Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

På gjensyn, Midtens rike!

20160319-IMG_3164

På båten fra Shanghai til Osaka

Omgitt av hav på alle kanter; med tolv meters høye bølger, som slår med enorm kraft og truer med å endevende båten. Vi er på vei mot Japan og trosser liv og helse for å komme fram. Sjøsyken er det minste problemet når døden kan ramme når som helst. Det verste er den sakte døden sult medbringer, fro japanerne eter så små og lette måltid som knapt fyller en brøkdel av magen. Jo, dette er en slankekur av episke proporsjoner, som folk kan pådra seg anoreksi av, eller bulimi. Men vi har reist såpass lenge at farer ikke lenger er farer for oss; de er fornøyelser, gleder. Dessverre må vi en dag returnere til våre traurige liv tilbake i Norge, hvor foreldrene og familien er tilstede for å passe på oss, kjæledegge oss. Hjem skal vi returnere barske(re) med hår på brystet.

Til tross for disse omstendighetene, som for dere lesere kan virke særdeles dystre, når dere vet at dere ikke kan gjøre noe for å hjelpe oss – helt tilbake i lille Norge, hjelpeløse – så funderer vi tilbake på hva vi har gjort og den store reisen som har brakt oss hit. Med øynene rettet ut mot havet, det store, fryktinngytende havet, med den hvite brusen som spretter opp når skipet kutter gjennom bølgene, tenker vi på hva vi har gjort. Virkelig, hittil har det vært fantastisk. Og mer skal skje (hvis vi overlever denne fornøyelige båtturen først, selvsagt).

20160218-DSC05051

Chongqing

Først var det Chongqing. Antakeligvis en by som dere kjære lesere ikke vet eksisterer engang, men som for oss ble vårt førsteinntrykk av Kina; enorme bygninger; mange mennesker; en trafikk hvor bilene smetter fra kolonne til kolonne som gresshopper, likegyldig ovenfor andre trafikanter. Kulturen ble åpenbart for oss. Kinesisk mat, kinesiske tegn og toalettene (…) var noe vi skulle, nei, måtte(!), fort bli vant til, i alle fall de to førstnevnte. Mange knep bare sammen og holdt igjen – for en stund.

Det var et spektakulært syn og iveren fylte de fleste sine hjerter, til tross for den ekstremt lange flyturen rett før. Vidåpne øyne, gapende munner, folk var målløse, for å si det sånn. Og noen var ikke. Iver kommer i mange former.

DCIM100GOPROG0048743.

Chengdu

Deretter gikk turen videre til Chengdu. Chengdu er en langt mindre by enn Chongqing, men likevel større enn absolutt alle i Norge. Her så vi pandaer for første gang, Kinas nasjonale dyr; søte, dumme bamser, som drøvtygger bambus dagen ut (inngjerdet). Vi må jo heller ikke glemme de røde pandaene, ofte glemt bak den svære ræven til den feite pandaen. De er så nusselige. I tillegg så vi Sichuan-opera, noe som var ekstremt imponerende. Du burde virkelig Google det. Foruten pandaene og Sichuan-operaen, så dro vi også til Emei fjellet. Vi besteg fjellet… til tempelet (som lå halvveis oppe), og tittet på apene som levde der. Skjønne aper, uforutsigbare aper – tjuver!

20160222-DSC05320

Emei-fjellet

Om kvelden, etter at vi hadde returnert fra Emei fjellet, kjøpte Haibiao fyrverkeri for å feire siste dag av kinesisk nyttår. Det var spenstig, og for et støy! For et øyeblikk virket det som om Tredje Verdenskrig hadde brutt løs i Kina. Du får nok se det i en eller annen video i framtiden, o´ glede!

Hittil er det også verdt å nevne at hosteller ikke er så ille som folk skal ha det til – bortsett fra en seng eller to fra tid til annen. Kinesere liker å torturere seg selv med å sove på madrasser tynne som visne løvblader. Hver sin smak, antar vi.

DCIM100GOPROG1129463.

Guilin

Videre til Guilin! Her regnet det faktisk. Hittil hadde det ikke vært noe regn, og klassens bergensere følte seg så sannelig hjemme. Og hostelet der var fint, og damen i resepsjonen svært pen. Her skulle vi være i en dag før vi dro til risterrassene. Der oppe var det meget kaldt for mange, og på kveldstid inne på hostelet kunne man se sin egen pust i form av damp. Utsikten og omgivelsene var nydelige. Turen vi gikk på cirka fire til fem timer dagen derpå var fantastisk. Vi gikk fra kulde til intens varme. Solen stekte oss fra oven, og det føltes nesten ut som en Sydentur. Og på Sydentur blir folk solbrente!

20160227-DSC05506

Risterrasse

Vi returnerte så til Guilin og forble på hostelet for enda en dag, før veien gikk videre til Yangshuo. Vårt framkomstmiddel, for en viss lengde av veien, var bambusflåter på Li-elven. Sukkertoppfjell så langt øyet kunne se. Vidunderlig!

20160228-DSC05609

Yangshuo

I Yangshuo skjedde det så mangt. Håpskolen er det mest essensielle. Dette her er noe omtrent alle har gledet seg til – og selvsagt noen gruet seg til også. Vi mistenker at alle, når de kom fram, koste seg skakk i hjel. For dette her er antakeligvis den mest ettertraktede biten for søkere og framtidige elever. Minner ble skapt og vil lenge bli verdsatt.

20160229-DSC05751

Håpskolen

Andre ting vi gjorde i Yangshuo var å se et vannshow. Vi skjønte ikke alle helt hva vi gikk til, ettersom de snakket kinesisk og sang på kinesisk. Innholdet gikk tapt på oss. Men det til tross, så var det forbløffende imponerende å beskue. Det må ha vært over to hundre statister, om ikke enda mer, med.

