Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 4. – 12.februar (3.nyttårsdag): Fra Chongqing til Chengdu

39 310

Fjerde dag på den store reisen startet med nok en god frokost på Park Hotel, før vi sjekket ut 07:45. Da alle hadde kommet seg ut gikk turen videre til Chongqing Railway Station, som forøvrig hadde noen bemerkelsesverdige sikkerhetsrutiner, hvor vi tok ekspresstoget til Chengdu. Toget var en ypperlig location for noen morsomme bilder og muligheten for litt ydmykelse (se bilde under). Om det var en kineser der som aldri hadde møtt på en utlending før, så ga vi nok vedkommende et skremmende førsteinntrykk.

32

Da vi hadde meldt avskjed til tåkebyen Chongqing, og ankommet Chengdu, var lunsj neste punkt på programmet. Som vanlig var maten meget velsmakende og variert, og oppskåret svinetunge med blomsterpepper og dandannudler ble personlige favoritter. Det ble også høyst dramatisk når Svart Mann presterte å låse seg inne på et do uten fungerende dørhåndtak. Men er det noe kineserne har så er det arbeidskraft, og en reparatør var hurtig på plass for å redde vår kjære medelev. Jeg kan derfor med glede meddele at vi fortsatt ikke har mistet noen i Kina, så alle bekymrede foreldre og bekjente kan puste lettet ut.

Med fulle mager innså vi at vi ikke hadde tid til vår oppsatte plan; å besøke Dujiangyuan. Turen gikk dermed videre til Wen Jun Hostel, hvor vi sjekket inn og dumpet bagasjen vår, før vi vandret til Kuanxiangzi og Zhaixiangzi (oversatt: bred og smal gate). Michael er søt. Disse handelsgatene yret av folkeliv, og besto for det meste av suvenirbutikker og små matboder. Ikke veldig spennende kanskje, men noen i klassen fikk kjøpt pandaluer og lignende (Chengdu er nemlig Kinas pandahovedstad). Andre ting å se var kroppsmalte menn med solbriller og en mann i tradisjonelle klær som spilte ”Bjelleklang” og ”My Heart Will Go On” på et kinesisk blåseinstrument. Sistnevnte fortjente hver yuan.

Etter hvert som tiden gikk, og i ekte kinaklasseånd, splittet vi mer opp, og det var utenfor Kuanxiangzi og Zhaixiangzi de mest interessante butikkene lå. Jeg kan blant annet nevne et matmarked som hadde mer mat enn jeg kan navnsette. Hvem vet hvem hjernene (vi kan egentlig ikke gå 100 % god for denne organbestemmelsen, Red.amn.) på utstilling tilhørte?

311

Når klokken nærmet seg syv fikk vi karret oss tilbake til hostellet for å spise en fellesmiddag. Denne gang skulle vi like over gaten, og maten var igjen fortreffelig. Det er alltid morsomt med disse måltidene, for vi får aldri vite på forhånd hva vi blir servert. Det blir jo dog noen gjengangere, og slik som det går nå vil jo hele kinaklassen snart ha lært seg å like chili. Kanskje. Eller ikke.

Ola

Klikk her og se alle bildegalleriene

Klikk her og se alle reisebloggene

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.