Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

To dager på De gule fjellene

20150316-IMG_6706

Okei, Edvard her, let’s do this. De siste dagene har vært innholdsrike som få. Vi ankom byen Huangshan lørdag 14. Byen er oppkalt etter de nærtliggende fjellene med samme navn – ”De gule fjellene” (Huang = gul, Shan = fjell). Disse toppene var målet for helgen.

20150314-20150314_132029

Vi bor på et hostel i Tunxi-distriktet i Huangshan City

Vi sjekket inn på hostelet i Tunxi-distriktet i Huangshan City lørdag i 4-tiden, for så å spise mat og surre rundt resten av dagen. Morgenen etter tok vi på oss våre peneste turklær og satte oss på bussen som tok oss til foten av et av fjellene. Fjellet hadde trapper hele veien opp, til ca 1800 moh. Umiddelbar sprettrumpe var selvfølgelig uunngåelig. Og apropos sprettrumpe gikk vi forbi en mengde beinharde karer, hvis jobb er å bære opp alt vannet og maten og sengetøyet til de bortskjemte turistene på hotellene. De får betalt fra 0,7 til 2 yuan per kilo de bærer opp, og laster dermed opp rundt 100 kilo på bambuspinner som de bærer opp fjellet for omtrent 200 yuan dagen. Det er en absurd hard arbeidsdag med elendig betalt, men fortsatt vanvittig imponerende. Vurderer å søke sommerjobb der. Eller ikke.

DCIM100GOPROG0294698.

marmorlegger, holy crap

DCIM100GOPROG0284691.

jeg prøvde å bidra med bæringen, det gikk ikke så fint

Dessverre var hele fjellet dekket i tykk tåke hele veien opp, som ville si at vi nesten ikke kunne se utsikten i det hele tatt, men vi kunne late som den var kjempefin i hvert fall. Wohoo. Det ble mye pusting, pesing og pausing på vei opp, men til slutt kom alle seg opp, uten et eneste dødsfall. Turen var, tross tåken, prima, og tok totalt rundt 3 timer, da vi nådde fjellhotellet.

20150315-20150315_173037

Helene og tåke

20150315-IMG_6693

lunsjpause med godgjengen på vei opp fjellet

Mandag morgen begynte for hele gjengen klokken 05:00. Vi hadde fått beskjed om at vi hadde 35% sjanse for å soloppgangen på toppen av De gule fjellene, et must-see i løpet av livet. De andre 65% betød altså for tykk tåke til å se noe som helst. Så vi ruslet bort til utsiktsplassen i tussmørket og satte oss for å vente. Det ble gradvis lysere og lysere, før vi til slutt fikk beskjed om at alt håp om å se solen var ute og vi måtte gå tilbake til hotellet for å spise nudler. Vi fikk Binget (ja, google er blokkert, hysj) bilder av soloppgangen i stedet. Tjohei.

20150316-20150316_055346

morgengretne silhuetter som venter på solen

20150316-20150316_061320

Jacqie og mangel på soloppgang

Deretter delte vi klassen i 3 etter personlige ønsker for dagen. Noen var veldig slitne etter gårsdagen og tok gondolen ned igjen, noen gikk samme vei ned som vi gikk opp, og totalt 6 av oss + Sumin og Haibiao ble med på en lengre tur langs med, og ned fjellene. Det var fortsatt tåkete mye av turen, men vi gikk til slutt ned på motsatt side av fjellet, der tåken ikke hadde lagt seg, så vi fikk endelig sett utsikten. Fjellene var lyse og glatte, og så nesten ut som stående svaberg. Etter å ha undret seg over dette i noen minutter var det full sprint ned et par-tusen trappetrinn, for så å dele kroppslukten vår med resten av klassen under en svett busstur tilbake til Huangshan City.

20150316-20150316_122822

turgjengen

20150316-IMG_6696

dette var tydeligvis Kinas mest kjente tre

20150316-IMG_6716

melder utsikt

Nå står bare Shanghai for tur, som siste destinasjon før Japan. I’m out!

Hilsen Edvard

Klikk her og se reiseblogg og album fra studietur 2015

Next Post

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.