Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Leshan og Emei-fjellet

Etter å ha kjørt i godt 4 timer kom vi endelig fram til Leshan. Etter et kort restaurant besøk for å spise lunsj tok vi turen videre til verdens største Buddha. Buddhaen er ca. 70 meter høy og er hogget ut i en fjellside. Da vi kom til fram måtte først alle skifte til lettere klær og smøre seg inn med solkrem og beskytte seg med solbriller. Bortsett i fra Egil som gikk rundt i boblejakke og fleece. Det var stappfullt med folk syntes vi, men i følge Haibiao har han opplevd mye verre kø. ( 3 timer!! ) Vi derimot sto “bare” i en halvtime i stekende sol og med kinesere som sniker og tar selfier.
Da vi endelig kom ned tok vi masse bilder før vi så gikk opp igjen. Her var det også flere som endte opp med å kjøpe is på veien. I kontrast gikk de innfødte med skinnjakker, dress og kåper/boblejakke…

Klassebildet foran Den Store Buddhaen

Stå i kø i stekende sol

“Bare” en halv time i kø

Om kvelden dro vi til en lokal restaurant for å spise middag. Der var det god mat men dessverre ble flere dårlige etterpå. 

I dag ( lørdag ) hadde vi et mye mer behagelig vær men noe grått og skyet. Vi hadde avreise fra hotellet klokken 8 for å gå på Emei-fjellet. Turen sto for det meste av å gå opp trapper, trapper og mer trapper i flotte omgivelser. Det var også flere templer på veien som vi besøkte. Langs hele veien oppover var det boder der man kunne kjøpe masseproduserte suvenirer eller “overpriset” drikke.

trapper, trapper og mer trapper

Det var flere templer vi besøkte.

Fjellet er hjemmet til aper. Her var det derimot noe forskjellig opplevelser. Noen var veldig interesserte i å ta bilder med apene, mens andre gjerne skulle bare ha gått ned igjen. Noen i klassen ble også “angrepet” og måtte ofre noe av snacksen de hadde handlet inn for turen.

Birgitta ble “angrepet” av en ape. Hun overlevde. 🙂

Jon-Marius matet aper med peanøtter.

Flertallet endte opp med å snu på forskjellige steder på veien opp. 5 i klassen valgte å ta hele løypa rundt etter Sumin`s anbefaling. For 100-440 yuan kunne du bli båret opp i en båre av lokale kinesere noen hundre meter opp.

Siste buss ned fjellet gikk klokken 5. Selv med høyt tempo hele veien rakk 3 av de så vidt bussen 16:50. Etter 1 time og 20 minutter med løping ned fjellet. (alt for mye trapper) De 2 resterende endte opp med å ikke rekke siste bussen ned og måtte heller komme seg tilbake til hotellet ved hjelp av de “generøse” lokalfolk. Det kostet “litt”.

Og igjen var kineserne dårlig utstyrt for fjelltur: som dongeribukse, høyhælte sko, babyer, finklær og smykker. Og for å fullføre det hele – bambusstokker.

Kort oppsummering: en koselig tur. ?

Håvard & Malin

« 1 of 2 »

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.