Vi setter seil mot den stigende solen tidelig om morningen, den 30. mars og gir et siste farvelkyss til kina. Japan next baby!!!
Eller kansje ikke… det som møter oss next er ikke sakura og sushi, men to dager med båt syke (lol, stakkar Mali), soving, karaoke, vasking av klær og nydelig solnedgang og soloppgang.
Gratulerer med dagen Thea!!! Du er et stort lys for kinaklassen.
Etter 48 timer på Stille havet ankommer vi Japan baby!!! (den 1. april) Bare litt stress med bagasjebæring i noen timer og uendelige trapper X-(, ankommer vi Kyoto.
Men allerede når vi ankommer har sakuren begynt å blomstre fram, and pretty girls in kimono Yo. Det første stedet vi reiste til var Keage Incline for å nyte sakurablomstringer.
Også Thomas fant drømmen når vi dro til nishiki matmarkedet.
Fortalte jeg også at vi møte søren meg kjente folk på hostelet vårt, Animasjonsklassen har funnet sin veg til Japan og begynte å klage på at vi innvanderte hostelrommet demmes. (Sumin found this place first, gtfo).
Mat er det vanskelig med her i Japan, restauranter er for små, ingen felles middag på oss.
Dag 2. i Kyoto og vi var allerede lei av turister. Fy faren mi, sist vi såg så mange hvitinger var vi i Norge!!! Help.
Her er noen bilder fra Fushimi-inari, det var trangt. (mange folk)
Når vi kom hjem dro vil til Sanjusangendo og vandret foran en “skog” av 1001 statuer av buddhisattvaer. Flere himmelske vokter var laget rundt 1200-tallet. Meget imponerende!
(resten av dagen er et mysterium, selv for oss(why did i procrastinate this blogg)). Tror vi måtte utsette Kiyomizu dera til dag 3. It was cold…
Uansett hehe, emm 3. dagen husker vi mer fra. Vi dro til Nara (med alt for dyre togbilletter, stakars budsjett.)
Et ord: Veldig søt dådyr!!!
Det var også et eller annet stort tempel dær??? Todaji med en svær bronse Buddha statue tror jeg, ja, det så ut som en viking hjelm.
Når vi kom hjem dro vil til Kiyomizu dera. Haibiao: «Ikke hopp». Det er kjent som selvmord paviljongen. Godt med suvenirer rundt der.
Gratulerer med dagen Lee, du er den største gleden i livet mitt.
Ok, dag 4. begynner vi å bli vant til Japan, slitsomhet begone.
Vi dro til Kinkakuji – det gylne tempelet:
Etter det var dagen til egen disposisjon, men Sumin dro dem som ville rundt omkring til fine ikke så turistfylte steder. Dette gjorde Kyoto turen for meg.
Steinhagen var det første turiststedet som ikke var stappa full av turister. Endelig kan vi faktisk se hva det er å se på. Super gøy, men sakte kom tøttheten innpå, nå som stresset forsvant.
Etter en god sovetur, så vi hvor vakker sakuran kunne faktisk bli langs Philosifer Path, en sakte og rolig gåtur hvor vi ikke halveis løp for å rekke noe. Tusen takk Sumin!!
Om ettermiddagen samles vi igjen for grøss og gru Nattbuss (SFX: Dun Dun Dun) til Tokyo. Hade bra Kyoto, du minte meg litt om Beijing…
Dette var blogg fra Energiske Sander og Avslappede Stine
