Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Lilong håpskole – med håp om bedre fremtidsutsikter

20140307-007

晚上好!

Det er meg, Mari som skriver blogg fra håpskolen. Nå er det blitt kvelden etter andre og siste undervisningsdag på Lilong Barneskole, for vår del. De to siste dagene, har vi brukt formiddagene på å undervise barna på denne håpskolen i engelsk (på kinesisk vel og merke). Vi har fått oppleve hvor dårlige tilstander disse barnene lever under, og at små hverdagslige ting for oss rike nordmenn kan utgjøre stor glede og iver for dem. Jeg kan med hånden på hjertet si at vi alle har hatt to fantastiske dager på håpskolen og den største trønder’n i klassa måtte innrømme tårer i øyekroken ved avskjeden med barna i dag.

20140306-img_0446 20140306-img_0440

Det første møtet med håpskolen, kan nok uttrykkes med skrekkblandet fryd for noen av oss, da vi syklet til håpskolen tidlig torsdag morgen.. Det var yr i luften, særdeles høy luftfuktighet, mildt sagt kaos som bare ekte kinesere kan forstå på veien og nesten samtlige presterte å sykle for langt. Ikke bare det, men noen briefet med sine kinesiskkunnskaper og spurte lokalbefolkningen om veien, noe som førte til ytterlige 30 minutters forsinkelse og mer kaos. Mottagelsen var svært varm fra samtlige elever og lærere, som prøvde så godt de kunne å varte oss opp på alle mulige måter. Vi fikk mat, gaver, til og med tilgang på hårførner, og ikke minst lek, latter og glede, men samtlige kinaklasseelever oppdaget også hvorfor vi har brukt så mye tid på å forberede undervisningsopplegget til disse to dagene. Det var krevende å lære bort engelsk, da elevene kunne svært lite fra før og vi ikke er noe særlig bedre i kinesisk enn de er i engelsk.

20140306-img_0423

Åsmund og jeg underviste 29 elever i 5. klasse, altså 11 og 12 åringer. Vi fikk oss litt av en pangstart, da elevene etter andre time nesten angrep oss for å få tak i frukten vi akkurat hadde brukt i undervisningen.. Sumin kom inn akkurat da vi mistet kontrollen helt, og fikk ordnet opp i det vi ikke klarte å forklare på kinesisk. De stakkars små barna fikk seg dessverre en liten (dog muligens fortjent) skjennepreken, mens jeg og Åsmund stod noe lattermilde i bakgrunnen og prøvde å holde maska. Heldigvis, har jeg hørt rykter om at det ikke bare var vi som mistet kontrollen litt – kan altså melde om ville tilstander i så godt som samtlige klasser. Viser til eksempel med tips fra min romkamerat her; kasting av sjokoladerester ut i elevmengden – i timen, i uvisshet om en bedre måte å løse sjokoladeresteproblemet på. Om dette kan ha noe å gjøre med (store mengder?) Freia Melkesjokolade og Gudbrandsdalsost (G35) er for meg ukjent. Mer kjent er det vel at hverdagen nok består av noe mer strukturert og krevende undervisning, enn vi klarte å diske opp med. Forskjellen er at vi kan engelsk, noe lærærne på Lilong dessverre mestrer dårlig. Etter dette lille uhellet, skal det sies at det gikk veldig mye bedre, og kanskje lærte de til og med noe engelsk.  Vi underviste i måneder, årstider, farger, om Norge, familien og avsluttet med en liten dialog i dag. Samtlige elever hadde gjort leksene sine, som gikk ut på å skrive opp alle månedene og årstidene på engelsk, 很好!

20140306-img_0422 20140306-img_0407
20140307-imgp6541 20140306-img_0419

Etter tre timer undervisning i går, ble vi invitert til hver vår lokalfamilie, for å spise lunsj. Åsmund og jeg ble invitert til en av våre elever, som bodde i gåavstand fra skolen. Han viste oss vei, og sammen med de to lærerne til 5. klasse, spiste vi et hyggelig måltid hos denne gutten. Det skal sies at dette var en av de rikere familiene i landsbyen Baisha, hvor Lilong skolen ligger. De levde av å dyrke frukt og hadde en stor plantasje. Dette området er spesielt godt kjent for pomelo og en form for miniappelsin – som du kan spise med skall. Vi fikk servert ”hotpot”, som består av en kokende gryte på midten av bordet – med kraft, grønnsaker og kjøtt, dessuten fikk vi servert masse forskjellig tilbehør. Som mange av de andre, ble vi også tilbydt kinesisk øl, men klarte høflig å avverge unødig alkoholinntak med skolebarn tilstede. Andre hadde samme problem, men slet mer med å avverge, derfor ble det både øl og risvin, i noe uønskede mengder.

