Ganghe barneskole ligger en halvtimes unna Wudangshan sentrum, i utkanten av byen. Denne skolen er en av de tre håpskolene som Kina – Midtens rike har støttet i løpet av sin levetid. Barneskolen har 178 lærevillige (og veldig lekne) elever.

Barna på Ganghe skolen klappet i takt for å ønske oss velkommen

Vi stoppet gikk av bussen på en parkeringsplass, og fikk beskjed om at det var ti minutters gange til Håpskolen. I det vi rundet det første hjørnet, hørte vi klapping.  Det viste seg at lyden kom fra flere av elevene på Håpskolen som stod på hver sin side av oppgangen til skolen. Der stod flere av elevene og klappet i takt for å ønske oss velkommen. Vi ble vist til ett rom der vi fikk servert te, og derfra ble vi fort gruppevis sent videre til klasserommene vi skulle har undervisning i. Vi fikk litt tid på å ordne i stand og sjekke om alt fungerte, før vi startet undervisningen.

Vi kjøpte mange bøker, en kopimaskin, 5 pc-er og andre utstyr for barnaskolen

Før andre time startet hadde alle elevene øyemassasje. For de nordmenn der hjemme som ikke har hatt øyemassasje som en del av sin grunnskoleutdanning, kan det opplyses at elevene blant annet masserte øyekroken og  over og under øyet. Den fem minutter lange massasjeøkta ble avsluttet med å massere nakken (hele massasjen ble veiledet av rolig musikk og en behagelig damestemme som instruerte over skolens høytaleranlegg.) Dette var altså mellom første og andre time. Mellom tredje og fjerde time var det gymnastikk som sto på planen. Da samlet alle elevene seg i skolegården og de stilte opp i fine rekker klassevis. Det var tydelig at noen av elevene hadde som oppgave å lede denne gymnastikken. Disse elevene stod helt fremst, og tok tydelig sin oppgave på alvor. Gymnastikken startet rolig, men enkle bevegelser på samme sted. Etter hvert økte vanskelighetsgraden, og gymnastikken ble mindre stillestående. Noen av elevene i kinaklassen prøvde med varierende hell å delta i kinesernes form for trening, mens andre klokelig satt og så på.

Øyemassaje og gymnastikk

Da vi kom inn i klasserommet, ble det helt stille og alle blikkene ble rettet mot oss. Alle så forventningsfulle ut, og syntes nok det var stas at det var vi som skulle ha undervisning for dem. Det tok ikke lang tid før skravlen gikk i vei blant elevene, og vi fikk godt tid til å gjøre oss klare. Etter en stund var alt var klart, var det bare å sette i gang med undervisningen. Ni hao … så var det i gang.

Jule, Lena, Sigrid og Maja underviste i 1. klassen.

Det å få oppmerksomheten og roen fra 45 elever i første klasse viste seg å være vanskeligere enn det vi hadde forestilt oss. Selvfølgelig hjalp det å si litt hysj her og der, men med så mye energi i hver elev, så varte det ikke lenge før roen forduftet. Ved hjelp av kroppsspråk forstod vi at elevene hadde lært ett tegn for stillet. Det var flat hånd, og en finger under, slik at det dannet seg en T, for taushet kanskje … Jeg vet ikke hvor mange ganger vi tok i bruk dette tegnet, men en kan si det ble hyppig brukt. Da min gruppe hadde t-skjorter i forskjellige farger, med ulike dyr og navnet vårt på, var det lett for elevene å lære seg navnene våres.

Michael, Jannicke, Ester og Karl-inge underviste i 4. klassen.

Etter første time hadde smårollingene sett bilder av oss, familien og typisk norske ting, som fjell, fjorder osv. Dette var noe de satte stor pris på, og de lo av bildene de synes var artige. I løpet av våre tre undervisningstimer i dag lærte de ”Head, sholders, knees and toes”. Fargene rød, blå, grønn og gul ble lært på engelsk. Planen var å leke haien kommer, men etter anbefaling fra Haibiao fant vi at vi droppet det. Leken kunne fort bli for avansert å forstå. Derfor lekte vi doktorsisten i stedet. Leken fungerer slik at når en blir tatt, skal en holde seg på stedet på kroppen der en ble berørt mens en selv har sisten. For å si det mildt forstod ikke elevene hele konseptet. De løpe etter alle oss fire, og leken endte med at de nærmest bar oss inn i klasserommet igjen.

Barna liker å leke med oss.

Kan vel si at elevene fikk en fin avslutning på dagen, da vi avsluttet med å dele ut godteri. Vi delte ut melkesjokolade, seigmenn, biler og kjærlighet på pinne.

Etter de tre undervisningstimene dro alle kinaelevene hjem til seks ulike familier for å spise lunsj hos dem. Vi ”lærere” ble med en elev fra vår egen klasse hjem, og følgelig ble vi med hjem til en førsteklassing. Først fikk vi servert varmt vann, melonfrø og valnøtter mens vi ventet på at lunsjen skulle bli laget. Eleven vi ble med hjem satte på TV, og så på barneprogrammer og noe om kenguruer. Da maten kom på bordet var vi elleve rundet bordet, men flere av familiemedlemmene oppholdt seg i nærheten av oss. Dette kan ha en sammenheng med at det runde spisebordet ikke hadde plass til alle på en gang. Derfor ble det litt rullering på hvem som fikk sitte ved bordet. Alt i alt var det ti retter som ble servert. Vi fikk servert mye godt mat som kylling, lam, fisk, grønnsaker og rismelbolle. Før vi gikk vår vei, takket vi for god mat, og ga dem tre ruller med melkesjokolade.

Vi spiste lunsj hos lokale familier.

Vel tilbake på skolen med stappfulle mage, var det mange elever som var klare for mer lek og moro. Det har blitt sagt av tidligere elever: ”løfter du opp en unge, kommer den aldri ned igjen,” og dette kan vi nå bekrefte. Ble en unge løftet opp, ville alle de andre ungene også bli løftet opp. Vi hold på i rundt en time ute i skolegården sammen med ungene før timen startet igjen. I mens vi ventet på bussen, fikk vi ta en titt på skoles bibliotek, som viste seg å være på samme størrelse som rektorens kontor.

Vi besøkte bibleoteket på barnaskolen.

På veien tilbake til hotellet stoppet vi innom to andre barneskoler. Den første skolen lå i en nybygd immigrant landsby. Den andre skolen lå nærmere Wudong sentrum, og fikk mer støtte, fordi skolen tilhørte en rikere landsby.

Vi stoppet innom 2 andre barneskoler etter lunsj

Kvelden (les: fra fire og utover) ble i dag brukt til restitusjon, pakking og hotellhygge.

Yan Youli.

(Julie)

Klikk her og se alle bildegalleriene

Klikk her og se alle reisebloggene