Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Den vakre øya

I januar var første gang vi fikk høre om et utbrudd av et nytt virus i Wuhan, det bekymret oss ikke så mye fordi Wuhan ikke var på reiseprogrammet. Vi hadde ikke sett for oss hvor mye dette viruset skulle endre reisen og resten av året vårt så mye. Kina ble endret til Taiwan og noen fikk allerede merke hvor viktig det er å ha reiseforsikring. Den siste uka før vi skulle dra, fikk vi et lynkurs på taiwansk språk og historie. Selv om turen ikke så helt ut som planlagt var vi alle spente på å dra til Taiwan og Japan. Den 20. var noen av oss endelig på Taiwansk jord og dagen etter kom resten. 

Haibiao, Holger, Patrick og Ole Edvard var den første gruppen som landet i Taipei i 20. feb.
Resten av klassen kom frem dagen etter.

Hovedstaden Taipei var første stopp, her så vi mye forskjellig blant annet, Chiang Kai-sheks minnehall, det nasjonale palassmuseet, Taipei zoo, Yehliu geopark og Taipei 101. Vi fikk også sendt opp lykter i Shifen med ønsker som til dels ikke gikk i oppfyllelse. Videre på veien til Yilan fikk vi bli med på teplukkingskurs og besøkte et whisky destilleri . Da vi endelig var fremme begikk mange i klassen seg på en søken etter en varm kilde, som vi til slutt fant.

Etter Yilan kjørte vi langs stillehavet på vei mot Hualien, her så vi flott natur og et lite glimt av aper. Vi stoppet også innom det nasjonale tradisjonelle kunstsenteret for å oppleve en type kinesisk opera som selv ikke Sumin forsto. Dagene i Hualien gikk til å se det flotte landskapet Taiwan har å by på, Nasjonalparken Taroko var en stor opplevelse for mange og en kan i ettertid se i kamerarullen at dette var et helt utrolig sted.

På veien videre, mot Taitung krysset vi den nordlige vendekrets. I Taitung opplevde vi mye rart: spesielt det å besøke et urfolk var veldig morsomt og lærerikt. Vi lærte å danse med urfolket, vi spiste maten deres og lærte litt av språket deres. (MIHOMISSSA!) I Taitung skulle Kinaklassen også gjøre sin første fysiske aktivitet: å sykle litt rundt. Dette ble raskt endret til en tur i elsykler som lignet på golfbiler på grunn av den stekende heten, men egentlig fordi vi er late.

Før vi ankom Kenting dro vi innom Taiwans beste varmekilde og dyppet oss i forskjellige tebad. Deretter utforsket vi Kentings nasjonalpark, der blåste det bra. I Kenting fikk vi vår første fridag og noen av oss valgte derfor å dykke mens andre slappet av på stranden.

Den siste dagen i Kenting ble tilbrakt på akvariet. Der var dagen fylt med aktiviteter, blant annet reddik-plukking, mating av fiskene og å utforske akvariet. Høydepunktet med oppholdet var at vi skulle overnatte på akvariet og vi fikk sove i tunnelen med fiskene. Maten på akvariet var grusom og derfor ønsket flere av oss å spise fiskene der, men Sumin sa “nei” og holdt oss igjen.

På veien til Tainan stoppet vi innom et flott tempel med en gigantisk Buddha og flotte pagoder. Her kom Sumin med det velkjente sitatet “om 100 år vil dette være et mesterverk” som hun brukte flittig gjennom hele studieturen. Vi lærte også å lage egne papir paraplyer i en hakka landsby ved navn Meinong, med blandede resultater. Vel fremme i Tainan fikk vi oppleve mye av den rike historien til Taiwan, her så vi blant annet Fort Zeelandia, Anping trehuset og Chinkan Tower, eller Chicken Tower som mange trodde det het. 

Fra Tainan dro vi videre til Alifjellet, første stopp var hos en tebonde hvor vi fikk se hvor teen ble dyrket og ble vist hvordan te blir preparert. Vi fikk smake mye god te eller bare te som Ole Edvard ville ha sagt og flere kjøpte også mye te, men stedet var litt gniene siden de ikke ville prute på prisen. Det var sikkert fordi vår kjære bussjåfør Hong som har fulgt oss på hele turen vår rundt Taiwan, fikk muligens provisjon siden han “anbefalte” stedet.

Litt lengre oppe i fjellet stoppet vi ved en bambusskog for å gå den “letteste turen i Kinaklassens historie”, det var det tilsynelatende ikke. Nora, Georg og litt flere takler ikke lenger tanken på trapper og Nora trodde det å bo i tredje etasje på internatet var ille nok. Det var veldig fin natur der så mange var fristet til å ta bilder, Ole Edvard var spesielt ivrig og tok bilder mens han gikk. Det endte ikke bra og for å si det som Haibiao var dette “en stor skam for Kinaklassen”. Neste morgen sto vi opp grytidlig for å oppleve den nydelige soloppgangen på Alifjellet, etter noe som føles som en times venting fikk vi se litt lys bak noen skyer. Ole som hadde sovet dårlig og derfor heller valgte å sove videre i stedet for å stå opp var meget fornøyd da han fikk vite dette. Etter noen timers sovepause skulle vi på fjelltur, på grunn av dette valgte mange å ta seg en hviledag for å gjøre ingenting. De som ble med på fjellturen skjønte fort, da vi møtte pensjonistgruppe på pensjonistgruppe at dette var pensjoniststien i en park like ved hotellet.

