Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Guilin – Nye opplevelser

20140304-img_0184

Nå har det falt på meg, pretensiøsitetens herre og mester, å skrive om kinaklassens eskapader sålangt. Etter at klassen ble pisket opp klokken halv 6, og for enkelte tidligere, var det et pletora av særs trøtte tryner å observere blant klassens elever. Det skulle pakkes og sjekkes ut av hostellet, før hele klassen trakk ned mot bussholdeplassen for å rekke den mye omtalte bussen det ikke var aktuelt å ikke rekke, da dette ville medføre et straffegebyr på kr 300.

Dette skulle vise seg å være en heller smertefri prosess, og bussen satte av sted i rettning Shenzhen fullastet med håpefulle mennesker. Samtlige så frem til å nå målet Guilin senere på dagen, å oppleve det vi hadde blitt fortalt var en særdeles vakker by. Før vi kom dithen måtte vi imidlertid forsere en overbygd og overstor grenseovergang av en sort man ellers stort sett finner i land som Nord Korea. Det hele var preget av grassalt mange uniformerte, og for øvrig også bevæpnede, vakter, lange køer, skjemaundertegning og betydelige mengder stress. Enkelte elever meldte klart ifra at de følte på en sterk frykt for tvangsåpning av lukkemuskulaturen i løpet av hele opplevelsen.

Alle kom seg imidlertid gjennom seansen uten varige men, eller skitne bukser, og ferden til flyplassen gikk kast i kast. Likeledes gikk selve flyreisen, og det var med en god porsjon glede vi alle ankom Guilin youth hostel noen timer senere.

Her skulle det dessverre vise seg at en djevelsk ulukt herjet i både ganger og rom, og dessuten at hostellet for øyeblikket gjennomgikk en oppussing det ikke hadde blitt gitt informasjon om på forhånd. Det ble derfor besluttet å bytte innkvartering, noe den meget rutinerte sumin ordnet prompte med noen få tasterykk på mobilen. Det ble inntatt en bedre lunsj, som har veldig mye til felles med middag her borte, før flytteprosessen fant sted.

Da vi ankom våre nye gemakker hersket det bred enighet om at dette nok var til det beste. Fra et lummert hostell hadde vi nå blitt forflyttet til et snasent hotell oppkalt etter den legendariske general Fubo, som under Ming dynastiet seiret over en fiendtlig hær med svært begrensede midler og ressurser. Hotellet bar ikke preg av å lide av noen av disse tingene, og viste seg derimot å være yderst smakfult innredet.

Etter en kort hvil var det tid for å besøke et utkikspunkt på en mindre fjelltopp like ved hotellet, der det etter sigende skulle finnes en stalagtitt som den forhenværende general Fubo skal ha kuttet i to med et voldsomt hogg fra sitt magiske sverd. Stalagtitten var å finne i et meget imponerende kalksteinsgrottesystem under fjellet, og det må virkelig ha vært et magisk sverd som ble benyttet dersom heltedåden er reell.

20140303-dsc08552 20140303-dsc08586

Turen opp til toppen av utkikkspunktet ble hard for enkelte, men alle var enige om at det var verdt de bratte trappetrinnene og kampen med de hissige lokale bananfluene da de ankom toppen. Dette var nemlig en unik mulighet for å danne seg et overblikk over det meget vakre området vi nå befant oss i.

Til forskjell fra hong kongs kolosser av glass og metall kunne vi nå nyte synet av romantisk og autentisk kinesisk arkitektur så langt øyet kunne se, kun avbrutt av den gule elven som slanger seg gjennom Guilin. Lokale fiskere rodde seg gjennom vannet stående på sine tradisjonelle bambusflåter, og hver bidige tilgjengelige jordflekk var benyttet til jordbruk, også de aller minste øyene var dekket av avlinger.

Etter turen til utkikkspunktet bar det til Guilins kjente markedsgate der elevene kunne få brynt seg på de lokales pruteevne med frie tøyler fra Sumin og Haibiao. Elevene benyttet sjansen, og pilte av sted ut i det yrende folkelivet. Fartein, Ola, Åsmund, Benjamin, Anders og jeg dannet en gruppe etter kort tid ble oppsøkt av en meget hyggelig lokal mann med noen ytterst få brune stubber til tenner.

