Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 41. – 21.mars, Farvel Midtens Rike.

20130221-img_0136

Da var den siste dagen i Kina straks forbi, og vi står nå ved veiens ende. Vårt seks uker lange episke eventyr har nå kommet til slutten, og om ikke mindre enn tolv timer svever vi høyt der oppe på himmelen blant solstråler, skyer, og ikke minst gode minner og opplevelser fra det som har vært en fantastisk reise. Tid er virkelig et besynderlig begrep, og jeg undres hvor tiden her i Kina har blitt av. De 42 dagene har forsvunnet som sand som i strie strømmer renner ut av hendene på en, og det er først i dag, den aller siste dagen, at jeg noe vemodig innser at det faktisk er over. Vi minnes alle begynnelsen av skoleåret da Kinaturen lå rundt neste sving i fjern, fjern fremtid, og det er derfor snodig å tenke på at syv måneder har passert siden den gang. Fortiden har rykket frem, slukt nåtiden og gitt oss fremtiden, og brått vekk sitter man på hotellrommet, skriver det 42. og aller siste blogginnlegget fra Midtens Rike, og for alvor forstår at det er på tide å reise hjem. Det finnes en dynamikk i tingenes tilstand, og hvor trist det enn måtte være, må en bare innse at alle ting og hendelser har en slutt, og ikke varer evig. Reisen må derfor ende, men med oss i bagasjen tar vi ikke bare med tesett, spisepinner, vifter og andre kinesiske klenodier, men også de mest fantastiske minner om alt Kina har gitt oss.

20130306-img_1363

Mye har skjedd på de seks ukene vi har vært i Kina, og det er noe de over 20 000 ordene som har blitt skrevet på bloggen vitner om. En så omfattende reise er ikke lett å beskrive, for vi har sett og opplevd så mangt. Nye byer, Miao-folket og deres gjestfrihet, fantastisk mat og det helt spesielle sosiale samværet rundt det tradisjonelle runde kinesiske bordet, pandabjørner, turer i vakre fjell og landskap, undervisningen og gleden på Håpskolen, storslåtte templer og de store kontrastene fra det enkle livet på landsbygda til det moderne og hektiske livet i storbyen. Som en musling hentet fra den dypeste havbunn som åpnes og avslører den vakreste og mest skinnende perle, har Kina og dets skatter åpnet seg for oss i klassen. Vi har fått sett unike deler av Midtens Rike som vi aldri kunne ha nådd på egenhånd, og reisen har derfor også vært et privilegium av dimensjoner. Vi sitter igjen med et lass gode opplevelser som det vil ta tid å bearbeide og som blir spennende å dele med de der hjemme, og på ferden har vi også fått kjenne på prøvelser som vil være nyttige erfaringer med på veien videre. Å reise i en så stor gruppe kan by på utfordringer, og akkurat som ellers i livet er det ikke alltid at ting går helt etter planen. Uforutsette hendelser kan finne sted, og hvor vanskelig det enn måtte være, må en innfinne seg med tingenes tilstand, og fortsette reisen. Kinaturen er derfor ikke bare en tur med opplevelser, men også en tur der du føler og vokser på disse opplevelsene.

DSC_5041

Med dette nærmer Kinaklassens siste reisebrev seg slutten, og jeg og resten av klassen vil si tusen takk til våre lærere, Sumin og Haibiao, for det som har vært en utrolig reise som skriver seg inn i våre hjerter som et tidløst minne. Energien og arbeidet dere har lagt ned i planleggingen og gjennomføringen av turen er enorm, og vi er veldig takknemlige for alt det gode vi har opplevd. Jeg snakker ikke bare for meg selv når jeg sier at reisen har gitt mersmak og en uslukkelig tørst etter å oppdage mer av Midtens Rike, og det kan vi takke dere for.

Adjø.

– Michael

Klikk her og se alle bildegalleriene

Klikk her og se alle reisebloggene

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.