Turen gikk så videre til sol-måne-innsjøen, her fikk Kinaklassen til manges skrekk og gru, sykler! Tiden her gikk til å sykle rundt innsjøen, en liten båttur, flere tempelbesøk som vil “være et mesterverk om 100 år” og shopping i templets gavebutikker. Kinaklassen fikk sin egen lille hytte-landsby, det var fordi hostellet ikke hadde informert Sumin og Haibiao om oppussingen som skjedde rett ved siden av. Her sa Sumin ifra og vipps så hadde vi vår egen Kina-landsby. 

I Taichung gjorde vi ikke så mye, men vi gjorde noe veldig morsomt. Siden vi ikke fikk dratt til Kina fikk vi heller ikke besøkt håpskolen, men vi fikk allikevel besøkt en skole på Taiwan. Vi besøkte en ungdomsskole litt utenfor Taichung og de tok oss supert i mot. De hadde fremføringer av strykeinstrument-korpset og kinesisk-musikk-korpset, de var veldig flinke. Etterpå fikk vi snakket med elevene enten alene eller i små grupper, vi fikk også gjøre mange kule aktiviteter med elevene som å lage lanterner og å få teposer til å fly. Noen av de hadde kjøpt masse godteri til oss og det fikk spesielt Holger og Emilie til å bli veldig triste siden vi ikke hadde noe til dem.

Neste dag, på veien til Taipei stoppet vi i rainbow village. Det er et lite boligstrøk, som ble malt av en gammel mann som fryktet å bli kastet ut av hjemmet sitt da politikerne ville rive det. Nå er det en nydelig liten turistattraksjon som politikere neppe vil rive.

I Taipei var det lagt opp til noen fridager så det ble mye shopping de første dagene. Vi shoppet nok så mye for å holde oss distraherte da vi enda ikke hadde en flybillett hjem. Siden vi shoppet så mye ble mange kofferter fort fulle og overfylte, derfor måtte mange ty til vakumposer, det sverger i hvert fall Ole Edvard, Ådne, Åro og Holger på. De siste dagene med program dro vi opp til et fjell for å se på blomstring og en død vulkan, der luktet det råtne egg for å si det sånn. Vi dro også til Jiufen som er en veldig vakker liten by på en fjellside i nærheten av Taipei.

Hele studieturen har vært en kulinarisk opplevelse for mange av oss, kanskje ikke helt for klassens tre vegetarianere som for  det meste fikk spinat, egg, tofu og ris. “Av og til var vegetarmaten noe av det nydeligste jeg har smakt, i hvert fall den friterte soppen for meg som liker sopp” – Holger 2020 Mange av oss har blitt mestere med spisepinner og noen har ikke blitt så mye bedre enn før vi dro. 

På grunn av Koronaviruset var vi nødt til avslutte turen to uker før, allikevel føler vi at disse fire ukene har vært svært innholdsrike og fulle av nye opplevelser hver eneste dag. Det ble kanskje ikke den turen mange av oss hadde sett for oss når vi begynte på skolen i august, men for en tur det ble! Gjennom hele turen har vi sett at hele klassen har vist stor interesse for Taiwan og alt det flotte landet har å by på. Vi sitter igjen med så mange minner at hjernen nesten går i spinn. For mange av oss var Taiwan enda mer ukjent og fremmed enn Kina eller Japan men etter denne turen føler vi at Taiwan har blitt vårt andre hjem og mange av oss lengter etter å vende tilbake til den vakre øya. 

Hele Kinaklassen vil takke Sumin og Haibiao for alt de har fått til på denne studieturen. De møtte en stor hindring når turen til Kina ble avlyst men greide på heltemodig vis å trylle fram en helt ny og utrolig studietur. Selv under studieturen ble det en del endringer, spesielt på slutten. Her jobbet Sumin og Haibiao beinhardt for å gi oss en bra tur, enten det gjaldt hosteller, butikker eller flybilletter hjem. Allikevel greide Sumin og Haibiao å smitte oss med sitt glade og energiske humør. De har virkelig vist hvor mye de bryr seg om oss og om linjen deres.

Helt til slutt vil vi bare takke for oss og takke deg for at du har kommet deg helt til slutten av dette lange blogginnlegget som vi skrev fra karantenen vi nå er i. Over og ut til nettundervisningen begynner på fredag .

 – Ole Edvard Borge og Holger Amlo

Reisealbum fra studieturen

Next Post

Comment (1)

  1. sq

    Gjengen, det blir VÅRT KINA sommer 2022.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.