Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 12. – 20.februar, Kunming med fjelltur til Xi Shan

a-06

Heisann alle kjære lesere!

I dag var det da altså min (Majas) tur til å ta tastaturet fatt for å  fortelle dere siste nytt i vårt spennende eventyr!

Det var mange ulike reaksjoner blant elevene da alt lys ble slått på i sovekupeene, og de begynte å spille høy musikk rundt klokken 06:00 for å få alle passasjerene til å stå opp. Personlig synes jeg at dette var en superkoselig å våkne opp til, og det gjorde at jeg våknet med et smil. Kristian og Petter, som sov i samme kupe som meg, ble derimot kjempesure og kjeftet både på musikken og egentlig alt annet også. Jaja, alle kan vel ikke like alt.

Når alle hadde våknet, bestod den neste timen i å surre og dra seg litt i senga, mens Lena fløy og filmet våre trøtte tryner. Superpopulært. Vel fremme i Kunming ble vi møtt av en blid og fornøyd Haibiao. Det var et koselig gjensyn, og det gjorde det som for mange hadde vært en elendig start på dagen, litt bedre. Hans gode humør har vært høyt savnet i klassen.

Selv om dette var et herlig gjensyn, så var det likevel en godt sliten gjeng som fikk somlet seg av gårde til ”The hump youth hostel” for å sjekke inn. Uheldigvis var ikke alle rommene klare for innsjekking, så da ble det frokost og mingling mens vi ventet. Sammenliknet med mange andre var jeg superheldig, og fikk rom tidlig, så da bar det rett i seng. To timer senere ble de som enda sov, vekket av Haibiao som annonserte at det var lunsjtid.

a-04

Det ble en rask buffet på en vestlig restaurant. Den falt i god smak, og etterpå gikk turen videre. Eller det var i alle fall planen, men siden bussjåføren vår var ganske forsinket, ble det chilling på en steintrapp og litt småtøysing i solen. Da den etterlengtede bussen endelig kom, var det en halvtimes lur på de fleste før vi ankom Xi Shan, også kjent som Western Hills. For dere der hjemme som ikke er veldig lokalkjente i Kunming, kan det informeres om at Western Hills et fjell som ligger på vestsiden av Dian-innsjøen like utenfor byen. Vel fremme fikk vi valget mellom å ta taubanen opp eller å gå. Som den spreke gjengen vi er, så valgte vi selvsagt å gå! (Selv om ikke alle var like fornøyde med denne besluttningen.) Morten og Erik, som de spreke unge guttene de er, lå langt foran alle oss andre så å si helt fra starten av. Vi litt mindre kvikke og raske, somlet oss av gårde og nøt den vakre utsikten over byen. Veien opp Western Hills bestod av mange bratte trapper, og flere små tuneller som absolutt ikke var tilpasset folk med vår høyde. Vi kom oss til slutt opp til det øverste taubanestoppet som lå et godt stykke opp i fjellsiden, men en liten sprek gjeng valgte å fortsette helt til topps. Jeg var nok beklageligvis en av de som tok taubanen ned. Det var en utrolig koselig tur, som jeg delte med Amalie, der vi snakket om mye rart, og satte pris på den vakre utsikten over innsjøen og byen. Vel nede igjen, ble det kjøp av is før vi satte oss i bussen, og dro tilbake til hostellet.

a-08 a-05

På hostellet ventet en rask tur i dusjen, før vi møtte opp i resepsjonen for felles middag. Middagen i dag var lagt til et to hundre år gammelt hus omgjort til en resturant. Her fikk vi servert mye god mat, og Erik fant endelig chilli som var så sterk at han merket det i munnen. Det eneste logiske å gjøre da er jo selvfølgelig å spise 30 stk. Eller hva tenker dere? Med rødt ansikt og svett panne, var det en ganske fornøyd Erik som la ned spisepinnene.

a-10

Etter dette måltidet viste Sumin og Haiobiao oss handlegaten og supermarkedet, før vi kjøpte oss litt lunsj til morgendagen, og ruslet tilbake til hostellet. Her går det nå i å slappe av og lengte etter sengen, og jeg sier da med dette takk for meg, Michael er søt, og god natt!

– Maja.

Klikk her og se alle bildegalleriene

Klikk her og se alle reisebloggene

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.