Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Hallaien!

Kina omgås med Ekstremsport

Nå er det på ny Emilie, Erik og Rose som skal blogge. Denne kommer litt på etterkant, men da kan vi i tillegg få dokumentert hele søndagen og dens spenningsfylte hovedevent – nemlig chillispisingen. Mer om det seinere.

Akkurat nå skal vi fortelle deg, kjære leser, om forrige ukes hendelser og hva vi syntes om at atter en ny uke har passert oss. Tiden svinner nemlig hurtig hen på en folkehøgskole, og plutselig er året praktisk talt ved sin ende. Heldigvis har vi nå ennå litt tid igjen – en siste halvannen uke før våres veier skilles ad én av de tre gjenværende adskillelsene som vi må gå gjennom (18 desember, 14 februar og 30 mars).

Forrige mandag, det blir da den 30. november, hadde vi som vanlig valgfag og mandagsaktiviteter – sistnevnte satt opp av de hardtarbeidende assistentene ved skolen. Alternativene var å se en dokumentar, ballspill, strikking & tegning, i tillegg til å spille biljard og ping-pong samt tegne i kroken på Annekset.
Den dagen der ble jeg, Erik, vaksinert og dermed ble mine biljardferdigheter hemmet. Tap på tap fulgte, mens døsigheten hev seg på, som følge av den utmattelsen angrepet av to injeksjoner fører på kropp og sinn. (Derfor må ikke noen som har hittil vunnet over meg føle at de har utført noen stor prestasjon, men har heller utnyttet meg i min svake posisjon.)
Rose kom tilbake på mandagen etter en snar visitt hjematt. Naturligvis da den tid var således over, var det bare å ta veien tilbake hjematt – til sitt andre hjem. Og, høyst sannsynlig, syntes hun nok at å returnere var meget kjekt.
Så var det Emilie sin tur å beskrive sine følelser. Hun så en dokumentar om IS, som hun syntes var meget interessant og rystende – sjokkerende i sin brutale sannhet om menneskets irrasjonelle atferd og grusomme tendenser.

Denne uken var noe annerledes enn absolutt alle de andre. Vi hadde kor denne uken og ble dirigert av en dyktig musiker. Jeg er en tenor, Rose er alt (ikke som i alt mulig, men som i kategorien alt), og Emilie er sopran. Koruken dekket ikke hele uken, men varte bare fra tirsdag til torsdag. Vi fikk en leksjon i hvordan å synge – hvor lyden skal komme fra, nemlig grunnmuren under navlen – gehør og selvsagt også to-tre sanger å øve på og lære. Tenorene ble assistert av Alf Bjarte, og vi ble raskt den beste gruppen i koret.
Jeg, Erik, syntes det var en helt grei erfaring og nå vet jeg sikkert at kor ikke er noe for meg, selv om det var temmelig gøy til tider. Helst ville jeg tilbrakt tiden min på å lære kinesisk – muntlig og skriftlig, som følge av at vi nærmer oss Kinaturen vår med stormskritt. Elleve dager gjenstår før vi drar hjemover. Når vi returnerer til skolen vil det bare være litt over én måned igjen!
Rose syntes koruken var grei og foretrakk den siste dagen da vi sang ”Carol of the Bells” og ”Something Got A Hold Of Me.” Disse ble fremført i matsalen foran staben.
Emilie syntes det var en veldig kjekk uke.

Det var blitt nevnt at vi elevene ved folkehøgskolen var såpass heldige at vi kunne, om vi så ville, utnytte tilbudet om gratisbilletter til Sigrid Moldestad konserten her i Ørsta Kulturhus. Mange deltok, men de som er medlem av valgfaget Klubben måtte stå over. Å ta bilder under konserten er da strengt talt ikke noe særlig høflig og derfor gjorde selvsagt ingen av oss det, selv om underveis ble det betraktet noen andre usiviliserte og uskikkede mennesker av den eldre garde som gjorde nett det. I en mørkfylt sal sprang det plutselig fram mektige og demoraliserende blitz. Blanke isser ble lyst opp og den skarpe lyset ble reflektert og blendet alle flere titalls rader bakover. Foruten det var det en temmelig fin konsert og Sigrid Moldestad er en dyktig musiker hun også, akkompagnert av sin fele, fiolin og stemme. Til tider kunne musikken være relativ søvndyssende, og noen ble en anelse trette.