20140306-img_0469

Kommunikasjonsmetodene var så som så, og i mangel på samtaleemne prøvde vi å anskaffe et bidrag til fotoprosjektet vårt, som går ut på å spørre lokalbefolkningen på ulike besøkssteder om hva de synes om Kina. Det skal sies at vi slet noe med å formulere dette da vi prøvde å spørre far i huset, i tillegg til at vi selvsagt måtte få han til å skrive det ned på en plakat – så vi kunne ta bilde av han med den, og slik at Sumin og Haibiao kunne oversette for oss senere. Klapp på skulderen til oss selv for at vi klarte det til slutt (trodde vi), og svært fornøyde med innsatsen viste vi arket til Sumin.. Han hadde også skrevet opp spørsmålet, da han trodde det var dette vi var ute etter først. Uten å gå noe dypere ned i hvorfor, kan jeg meddele at vi hadde prestert å spørre far dette spørsmålet: ”Hva synes du om Kinas hygiene?”, noe som dere alle skjønner ikke var helt hensiktsmessig. Likevel skjønte vi ikke dette før lenge etter vi hadde dratt fra familien, og det ble aldri dårlig stemning, de ble heller mer interessert i å vise oss hvor fint de hadde det her i Baisha, så; krise avverget. Jeg fikk også en lapp hvor det stod adresse, telefonnummer og at vi var velkomne tilbake når som helst, så både jeg og Åsmund gikk svært fornøyde fra dette besøket!

20140306-p1010414

Etter lunsj fikk vi en omvisning, sammen med resten av klassa, i landsbyen og i noen miniappelsin-plantasjer. Det var noen utslitte og møkkete kinaelever som syklet tilbake til Yangshuo, i pøsregn, på slutten av dagen.

20140306-img_0454

I dag var det samme opplegg, tre undervisningstimer på formiddagen, så ble det lunsj i skolens nyanskaffede kantine og underholdning, før vi sa takk for oss og reiste tilbake til Yangshuo. Undervisningen gikk så godt som knirkefritt for vår del i dag og vi hadde det veldig morsomt med elevene. Alle lærerne stod på kjøkkenet og laget lunsj til oss – alt for mye deilig mat som vanlig, og underholdningen var morsom. De danset og sang til oss, med kinesisk og overraskende nok også engelsk musikk. Våre underholdningsbidrag var som følger Saxobeat-dansen, ”Ja, vi elsker”, bordverset vår på Møre og en noe knotete ”Revolusjonens røst” på slutten.

20140307-img_0587 20140307-img_0579

Jeg oppdager her på tampen at jeg har glemt å nevne ”fanklubbene våre”. Hver og en av oss, fikk hver sin ”fanklubb” på Håpskolen. Med dette mener jeg en 5-10-15 elever som hang i hendene på oss og lagde en beskyttende mur rundt oss i alle friminutt. Dette var morsomt, akkurat som å bli superstjerne over natta, men noe forvirrende, da de alle snakket kinesisk og så på deg med store smale øyne. Fast replikk ble ”Sumin/Haibiao!!, disse barna prøver å si meg noe, kan du oversette?!?!” Spesielt populært ble det for eksempel å leke med skateboardet til Kristian, bli slengt rundt av Herman, bli løftet opp på skuldrene til høye Ola eller Anders, løpe etter Joakim og Benjamin, be om signatur fra alle og enhver, stelle håret til jentene med blomster og klyper og ikke minst krangle om å holde oss i hendene.

20140307-005

Med dette laaaange innlegget, sier jeg takk for nå og håper dere kan forstå hvor gøy, men surrealistisk disse to dagene har vært for oss! Det er rart at denne ”viktige” delen av turen er over, og at vi fortsatt har fem uker igjen, her i dette store landet. Hilser til alle der hjemme i Norge!

Klemmer fra Mari!

« 1 of 3 »

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.