Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 8. – 16.februar, Shigu og tigersprangskløfta.

b09

Hei alle blogglesere!

I dag dro vi ut på en ekspedisjon ut fra Lijiang for å se på severdighetene som ligger langs Yangtze-elven, Kinas lengste og verdens tredje lengste elv. Etter en felles frokost bestående av varm ris og nudler på et av de tre hostellene vi bor på, satte vi oss inn i bussen for en ca. to timer lang tur til Shigu, en landsby med ca. 13.000 innbyggere, for det meste minoritetsfolk. Her gjør Yangtze-elven en nesten 200 graders sving og begynner å renne østover på sin lange ferd mot Shanghai, hvor elven løper ut i Kinahavet.

Med på turen i dag var også ”Karl i Kina” og hans far. Karl er en tidligere kinaelev, og studerer nå i Beijing.

b08

På den nokså svingete veien til Shigu observerte vi hvor glade kineserne er i å bygge ting. De holdt nemlig på å bygge en helt ny motorvei for å erstatte den gamle veien. Dette beistet av en vei brydde seg ikke så mye om åser og daler, men sprengte seg fram gjennom kløfter i høye bruer. Det kan kanskje trenges en ny vei, for den nåværende er nokså humpete, og en del av klassen ble litt urolige når bussen vår tok raske forbikjøringer i svinger hvor det ikke fantes noe rekkverk mellom oss og stupet på utsiden av veien. Klassen kom likevel velberget fram til Shigu.

I Shigu klatret vi oss opp gjennom de koselige og trange gatene i landsbyen. Til slutt kom vi opp til en barneskole som lå på toppen. Herfra hadde vi en fin utsikt over Den Store Svingen, men også over takene på de gamle husene i landsbyen nedenfor, og de flotte fjellene og dyrkede markene som lå rundt. Det hele var veldig idyllisk. Noen i klassen fikk også prøvd seg i turnstativene til barneskolen.

b02 b04

Etter Shigu var det tilbake til den varme bussen og videre til Tigersprangskløften, litt lengre nede i elveløpet. På veien dit kjørte vi forbi flere skogbranner oppe i dalsidene, men heldigvis var ingen av dem nærme veien. Vi måtte også ut av bussen for å gå over en gammel bru som var så skrøpelig at lokalbefolkningen ikke ville la bussen kjøre over med oss inni. Til tross for slike utfordringer nådde vi likevel Tigersprangskløfta.

Tigersprangkløfta var en lang kløft hvor stien var hogd inn i fjellsiden, og hvor det hele tiden var fare for steinskred. Dermed hadde deler av strekningen blitt lagt i tuneller vi måtte gå i for å unngå og bli drept av fallende stein. Fra denne stien hadde vi en fin utsikt både oppover og nedover dalen, og ned til de store strykene under oss.   På slutten av stien gikk det trapper helt ned til elva, og vi fikk flotte nærbilder av selve tigerspranget. Her gikk elven gjennom en smal kløft, og midt uti lå det en stor stein som det så ut som det gikk an å hoppe til. Ingen i klasen hadde imidlertid lyst til å prøve dette. Karl og Kristian forsvant imidlertid over gjerdet det sto vi ikke skulle krysse for å utforske en av sidekløftene.

b06

Når alle omsider hadde kommet seg trygt inni bussen kjørte vi hele veien tilbake til Lijiang hvor vi spiste middag og utforsket byen litt mer.

Hilsen Knut.

PS. Maja hilser til søsteren sin Oda, og ønsker henne gratulerer med dagen.

Klikk her og se alle bildegalleriene

Klikk her og se alle reisebloggene

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.