Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 13. – 21.februar – Siste dag i Kunming

20130221-img_0099

En ny dag kan by på så mangt, som for eksempel nye muligheter, eller enda bedre; et nytt blogginnlegg. Beretningen om vårt episke kinaeventyr fortsetter, og det er da min, Michaels, tur til å fortelle foreldre, folk og fe der hjemme om dagens begivenheter.

Ettersom at både Ole Lukkeøye og Jon Blund tydeligvis konspirerer mot meg, ble det ikke akkurat mye søvn i natt. Ettersom at stirring i taket ikke er en av mine favorittaktiviteter, snek jeg meg ut av rommet rundt klokken seks, og jeg valgte da å benytte meg av muligheten til å ta turen utenfor hostellet for å observere den eldre garde i Kunming gjennomføre morgengymnastikk. Mens den norske eldrebølgen er mest opptatt av å okkupere den lokale kafeen, spise wienerbrød og drikke x antall kopper kaffe, har jeg bevitnet at kinesiske pensjonister bedriver dans, tai chi og, av alle ting, sverdfekting, før solen har stått skikkelig opp. En sprekere eldrebølge skal du lete lenge etter. Forhåpentligvis får vi i klassen muligheten til å henge oss på en økt med morgengymnastikk i løpet av turen.

På dagens program stod en tur til steinskogen ved navn Shilin, som er et av de tre områdene med karstformasjoner i Kina. Ettersom at den gjennomsnittlige leser her på bloggen neppe er en steinelskende geologifantast, kan steinskogen beskrives som et område med store mengder karst, kalkholdig stein, som reiser seg opp fra bakken, nesten litt som stalagmitter, og som med litt fantasi kan se ut som en forsteinet skog, derav navnet steinskogen. Ettersom steinen inneholder kalk er den relativt lett eroderbar, eller nedbrytbar om du vil, og dette forklarer den steile fasongen til steinene som reiser seg høyt opp fra bakken.

20130221-dsc_2755

Steinskogen ligger vel 120 kilometer utenfor bykjernen, hvilket innebar en to timer lang busstur i en stekende varm buss. Kunming lever virkelig opp til sitt navn som byen med evig vår, og de to dagene vi har vært her har vi virkelig fått oppleve norske sommertemperaturer og vel så det. Til det kan man ikke si annet enn at det har vært deilig, til tross for at en del av oss har blitt solbrente. Ekstra deilig er det å vite at det er vinter, kaldt og grusomt hjemme i Norge, mens vi nyter t-skjortevær.

Vel fremme ved dagens severdighet spiste vi en rask lunsj, før vi beveget oss fra besøkssenteret til selve karstformasjonene. I motsetning til de kinesiske turistene gikk vi, og ikke kjørte i shuttlebuss, de tre kilometerne bort. Kinaelever er supersporty! Da vi kom frem til selve Steinskogen benyttet mange seg av muligheten til å kjøpe hatter av de mange selgerne ved inngangspartiet for å beskytte seg mot solen. Det var derfor en fasjonabel gjeng som vandret langs de små stiene, og opp og ned trapper, omgitt av høye, steile og spektakulære steiner. Et par av elevene i kinaklassen, les Morten, Kristian, Lena og Erik, benyttet seg av muligheten til å klatre på de steile steinene, og klassen ble derfor omdøpt til Adventura Apekatt for anledningen.

20130221-img_0117 20130221-img_0106

Etter et par timer i Steinskogen, var tiden inne for å returnere til Kunming. Men bussturen tilbake til byen skulle ikke være foruten dramatikk. For etter å ha kjørt om lag halve veien fikk vi motorstopp, og det viste seg at en eller annen motordel hadde løsnet. Vi ble derfor stående i rundt en halvtime, noe som var skikkelig deilig i en glovarm buss. Livet er hardt. Vi kom oss likevel helskinnet frem til hostellet, og etter en liten pitstop bar det til samme restaurant som gårsdagen for en felles middag.

Stort mer er det ikke å si om dagens hendelser, men ettersom vi har vært innom geologiens verden, vil jeg bare si ”have a gneiss day” (he he he he) og at Kristian er søt, til alle der hjemme.

Over og ut.
Michael

Klikk her og se alle bildegalleriene

Klikk her og se alle reisebloggene

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.