På torsdagen, som nevnt, hadde vi vår framføringen av de to sangene vi hadde lært i koruken. I tillegg hadde vi besøk av en annen musiker! Oi oi oi oi, denne uken har vært stappfull av musikere med mange bemerkelsesverdige talenter. Stig Ulv het denne gitaristen, som spilte instrumental musikk på sin gitar. Til konserten ble det servert sveler, som vår kjære Ingvild E. og Rose stekte og smurte i hui og hast, for de ville kaste sin last, før den skjebnesvangre konsert, hvor de ville se hva en mann med gitar hadde i sitt liv lært. Denne konserten var, er vi alle enige om, nydelig og fredfull og beroligende, men også veldig søvnfremkallende.

Så var det fredagen. Samme gamle valgfag-og-verdifag kombo. Rose og jeg hadde Quiz. Og siden vi skulle ha ansvaret for quizzen denne gang – Birger, Ingvild, Rose og jeg – jobbet vi jevnt og trutt. I verdifaget snakket lærer Jørgen om sin reise til Mongolia, som bydde på mange utfordringer.
Før quizzen laget vi, i Kinaklassen, 红烧肉, kinesisk ribbe. Det var snasent, en ordentlig østlig delikatesse, som av og til lages til forskjellige høytider. Grønnsakene ble partert og kjøttet omgjort til terninger av ulik størrelse. Det falt godt i smak blant hver eneste elev som smakte på det. Heldige elever fra Ekstremsport og Sør-Amerika linjene fikk også ta seg en bit og alle var svært begeistret.

20151204-DSC04711-2

Ingrediensene forberedes av svært kapable mennesker!

20151204-DSC04713-2

God stemning på kjøkkenet – alltids!

20151204-DSC04716

Alle vil ha mat. Ingen køkultur her, nei.

20151204-DSC04719-2

Alle fornøyde og spiser og fordøyer.

Å være Quiz Masters bydde på flere utfordringer, selv til tross for at vi var fire stykker. Murphy’s Law sier: ”If anything can go wrong, it will.” Enhver med erfaring vet at dette stemmer. Og alt vil alltid gå gale på det verst tenkelige tidspunktet. Vanligvis pleier det å være quiz sammen med en Kahoot (Google det!), men denne gang, fire-fem minutter før start, fikk vi beskjed om at ingen Kahoot var ferdiggjort og tid tilgjengelig hadde vi ei. Mikrofon og lyd funket ikke, men etter en del arbeid ble det fikset. Til slutt klarte Ingvild E. å tråkke på strømbryteren til skjøteledningen som holdt liv i lyskanonen – projektoren – så den døde midt under quizzen. Heldigvis var det en kvikk fiks og det var lett å få liv i den igjen.
Det ble en delt førsteplass mellom Emilie og Linn-Yi! Hvert sitt lag vant hver sin sjokoladeplate. Linn-Yi vant en ekstra sjokoladeplate ettersom hun har deltatt i quiz hver uke og har dermed akkumulert en massiv poengsum som lett tronet over alle andres. I etterkant var det egentlig ganske greit at det ikke var noen Kahoot, fordi det var bare tre sjokoladeplater tilgjengelig, og den ene var ment til vinneren av Kahooten. Hvem kunne ha forutsett en delt førsteplass?

Etter fredag kommer naturligvis lørdag, og da var det juleverksted på gang. Alle jobbet iherdig med enten laging av julekort, pepperkakehus, marsipan, konfekt, strikking, m.m. Planen er å få laget en montage av juleverkstedet og hva som skjedde underveis, noe som sannsynligvis vil bli sluppet ut på bloggen i løpet av uken.
Bortsett fra juleverkstedet på dagtid, var det assistentenes tur til å holde elevkveld. Denne valgte de å arrangere i peisstuen i stedet for gymsalen, noe som tillot en mer avslappet og intim stemning. De leverte med bragd og kvelden var en suksess. Einar og Jørgen C. var Kinaklassens to kandidater og kastet seg ut i lekene og utfordringene som møtte dem. Folk skjønte tidlig at konkurransen var rigget, og at til tross for et tappert forsøk, var seieren dermed umuliggjort for de andre linjedeltagerne. Men juks til tross var det en fenomenal elevkveld! Etterpå kunne man få se Alene Hjemme hvis man så skulle ønske.

