Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 7. – 15.februar, Åh, gosh, verdens ende!

I dag var tiden inne for å ta farvel med Chengdu, og reise videre til neste destinasjon på programmet, verdens ende, også kjent som Lijiang. Etter en sen start vendte vi nesene våre mot flyplassen, hvor Ingelinn ble stoppet fordi hun hadde batterier i bagasjen. Kinesere, as. I tillegg til dette var flyet forsinket, men etter mye om og men (jeg sov) satte flyet kursen mot skyene og alle var glade. Været i Lijiang er en smule annerledes enn det vi tidligere har opplevd i Kina. Samtlige strippet ned til lettere klær, og noen (Kristian) lekte hund ut av bussvinduet. I Lijiang var også himmelen blå, noe som var en fin forandring fra Chongqing og Chengdu.

a1

Ferden gikk videre og vi endte opp i gamlebyen i Lijiang. Jeg sier som Sigrid da hun så en panda for første gang: Åh, gosh! Omringet av vakre bygninger i kronglete brosteinsgater, spaserte vi blant løshunder og kinesere til vi fant vårt herberge. Det var noe annet enn de overveldende skyskraperskogene i Chongqing og Chengdu. Vi innkvarterte oss på tre forskjellige hosteller, grunnet plassmangel, og alle var overveldet over den gode standarden på rommene. Da alle hadde lagt fra seg bagasjen, vandret vi i de vakre gatene i gamlebyen, med sin lille elv med utallige små broer.

a2

På alle kanter ble vi møtt av butikker fylt til randen av sølv, klær, håndarbeid, te, mat på pinner med mer. Jeg kan innrømme at det brant litt i lommeboken akkurat da. Som vanlig var vi offer for blitzregn, men det er jo alltid hyggelig. Men alt var ikke bare gammeldags idyll i denne tradisjonelle kinesiske bydelen, for også dette området hadde Mc Donalds, KFC (ikke CFC denne gangen) og Pizza Hut klart å infiltrere. Glade i kinesisk mat som vi er, styrte vi unna vestlig junk, og spiste heller middag på en restaurant (bar? Det luktet i alle fall øl) som serverte Naxi-folkets lokale mat. For de som ikke er helt oppdatert når det kommer til Kinas mange etniske grupper, er Naxi-folket en minoritetsgruppe som blant annet holder til i Lijiang og andre steder i Yunnan-provinsen. Maten var digg, og Knut er søt. Til dessert fikk vi en dose pruting da Sumin dro oss med på sølvshopping. Prisen endte opp på ti yuan per gram sølv med en renhetsgrad på 99,9 %, men ingen kjøpte noe. Foreløpig … 

a66

Etter middag fløy klassen som en høneflokk hvert til sitt. En liten kjerne søte elever ble med Sumin til et supermarked hvor vi fylte handlekurvene med Oreo og vann. Stort sett. I Kina har det åpnet seg en helt ny Oreoverden. Her finner man Oreo med smakene: orginal, jordbær, sjokolade, bursdagskake, grønn te, sitrus, mango, skogsbær, fersken, vanilje, kokos, hasselnøtt, en eller annen gul blomst og masse, masse annet. Er du glad i Oreo, dra til Kina!

Snx.
Amalie.

Klikk her og se alle bildegalleriene

Klikk her og se alle reisebloggene

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.