Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 26. – 6.mars. den andre dagen på håpskolen

20130306-img_1343

Yo whatup niggaz, my brothers from other mothers, sisters from other misters, bitches with major brain-glitches and the best of the rest. I dag startet dagen for min del med 5x slumre på alarmen og fortsatt støle legger fra trappeturen for tre dager siden. Men det er ingen kjære mor i Kina, og vi satte derfor kursen mot Håpskolen. For andre dag på rad skulle vi synge, danse og gi barna godteri (men ikke på den måten du tror, hehe).

I femteklasse hadde vi (Frida, Karoline, Morten (Svart Mann) og meg) en herlig gjeng med energiske og høylytte barn. Ettersom Karoline var syk i går lot vi henne introdusere seg selv før vi repeterte litt av det vi lærte elevene i går (”Head, shoulders, knees and toes”, ”Macarena” og ”Gangnam style”). I andre time gjorde vi forgjeves et forsøk på å lære barna leken Ninja, men de var mer opptatt av å bli snurret rundt av Morten (Svart Mann) og å hoppe hoppetau, enn å leke med oss. But but, it’s not only only, gøy var det. Da klokka klang, så fort de sprang, fordi de skulle lage kort til oss! Med papp, papir, fargestifter, tusjer, saks og lim lagde de fine og søte avskjedskort til oss. Vi lagde også kort til dem, dog litt mindre sjarmerende p.g.a. vårt ”høye” ferdighetsnivå (les: vår høye alder). Og da den siste bjella kimte, kastet vi melkerull på dem og sa ”prekæs”. Så gikk vi til lunsj.

20130306-img_1324

Etter en ille bra lunsj bestående av ris, kjøtt, brokkoli, nøtter, egg, løk, lotusrot, en del andre grønnsaker og Pepsi og kokt vann til å fukte våre ganer, og meget hyggelig selskap hos en lokal familie, kastet vi fem melkeruller på dem, og sa ”snx” (og takk for maten da, selvfølgelig. Vi er tross alt ikke villmenn). Trygt tilbake på Håpskolen fikk vi klemmer, tyggis og andre gaver av barna våre. Da gjensynsgleden hadde ebbet litt ut var det tid for show! Alle klassene hadde forberedt et par innslag hver med variasjoner av sang, dans og talkshow. De sjarmerte oss i senk med sin barneskoleunderholdning, fordi underholdning blir ikke bedre enn det! Det varte helt til kinaklassen 2012/2013 besteg scenen. Med usmørte stemmebånd og innlevelse som aldri før, sang vi publikummet i senk. Bokstavelig talt. Nesten. Etter en tårevåt avskjed (minus tårer for de fleste i kinaklassen tror jeg), fikk vi enda flere klemmer, før vi vinket vår vei ut av skolegården.

20130306-img_1359

Bussturen til toget gikk knirkefritt så vidt jeg vet (jeg duppet av hele tiden). Vel fremme ble vi møtt av en liten (ikke bare i kinesisk, men også i norsk målestokk) togstasjon, med høylytte ansatte og utålmodige kinesere. Og om sant skal sies, blåste denne lille fredrikstaneren av seg noen sjarmerende gloser til intetanende kinesere. K9z. Da et forsinket tog endelig kjørte inn på perrongen entret mang en lettet kinaelev sitt neste togtureventyr med et åpent hjerte og sekken full av mat.

Nå sitter vi på toget med tre køyer i høyden, mette av nudler, kjeks og frukt, og ser inn i horisonten og gleder oss til mange nye eventyr i hovedstaden Beijing (med andre ord: vi håper at vi kanskje møter en eller annen kineser som kan snakke engelsk).

Hilsen positiviteten sjæl,

Amalie

(Innledningen er humorisktisk formulert, og har ikke til hensikt å støte noen. Red. anm.)

(Flere bilder kommer i morgen)

Klikk her og se alle bildegalleriene

Klikk her og se alle reisebloggene

[nggallery id=117]

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.