Men! Dette var da ikke det viktigste som foregikk denne lørdag. Nicolai hadde nemlig bursdag! Brownies og boller ble laget av Rose, Emilie, Jørgen C. og Linn-Yi; alle helter og heltinner i klassen; deres mål å sikre god stemning ved enhver bursdagsfeiring og anledning. Man kan neppe benekte det faktum at Nicolai var ifra seg av fryd og glede; overlykkelig – ekstatisk! Det er vel sannsynligvis slike gledelige syn disse heltene og heltinnene lever av; deres bry for strevet.

Nå har vi kommet til det mest nylige som har foregått samt det siste som vi skal skrive om; søndagen og chillikonkurransen. Det må nevnes at det var Sør-Amerika linjen som tapte assistentenes elevkveld, og som straff måtte de spise en av verdens sterkeste chillier – The Carolina Reaper. Andre mennesker, vågale eller dumdristige, sympatiske ovenfor taperne og nysgjerrighet som de ønsket slukket, erfaring de ønsket å akkumulere gjennom meningsløse konkurranser. På fredagen hadde assistentene prøvd ut chillien og hadde lidd enorme smerter. Magekramper, spying, fosterstilling, brennende avføring… Bare noen av symptomene som følge av å spise den.

Linn-Yi spiste en chilli uten noen særlig effekt. Damen er beinhard! Ikke alle ferdes det like bra med. Birger, derimot, led. Det var ikke mye søvn den natten for han å få. Heldigvis var jeg der for å passe på den arme gutten. Han og mange andre opplevde betydelige smerter, og uavhengig av linje så syntes alle det var en smertefull opplevelse for dem alle. Selvsagt noen mer enn andre. Symptomene var også forskjellig fra person til person og noen skildringer burde ikke brukes i denne bloggen til å beskrive de.

Smerte fra Helvetes Avgrunn

Birger – 4 timer etter inntaket av chillien: 00.05 Kode Rød. “Det føles ut som om jeg har svelget et stearinlys.”

Syv medlemmer i elevrådet, inkludert meg selv, fikk i oppgave å dirigere trafikk for et Redd Barna tog her i Ørsta søndag kveld. Det var en relativt enkel oppgave. Kledd i refleksvest med en fakkel og en varseltrekant, bega vi oss ut på vårt oppdrag. Grunnet gufne vindgufs og merkverdig mye regn (for å være her i Ørsta – ikke betydelig i det hele tatt for oss ifra Bergen, nei), ble jobben vår hakket enklere igjen. Toget oppløste seg nærmest med en gang været begynte for fullt med mennesker som forsvant i klynger her og der – søkte ly. Jeg kan neppe ha dirigert trafikken i mer enn to minutter. I tillegg var det absolutt ingen biler som kom kjørende. Enkleste oppgaven noensinne. Det å holde liv i fakkelen derimot… Men, de som beseiret været endte opp i kirken. Det er to kirker. Den ene holdt gudstjeneste imens den andre frilynte inviterte til boller og kakao og sang.

Kina omgås med Ekstremsport

Her drikkes og spises det kakao og boller i hytt og pine!

Emilie syntes uken var veldig spennende med et nytt konsept – nemlig koret. Vi sang sammen alle mann – alle linjer mikset til én.

Atter en gang, Emilie sang,
Hun var virkelig i sitt ess!
Det hørte så bra ut, når hun sang fullt ut,
Hun kunne nå den lyseste bess!

Rose hun mener det var en fin uke og gøy med noe nytt!

Rose likte koruken hvor hun kunne la stemmebåndet sitt vibrere når hun kauket av sin fulle røst!
Pusten gispet fra hennes brøst!
Til de sørgmodige og triste hennes stemme ga trøst!

Mens Eriken er til en viss grad tilfreds.

Hans konstante sutring bydde på mangel på søvn.
Hans konstante stønning lagde et heidundrende drønn.
Ingen hvil å få, utmattelse som skaper poser under øynene blå!
Lidelse han sådde, i ethvert sinn den klådde!
Ingen hvil,
det var som en fil;
den skrapte på hjernemassa, jeg følte meg mentalt overbelasta!
I evig smerte jeg måtte vri,
Da Birger spiste chillien si!

Og Birger, som vi alle er glad i, er nå godt i gang på bedringens vei. Sannsynligvis planlegger han ikke å spise noe mer chilli i nærmeste framtid!

Screenshot_2015-12-02-13-44-37

Over og ut fra Emilie, Erik og Rose! Sees igjen neste gang!

Bilder fra Kinaklassen 2015/2016

Next Post

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.