Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

En god natt søvn?

Endelig, endelig kunne jeg sove.. Rommet var dekket i mørket og luften var akkurat varm nok. Dynen var myk og god, krøllet rundt meg som en himmelsk kokong. Hodet mitt var plantet ned i puten og tankene fløyt ut i et fargerikt univers. Alt var helt perfekt…  Men så! så kom jeg på en liten detalj …. En detalj som knuste drømmene mine om en god natt søvn..

Jeg har glemt å skrive blogginnlegg..

Så ja.. nå sitter jeg her.. i mørket og stirrer tomt inn i skjermen og håper at den skriver seg selv…

Jeg er klar for blogging…

Det hele startet en kald torsdags morgning. Klassen møttes i resepsjonen av hotellet med koffert og romsnøkkel. Klokken var 9:00 å det var på tide å dra fra Kaili. Vår neste destinasjon var nemlig Zhaoxing. En liten landsby som lå en busstur på 3 timer unna. Denne landsbyen er bebodd av Dong-folket, en minoritetsgruppe i Kina. De er blant annet kjent for en spesiell type sangstil som er særegen for Dong-folket. Planen var at vi skulle få et lynkurs i sang, men dårlig vær satte en stopper for dette. Sangnumrene foregår nemlig ute. Men heldigvis fikk vi sjansen til å høre det senere.

Zhaoxing village

Etter bussturen endte vi opp ved en slags port alle som vil inn i landsbyen må passere. Her ble vi hentet av noen lokale Dong-folk i fancy biler som kjørte oss inn. Det var en kort biltur til hotellet som lå litt ute på kanten av den lille landsbygda. Etter at alle hadde fått gjort seg til rette på rommet, var det luuuunsj tid. Vi gikk til en restaurant litt lenger ned i gaten. Etter min mening er maten i denne regionen blant den beste så langt, selv om det er mest grønnsaker og mye bruk av chillipepper… :3

Andreas etter en god lunsj.

Resten av dagen kunne vi bruke litt som man ville, noen valgte å utforske landsbyen mens andre valgte å chille på hotellet. Jeg, Anna, Gunnar, Erik og Amanda tok oss en tur rundt i byen. Men som alle vet.. når fire bergensere er ute på tur begynner det alltid å regne. Så mens regnet pøsset ned løp vi inn på nærmeste kiosk og fikk kjøpt oss paraply.. Jeg kjøpte en lilla med blomster på, den var utrolig fin. Når paraplyen var i boks dro vi videre til en koselig kafe å tok oss en varm kopp med kakao, Mmmmm. En suksessfull ettermiddag!

Nydelig kakao, med koselig folk.

Når kvelden nærmet seg var det nok en gang tid for god deilig kinesisk mat. Sumin og Haibiao hadde ordnet sang og dans forestilling etter maten. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente, men endte opp positivt overrasket. Artistene hadde en utrolig lys men vakker stemme som de brukte til å formidle tradisjonelle Dong folk kjærlighetssanger.

Neste morgen ble hylt inn av en av byens mange haner. Været hadde blitt bedre over natten og luften var fuktig. Noe som var bra ettersom vi skulle ut å vandre opp fjellsiden. Det var omtrent 2 timer å gå langs nydelige rismarker før vi ankom en liten landsby på toppen. Uheldigvis var vi omringet med tåket så utsikten var ganske nedtonet på toppen.

Vandring til Tangan-landsbyen

Landsbyen vi besøkte er en såkalt økologisk landsby, det vil si at det får betalt for å holde på gamle tradisjonelle metoder og tradisjoner. Sumin og Haibiao fant plass på en koselig lite restaurant hvor vi tok lunsj. Etter man hadde spist kunne man gå litt videre eller rusle tilbake til hotellet.

Risterrasser i tåket

Når vi kom tilbake hadde vi fri fram til middag. Denne tiden brukte en god del til å få vasket alt skittentøyet. Noe som ikke viste seg å være en veldig lett oppgave. Hotellet hadde en vaskemaskin hvor alle innstillingene stod på kinesisk og vi var 20 stk som skule vaske.. Noen endte opp med å hive klærne i vasken mens andre stod i timevis og tørket klærne med hårføner. Men til tross for alt styret, rent ble det og klassen kan igjen gå inn på fancy hoteller og restauranter uten å dra med seg lukten av ”oppdag Kina med Sumin og Haibiao”.

Maiken jobber hardt for å tørke klær.

Timene gikk å klokken slo middag. Vi endte opp på samme sted som dagen før, ettersom maten slo godt an i klassen. Jeg husker egentlig ikke stor fra middagene, ettersom det eneste jeg gjorde var å prøve å løse Rubiks Cube. Fult fokusert på å mestre den lille kubens som utfordret meg hadde jeg ikke tid til å bry meg om andre bagateller (som å spise). Men ”uten mat og drikke duger helten ikke”, Xiao endte derfor opp med å mat meg… Jeg klarte til slutt å løse den.

Men ja.. jeg begynner å bli trøtt… å da var jeg også tom for ting å fortelle. Så alt i alt, var det et utrolig inntrykksrik og fint opphold her i Zhaoxing. Vi fikk oppleve litt av kulturen til Dong folket, og vandre langs risterassene i fjellsiden. En fin kontrast til storbylivet i Beijing og GuiYang.

Meg og min nydelige paraply.

God natt.

-Truls

Reisealbum 2017

Previous Post

Next Post

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.