Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 40. – 20.mars, Tea City og henting av skreddersydde varer.

20130320-dsc_5830

Hallo alle blogglesere!

Dag 40, den fjerde dagen i Shanghai, ble i sin helhet overlatt til oss selv. Hver og en kunne gjøre akkurat som en ville. Selv om det ikke var noe obligatorisk opplegg for dagen, valgte de fleste å dra til samme destinasjon, nemlig Tea City. Klokken 08:45 (eller egentlig litt senere, men det var i hvert fall den opprinnelige planen) toget en stor del av kinaklassen ut døra på Shanghai City Central Youth Hostel og satte kursen mot Caoyang Road t-banestasjon, vårt faste utgangspunkt når vi skal noe lenger vekk enn det nærmeste kjøpesenteret. Anført av Sumin og Haibiao fant vi veien til West Yan’an Road t-banestasjon. Der fant vi ut at Haibiao hadde tatt taxi sist gang han besøkte Tea City, og følgelig valgte vi en noe komplisert rute til destinasjonen vår.

20130320-img_0327

Tea City har, som navnet tilsier, alt av at te og teutstyr. Tea City er, som Camera City, en samling av små butikker, fra de minste på størrelse med en bod, til de største på størrelse med en søndagsåpen butikk. Totalt tre etasjer var fylt til randen med forskjellige typer te, tesett, tebrett og annet teutstyr i alle prisklasser, bra tekopper til to yuan per stykk, til 18 tekopper håndmalt med forskjellige buddhistiske personligheter til den nette sum av 58.000 yuan (det var i hvert fall det dyreste jeg så). Pengeforbruket varierte fra 2500 yuan (Karl-Inge) til null yuan (meg), men snittet lå nok nærmere Karl-Inges forbruk enn mitt. De fleste innser at dette er den eneste kinaturen deres i overskuelig fremtid, og har følgelig gått inn for å prøve å anskaffe seg et komplett sett med teutstyr som inkluderer tesett (servise), tebrett, tilhørende utstyr som klyper og helst noen hundre gram (eller i Karl-Inges tilfelle, noen kilogram) te med ulike smaker. Mens noen var ferdige relativt tidlig (les: omtrent kl. 12:00), dro sistemann direkte fra Tea City til skredderen, der mange hadde fått beskjed om å dukke opp mellom 16:00 og 18:00, mens andre ikke hadde fått noe spesielt tidspunkt.

De fleste i klassen har, som dere som følger bloggen nøye vet, bestilt seg skreddersydde varer, i de fleste tilfeller dress og kjoler, men noen har også fått skreddersydd silkesengetøy. I dag var dagen kommet for å prøve klærne slik at skredderen hadde tid til å gjøre eventuelle justeringer før vi forlater Shanghai. Mitt inntrykk er at de fleste var fornøyde. Espen fikk imidlertid en annen farge på dressen enn den han hadde bestilt, men han fikk et greit avslag i prisen, og virker relativt fornøyd. Ellers fikk alle hentet dressene sine, bortsett fra meg og Karl-Inge, som til tross for selgerens insistering på at dressene hadde en ungdommelig fasong, og en utvidelse ville få det til å se ut som dressen til en eldre mann, insisterte på at armene burde kunne løftes høyere enn nederste ribben og at albuen burde kunne bøyes til 90 graders vinkel. Til slutt ga hun seg, og lovte at de skulle gjøre justeringer til vi kommer tilbake i morgen.

20130320-dsc_5838 20130320-dsc_5841

Etter skredderbesøket fant mange ut, når de først tenkte seg om, at i sin iver etter å handle tekanner og tebrett og etter å prøve sine klær, hadde de helt glemt å spise dagens andre måltid siden det ikke ble arrangert noe felles. Dette resulterte i at store deler av klassen sånn rundt seks-/sju-tida gikk ut for å finne seg ”lunsj”. Etter som man kan spise akkurat det samme til lunsj og middag i Kina, ble det eneste forskjellen fra en vanlig middag (eller for den saks skyld, lunsj) at det ble konsumert dobbelt så mye mat.

Gode og mette etter en meget sen lunsj begynte vi reisen ned rulletrappene fra restaurantetasjen. Reisen gjorde imidlertid en brå stopp i tredje etasje der det var et stort utvalg sportsbutikker. Gleden var ikke vanskelig å finne da Sumin gjorde oss oppmerksom på at butikkene her kjørte et velkjent fenomen; nemlig salg. Det er ikke alle som setter like stor pris på de masete markedene med innpåslitne selgere som prakker på deg masse falske varer til priser som starter på tilnærmet merkevarepris og må prutes kraftig ned. Da er ekte merkevarer (og dermed også bedre kvalitet) til priser som er mye lavere enn i Norge, med en god rabatt på toppen av det igjen, langt å foretrekke. Etter at enkelte elever hadde gjort ulike innkjøp her, gjorde vi en kort stopp i underetasjen for å kjøpe smoothie. Deretter bar det tilbake til hostellet.

Nå sitter jeg på rommet vårt (rommet til meg, Knut og Michael), som angivelig ser bombet ut, og skriver blogg. Grunnen til at det ser bombet ut er at både Knut og Michael har bestemt seg for å pakke koffertene sine i kveld, og da må jo selvfølgelig alt ut, slik at man kan vurdere hva man skal kaste, hva man skal ta med seg hjem igjen, hvordan i all verden man skal få plass til alt sammen, og hvor mye kofferten da eventuelt vil veie. (Det var opprinnelig planen min også, men etter som usikkerhetsmomentet mitt egentlig er volumet og vekten på klærne fra skredderen, får jeg ta det i morgen isteden.) Diskusjonene går høylytt om hvor mye man kan og ikke kan ha med seg på flyet, og Markus forteller gladelig om hvor ekstremt mye håndbagasje morens hans har fått med seg på Finnair-flyet fra Helsinki til Oslo. I Kina kan det imidlertid være annerledes, og flere i klassen har gått til innkjøp av ekstra kolli, noe Finnair skal ha 60 EUR for, som egentlig ikke er så veldig dyrt. En helt annen sak er hvordan kofferten man prutet ned til to-trehundrekroner på markedet tåler flytransporten.

Ellers går diskusjonen livlig om hvordan man skal disponere morgendagen, den siste dagen i Shanghai og vår siste dag i Kina (strengt tatt har vi jo en dag til, men den teller liksom ikke helt). De siste gaver og ting til ulike venner og familiemedlemmer skal kjøpes, mer kamerautstyr skal anskaffes, museer skal besøkes og fornøyelsesparker skal oppleves før vi møtes på hostellet til siste felles middag kl. 17:30. En dag har aldri virket som så lite tid, og vi (jeg, Michael, Petter, Jannicke og muligens Knut), har derfor bestemt oss for å starte dagen relativt tidlig (les: tideligere enn de andre dagene, men fremdeles mye senere enn det er vanlig å stå opp for jobb eller skole, men nå åpner verken butikker eller museet spesielt tidlig heller.)

Til tross for nåværende hektisk aktivitet på rommet, satser jeg på å legge meg om ikke så alt for lenge, og ettersom dages hendelser (eller, i hvert fall de jeg har opplevd) er ferdig gjenfortalt, runder jeg av her og ønsker alle en fortreffelig god natt.

Morten

Klikk her og se alle bildegalleriene

Klikk her og se alle reisebloggene

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.