Han var svært interessert i å prate med oss for å ”øve på engelsken sin” som han sa, og anbefalte oss å prøve den lokale Osmantis teen som utelukkende produseres i Guilin. Guilin betyr ”Osmantis skogen”, og duften fra de velluktende osmantisblomstene skulle visstnok være meget behagelig. Te laget av disse måtte derfor prøves.

Vi lot oss villig lede av den lokale til en ekte tebutikk, der pallevis med te av ymse sorter og kvalitet stort sett utgjorde innventaret. Vi stusset alle over at det var den lokale mannen, og ikke innehaveren, som førte samtalene og forhandlingene om pris og at den tilfeldige lokale mannen tok seg slik til rette.  Osmantisteen var veldig god, og vi kjøpte en boks hver.

Etter tebutikken ville mannen dra oss med til et kunstgalleri der han hadde flere malerier til utstilling. Mannen var nemlig kunstner med 25 års malererfaring. Idet vi kom inn i det røykfylte lokalet og med ett befant oss blant 10 kinesiske menn iført skinnjakker engasjer i heftig kortspill begynte vi å frykte for at vi uforvarende hadde kommet inn i en front for Triaden. Vi kom oss raskt ut.

Dagen derpå var det tid for elvevandring, og de aller fleste benyttet sjansen til å delta i ymse morgengymnastikk som foregikk i stort antall langs elven. Her var Tai Chi, Tradisjonell morgengymnastikk med bøy og tøy, dansing og diverse annet stas som elevene villig kastet seg inn i. Etter gymnastikken vandret vi videre langs elven, og nøt det fine været vi omsider hadde fått, med solskinn og varme.

20140304-img_0155 20140304-img_0160

Etter byvandringen bar det atter til markedet, hvor elevene fikk prutet til seg diverse duppeditter. Etter mye om og men inntok vi en spektakulær lunsj/middag på en heller snobbete restaurant. Her satt vi alle rundt et nydelig oppdekt bord i gigantstørrelse, slik at vi alle kunne se hverandre. Det ble servert de lekreste retter, og da den endeløse rekken delikatesser sluttet å strømme ut av kjøkkenet måtte flere elever, undertegnede inkludert, nærmest trilles ut av establissementet i trillebår.

20140304-img_0176 20140304-img_0195

Før de overspiste elevene kunne føre sine trette legmer i seng skulle det handles skoleutstyr til håpskolen. VI beveget oss derfor til en stor bokhandel hvor vi med frie tøyler kunne velge og vrake blant et enormt utvalg undervisningshjelpemidler. Her ble handlet alt fra globuser til store plakater med engelske ord og uttrykk, til avanserte skolebøker og musikk.

20140304-img_0214 20140304-img_0219

Da det ble tid for middag kunne elevene velge mellom å spise ordinær mat eller for de som turte, hund. Dette skule foregå på en svært lokal restaurant, som bar preg av å ha et klientell stort sett bestående av Guilins beboere snarere enn turister. Det må kunne sies å være en meget spesiell opplevelse de innvolverte nok vil huske en lang stund fremover. Her ble servert ikke bare hund, som forresten var heller midt på tre, men også fermentert tofu og tusenårige egg (dette er egg som gjennomgår en spesiell preserveringsprosess over ca 2 mnd som resulterer i gulbrune egg med grønne plommer og en heller spesiell smak).

20140304-img_0222 20140304-img_0223

Senere på kvelden var det mulig å nyte tradisjonell massasje på et helproft masasjestudio. Spesialiteten var fotmasasje, som skulle vise seg å være en særs behagelig seanse der føttene først vaskes med kokvarmt vann med kanel i, og deretter behandles av flinke massører som kan sine knep. Hele prosessen kostet rundt 60 kr. Enkelte fant ut at de heller ville ha helkroppsmassasje, og dette skal også ha vært meget bra. 

20140304-img_0233 20140304-img_0238

Alt i alt tror jeg det hersker bred enighet om at Guilin har vært stas. Foreløpig har dette vært reisens høydepunkt for mange. I morgen skal vi reise videre til nye og spennende steder, og vi gleder oss alle veldig til å oppleve hva kina har å tilby videre.

Takk for meg sålangt,

Herman.

Bilder fra Guilin & Yangshuo

Reisealbum 2014

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.