernt fra de språkene vi kjenner fra før, men øvelse gjør etter hvert mester…? Personlig merker jeg allerede at jeg har lært en del, og “testen” gikk tross alt mye bedre enn forventet for mange av oss. Så det lover foreløpig godt for de videre språktimene vi har foran oss.

Tirsdag morgen fikk vi alle utvidet Afrika-kunnskapene våre med et langt og informativt foredrag om Kenya under morgensamlingen av to av klassens elever som har besøkt landet. Videre fulgte en time, hvor vi først fikk en innføring i teens lange historie og de mange ulike te-sortene Kina har å by på, gjennom forberedte foredrag av medelever. Deretter fikk vi luftet mange filosofiske, moralske og eksistensielle spørsmål og problemstillinger gjennom Sumins foredrag om Laozi og taoismen. Etter lunsj ble klassen delt i to, den ene gruppen gikk videre med språkundervisning, mens den andre gruppen fikk bryne seg på kinesisk sjakk. Ikke bare var det en utfordring å spille selve sjakkspillet, men her gjaldt det også å holde hodet kaldt for å huske om de ulike tegnene på brikkene betød general, hest, livvakt eller soldater…

Onsdag morgen var det tid for gymtime, og alle stilte opp i treningsklær og relativt godt humør. Timen var godt forberedt av to av elevene i klassen, med leker og ulike typer konkurranser vi skulle gjennomføre. Alle gikk i gang med konkurransen, men lite visste vi om det som ventet oss… Dette skulle ikke bli noen vanlig konkurranse der alle konkurrerte som likeverdige deltakere. Det tok ikke lang tid før et lag lå langt foran de andre, hva gjaldt både poengsum og popularitet hos dommerne, mens de to andre lagene, (i tillegg til å tape konkurransen) fikk en rekke urettferdige forbud som var svært ugunstige for å kunne sanke videre poeng i lekene. Det viste seg på slutten av timen at dette var et slags sosialt (og psykologisk?) eksperiment, nøye planlagt på forhånd av konkurransens dommere. Det var planlagt hvem som skulle få flest poeng, og dermed bli oppmuntret til å tro at de faktisk presterte bedre enn resten, og det var også planlagt hvem som skulle ligge nederst på rankingen, og dermed gradvis miste motivasjonen til å fortsette å prøve. De ulike lagenes sammensetning var også planlagt på forhånd, slik at noen lag skulle fungere godt og andre ikke. Ganske opplagt hva som ville skje psykisk med de ulike lagene, men likevel vanskelig å gjennomskue når man står midt i det! En interessant og lærerik opplevelse som vi alle før eller senere vil erfare i livet og ute i samfunnet for øvrig. Og kanskje vil nettopp det å kjenne på urettferdighet så direkte på kroppen gjøre at vi blir flinkere til å stå opp for rettferdigheten – både for oss selv og andre?

Torsdag var det tid for å lage vårruller, og begeistringen var stor. Det ble dekket på til festmåltid i klasserommet, og som alltid; Haibiaos og Sumins matoppskrifter skuffer ikke. Vårrullene smakte fortreffelig, og var en svært velkommen erstatter av den vanlige kveldsmaten som består av relativt tørt brød med pålegg. Selv er jeg gluten-allergiker, så kvaliteten gikk nok litt ned på mine spesial-vårruller, men også de var veldig gode. Stemningen ble om lag enda bedre da Sumin kom med en av sine mange leker, som gikk ut på at alle skulle skrive et spørsmål som omhandlet noen i klassen på papirlapper, lappene ble lagt i en kurv og man trakk en tilfeldig lapp og skulle skrive et svar som besvarte spørsmålene. Deretter ble svarene blandet sammen i kurven, og vi trakk igjen en tilfeldig svar-lapp. Når vi så leste opp et spørsmål og et svar, oppsto mange meningsløse, men morsomme påstander, og det var ikke mangel på latter og god stemning i klasserommet. Med andre ord en vellykket kveld i klassen.

Fredag var det igjen tid for valgfag, og folk var spredt etter ulike interesser. Kinaklassen er så godt som representert på alle valgfagene – noe som viser klassens mangfold, med mange ulike personer.

Lørdag sto det først seminar på timeplanen. I dag skulle det læres å danse swing under ledelse av våre to danseglade lærere Ingeline og Hilde Maria. Etter litt feiltråkk og en del øvelse, svingte de fleste seg elegant til musikken, her var det både ferske nybegynnere og mer erfarne swing-dansere som koste seg på dansegulvet.

Lørdag kveld var det omsider klart for Ekstremsportklassens elevkveld, og med sjørøvere som tema, gravde alle seg igjennom hele klesskapet for å finne et passende pirat-kostyme. Resultatet av kostymene ble litt så som så, (Tiril i klassen greide seg for øvrig veldig bra og vant til og med beste solo-kostyme), men innsatsen var det ikke noe å si på. God mat, godt forberedte danser og ellers et velkomponert show gjorde elevkvelden til en vellykket fest hvor alle koste seg.

Søndag hadde de fleste klassene fri og kunne sove lenge. Men ikke Kinaklassen! Det bar av sted til Volda med buss for å telle varer. Dette er en av de mange jobbene klassen påtar seg hvert år, for å samle inn penger til støtte for kinesiske barneskoler på landsbygda i Kina. I Kina er forskjellene på rike og fattige, byer og landsbygder svært stor, og fattige skoler på landet får ikke den samme økonomiske støtten fra staten, som privilegerte skoler i de mer velutviklede områdene i byene. Kinaklassen ønsker selvfølgelig å bidra med det vi kan, og derfor ble søndagen vår tilbrakt blant hyller og disker med frysevarer, hermetikk, meieriprodukter og tørrvarer. Her måtte gamle, grunnleggende mattekunnskaper fra barneskolen benyttes, samtidig som det var en stor fordel å jobbe strukturert, systematisk og effektivt. Men prosjektet ble fullført og vi kan sjekke av enda en innsats for en veldig god sak!

Vel tilbake på skolen kunne vi endelig ta oss noen deilige timer fri etter en lang og innholdsrik uke, og gjøre det vi ønsket, enten det var å drikke te, spille gitar, se på TV, trene eller sove…

Jeg håper tiden du har brukt på å lese bloggen har vært verdt det. Klassen er snart klar for en ny uke, så da runder jeg av for denne gang. Takk for meg og på gjensyn! Zài jiàn!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.