Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 6. – 14.februar, Dujiangyan og tehus

Nok en dag nærmer seg slutten her i Kina, og det er på tide å rapportere om dagens hendelser. På planen for i dag stod en tur til Dujiangyan for å se på verdens eldste fungerende irrigasjonssystem, som, fremdeles den dag i dag, er sett på som et ingeniørmessig mesterverk. Det er imidlertid ikke alle i klassen som deler samme interesse, så når Sumin sa at det var greit å tilbringe hele dagen i Chengdu hvis man ville, var det bare halvparten som meldte interesse. Senere ble det klart at avreise til Dujiangyan skulle være 08:00, mens man på hotellet bare måtte rekke frokostslutt kl. 10:00. Dermed endte vi opp som en liten gruppe på seks elever og én lærer som satte kursen for Dujiangyan. De gjenværende på hostellet kunne se frem til en dag med handling i en handlegate med masse merkeklær til norske priser. Vi misunte dem selvfølgelig stort. Videre er det verdt å nevne at de kinesiske myndigheter anser Dujiangyan som mer betydningsfullt enn pandaforskningsenteret vi besøkte i går, da de har gitt Dujiangyan stempel ”AAAAA” (som er en status det bl.a. deler med den forbudte by), men forskningssenteret ”kun” hadde ”AAAA”. Men nok om de som ikke ville ha det gøy.

j-chengdu

Vi dro fra Chengdu sånn ca. kl. 08:00, og etter en drøy times busstur kom vi frem til Dujiangyan. Vi har hatt litt problemer med at kineserne fra 01.01.2013 ikke lenger godtar utenlandske studentbevis (noe som fører til økte billettpriser for oss), men for ingeniøraktuelle elever viste det seg at dette ikke var noe problem i dag. Glade og fornøyde etter å ha kommet over overraskelsen over at man kan kreve inngangspenger til et helt ”landområde”, eller park som kineserne kaller det (Lokalbefolkningen kommer forøvrig gratis inn.), begynte nedstigningen mot elva, mens vi moret oss over festlige kinesiske skilt som var (forsøkt) skrevet på engelsk. I Dujiangyan hadde de bestemt seg for at midt i trappa var det best å minne folk på at de faktisk var i en trapp, og følgelig så vi skilt med ”stair” mange ganger på vår vei nedover. Ved Dujiangyan er det også flere templer, og på vår vei i dag tror jeg vi var gjennom et par stykker. Li bing, mannen som konstruerte irrigasjonssystemet, er selvfølgelig en stor helt i området (før irrigasjonsystemet ble laget, var området sterk plaget av både flom og tørke), og har følgelig en viktig plass i templet Erwang. Det viste seg at brua som går over den indre kanalen i irrigasjonssystemet var stengt for renovering, noe som gjorde at en hundre meters spasertur over en bru ble erstattet med 15 minutter buss, og enda flere med gange for å komme frem til ”fiskemunnen” (den delen av irrigasjonssystemet som deler elva i den ytre og indre delen).På veien dit moret vi oss over skilt med ”No climbing” som stod de merkeligste steder, som ved en liten sandhaug og ved en veldig lav fontene. Etter å ha konsultert med Sumin fikk vi vite at de kinesiske skiltene kommuniserte ”adgang forbudt”. Etter å ha kommet oss vellykket både frem og tilbake gjennom folkemengden, var turen kommet for å prøve å finne oss noe mat.

k-chengdu m-chengdu

Ettersom vi hadde med oss Markus (allergisk mot all sjømat for de uinnvidde), så var det å finne et passende sted å spise en liten utfordring. Det endte med at vi fikk en nesten times lang rundtur i ”bygda” Dujiangyan (rundt 500.000 innbyggere), hvor vi bl.a. observerte hurtigmatkjeden ”CFC” og motebutikken ”Georgie Amanda”. Amalie er søt. Bussjåføren greide imidlertid å kjøre oss til et hotell med en restaurant der vi fikk vårt eget rom, og god lunsj til den nette sum av 267 yuan (én yuan er litt mindre enn én krone) for sju stykker.

o-chengdu n-chengdu

Vel tilbake i Chengdu valgte vi å legge turen til et tehus i parken. Der fikk vi smake på lokal bambuste, og flere fikk både renset ørene og massasje. Det ble faktisk konkurranse om å få flest av oss som kunder, slik at Knut på ett tidspunkt ble sittende med ett renset og ett urenset slik at damen kunne kapre Ellen-Marie som kunde også. Det var blandede reaksjoner på teens smak, men på ørerensingen og massasjen var det utelukkende positive erfaringer. Dagen ble som vanlig avsluttet med felles middag på restaurant. Det var noen nye retter i dag også, men det begynner å bli litt blandede følelser vedrørende maten. Sumin bestiller de mildeste rettene til oss (hvis ikke hadde kun Erik og Kristian overlevd), noe som fører til en del søtlig smak, som er godt, men vanskelig å spise seg ordentlig mett på.

p-chengdu r-chengdu

I kveld ble det en del fri etter middag, og ettersom avreise til flyet til Lijiang ikke er før 10:15 i morra, ble det ikke innetid før 23:30 i dag. Petter, Joakim, Markus, Kristine og Svart mann utnyttet anledningen til å kjøpe ett stort batteri fyrverkeri som tydeligvis har blitt fyrt av nede ved elva. Det ryktes om bilalarmer som gikk av og gatelys som sluknet. Ingen ble imidlertid skadet, så ingen skade skjedd. Det er vel det mest nevneverdige som har skjedd i dag.

Morten

Klikk her og se alle bildegalleriene

Klikk her og se alle reisebloggene

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.