Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Heltene Sindre og Ivar redder Kinaklassen igjen!

Alt startet som en helt normal dag i Kina: noen kroner ekstra for håpskolen fra Haibiao, Sumin med et jerngrep over timeplanen og en kinaklasse med en ny destinasjon; toppen av Emei.

Emei (Uttales nesten Ø-mei) er et av de fire hellige buddhistiske fjellene i Kina og er mest kjent for sine templer, en stor statue på toppen, som er 3099 moh, alt for mange trapper og for uhyrene som lusker i fjellet. 

Kinaklassen sto opp før hanene i de lokale restaurantene ble gjort om til nudelsuppe og satte seg på bussen til foten av Emei. Der kjøpte flere av gruppemedlemmene seg en bambusstokk for å gjøre veien opp lettere. Veien startet på med en utrolig natur som lignet det man ser i tropiske områder; vakker fugleklang, grønn, fuktig natur, elver og dessverre litt overskyet. 

previous arrow
next arrow
Slider

Kort sagt var naturen så vakker og trappene så ille at Kinaklassen og våre helter helt glemte faren som truet gruppens luksuriøse tilstedeværelse. Kinaklassen tok seg en god lunsj på 2500 moh, hvor de hadde blitt motivert av å se en lokal bære 2 store kurver med vannflasker raskere enn klassen hadde gått så langt med en liten sekk hver.

De følgende hendelsene er basert på en sann historie!

Etter at Ivar den veldig mye bedre Gode hadde bekjempet chillien i Hurtigmat den veldig mye mindre Gode helt på egenhånd og absolutt ingen masing fra Sumin, kjempet de seg videre opp fjellet. Lenger oppe fikk Kinaklassen sitt første grufulle møte med emei-uhyrene: kinesiske apekatter. 

En ape på størrelse med Lille Emma, dukket opp ut ifra tåken. Sindre den helt Heltmodige fulgte fort dens gange for å ta majestetiske bilder av skapningen. Utifra den tykke hvite tåken kommer en større apekatt bare centimeter fra Sindre DHH™ og strakk ut hånden sin mot ham, men Ivar DVMBG™ kom til unnsetning og feiet bort apens hånd med en rask og fin lowfive.

Sindre DHH™ og Ivar DVMBG™ skjønte fort at noe var galt og sendte resten av klassen lenger frem på stien. Nå, helt alene, gikk heltene videre etter klassen. Plutselig hørte de små hyl fra et tre ved trappen. Lyden kom fra en skapning som lignet på et menneskelig foster. Ivar var rask med å få frem kameraet for å få bevis, men det var allerede for sent. De hadde gått rett inn i fellen. Ut fra ingensteds hoppet en blodtørstig gigantape opp og freste og viste store tenner mot våre helter. Med klassens gode i deres hjerter, og som de modige heltene de er, løp de fort i motsatt retning av apen for å dra den lenger bort fra Kinaklassen. For å være sikker på at apen fulgte etter, brøt Sindre ut et høyt og mannlig hyl som kunne høres rundt hele Emei. Kinaklassen var midlertidig trygg, takket være våre helter.

previous arrow
next arrow
Slider

Det var flere aper på veien, og disse var smartere. Store Emma mistet en hel pakke brød og en bunke bananer til en av apene som hoppet opp på henne og åpnet sekken. Sindre, som så absolutt ikke var redd og ikke i det hele tatt fikk “vietnam-flashbacks”, tok beina på ryggen og gikk fort opp til nærmeste hellig grunn.

Her møtte Sindre en ond, gammel kinesisk dame. Damen prøvde først å selge ham 3 hellige riskorn for 12 Yuan, som skulle såes i jorden før de ble til apeskrekk trær. Men Sindre, den nå litt mer helt heltmodige, visste at risbønnene var laget i en sweatshop av barn, så han viftet de vekk og sa “Show me ta hen hao stuff!”. Damen skjønte at Sindre visste sine apestreker. Hun strakk hånden under disken og tok frem en Spre3tt 2000 (Supreme Edition) i håndlaget tre. “wu shi (50)”. “Hahaha, Arre arre arre!” brøt Sindre brøt ut “BAKARU!”. Kineseren begynte å svette tungt, hun forstod at Sindre hadde sett for mye Japansk anime, noe Sindre så og tok nytte av. “Er Shi (20)” sa han og stirret inn i kjerringens mørke øyne. “Ok, u handsome boy! Is special plice fo u <3”.

Nå som Sindre den nå enda mer helt heltmodige™ hadde fått kloa i en sprettert hadde apemonstrene ingen sjanse. De løp vekk fra ham og dagen, Kinaklassen og Jordkloden var igjen reddet. Ryktene sier at man kan fremdeles høre Sindre den fullt helt mer heltmodige rope “ARE ARE ARE. BAKARU!”.

previous arrow
next arrow
Slider

Jeg, Ivar den alt for fagre, er den eneste som stod Sindre den fullstendige alt for helt mer heltmodige nær og lever videre for å fortelle om hans uselviske, dedikerte og heltmodige historie.

« 1 of 2 »

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.