SONY DSC

Vannshow

Dagen derpå dro vi på en sykkeltur i sollyset. Jeg, Erik, hadde æren av å sykle tandem med Ingvild E, så da kunne jeg simpelthen bare trå, mens jeg betraktet omgivelsene med en viss ærefrykt. Den dagen besteg vi også Månefjellet, som ikke var særlig høyt, men i varmen var meget utmattende, før vi syklet videre til en restaurant og koste oss.

20160302-DSC_1171

Sykkeltur til Månefjellet

Oi! Steike! Akkurat nå traff en bølge båten såpass hardt at krystallkronen i taket begynte å riste og lysene slo seg av og på, som om et gjenferd hadde manipulert dem. Båten er hjemsøkt, det er helt tydelig. Vi skal forsøke å oppsummere resten svært detaljert, men hat oss ei, o´ leser, om noen biter blir korte, for tiden vi har igjen er knapp.

20160306-DSC06157

Beijing

Og nå tar vi veien til Beijing! Først en altfor lang togtur, heldigvis førsteklasse (som betyr vestlig do), før vi ankom hovedstaden. Det var først nå at vi fikk møte på den velkjente smogen – Beijings nasjonale godluft. Temperaturen falt også betraktelig, grunnet det faktum at vi hadde reist fra de varme strøkene i sørvest til det kjølige nordøst. Beijing hadde flere kjente severdigheter å by på. Den Forbudte By, Sommerpalasset, Det Himmelske Tempel og selvfølgelig, Den Kinesiske Mur. Beijing er ikke Kinas hovedstad uten grunn! Vi fikk også treffe igjen vår kjære kung fu lærer, Mester An! Herfra gikk turen til Huangshan.

20160311-IMG_7316

De gule fjellene (Huangshan)

Etter en 19 timers lang togtur, ankom vi Tunxi. Den lille byen ble vår rasteplass før vi skulle dra videre til De Gule Fjellene. De Gule Fjellene var praktfulle! En naturskatt! Å bestige dem var ingen lett sak, men vi kom fram til toppen til slutt. Vi ble så over natten på et hotell som befant seg der oppe i høyden. Neste dag så fikk de som hadde vilje til å stå opp tidlig nok, oppleve soloppgangen på fjellene. Ferden gikk videre, og vi befant oss snart nede igjen. Resultatet var støle legger og et minne for livet. Virkelig tidenes fjelltur!

20160312-DSC06661

Hangzhou

Og nå, over til mer urbane områder. En fire timers lang busstur og dermed var vi fremme i Hangzhou. Her ligger West Lake, et praktfullt naturområde. Det var ufattelig mye veiarbeid og lignende som følge av et G20 møte seinere i framtiden. Dette er viktig å nevne fordi dette er typisk kinesisk oppførsel; å pynte seg og se bra ut før ankomsten av gjester. Hovedsakelig var Hangzhou ment som en hvileplass etter den lange og blytunge turen opp de Gule Fjellene. Men folk fant imidlertid fram nok energi til å vandre gjennom den store handlegaten og navigere seg trygt gjennom den imøtekommende folkemassen. I tillegg, definitivt verdt å nevne, solgte de en glimrende yoghurt der ved navn av Lao3 Hangzhou (Gammel Hangzhou).

20160315-DSC06813

Shanghai

Enden er nå nær (mener jeg da oppsummeringen eller livene våre på denne båten nå, mon tro?), og vi ankom Shanghai. Shanghai er nok favorittbyen vår, og antakeligvis til flere andre i klassen. Den var nok den mest vestlige byen i Kina vi har besøkt. Et oversiktlig Metro system transporterte oss til og fra, og dagene kunne gjerne vare opp i mot 13 timer (09.40-00.00), ettersom det var her det var en del fridager å fylle opp med ting å gjøre. Vi tør påstå at alle brukte disse fridagene godt. Handlegater var i sentrum, og vi vandret ned promenaden The Bund. I tillegg fikk vi se Shanghai fra den nest høyeste bygningen som fantes, fra den hundrede etasjen. Penger ble svidd av i et alarmerende tempo. Lommeboken fikk flere slag på tygga, ho-ho-ho. Forhåpentligvis orker den enda en runde i ringen i Japan.

Vi har nå gått i en full sirkel, her vi sitter i livsfare på båten. Kapteinen forsøker å unngå en malstrøm nå. Se for deg Pirates of the Caribbean 3, på slutten, når Davy Jones kjemper mot The Black Pearl. Dette her er verre. Folk klamrer seg til rekkverk og kjemper mot lysten til å kaste opp. Eva falt utenfor båten, så hun er det bare å vinke farvel til. News flash! Kraken dauet aldri i Pirates of the Caribbean. Den har slukt henne. Heller henne enn oss, sier nå vi.

Dette blogginnlegget ble skrevet til minne for Eva. Vi kondolerer og vår sympati er hos familien og de pårørende. (Vær så snill ikke bli redd for å søke til Møre Fhs, Kinalinjen. Overlever vi, har det vært litt av en opplevelse du ikke vil gå glipp av)!

20160321-20160321_001250

Til minne om Eva, R.I.P

Klokken er snart halv syv på kvelden, og det er solnedgang utenfor. Vi har gått fra å være omringet av sjø til å seile mellom øyer i japansk territorium. Vi sitter nå igjen med mange fantastiske minner fra Kina. Vi har nå lagt Midtens rike bak oss. Men vår tur er ei over!

20160320-IMG_3173

Japan snart!

Japan, be prepared. Kinaklassen er snart i havn.

Baby Jørgen & Erik

Reisealbum 2016

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.