Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 3. – 11.februar (2.nyttårsdag)

23 24

Etter en god natt på hotell møtte mange godt uthvilt, og noen ikke så godt uthvilte, jetlagstyngede kinaelever opp i lobbyen for en busstur til Dazu.

Bussturen var 2 ½ time lang og mange benyttet sjansen til å fortsette morgenens avbrutte søvn. Andre lot øynene drive over det kinesiske landskapet. Ute av storbyen fikk vi for første gang oppleve den kinesiske landsbygden med rismarker og åkre, tett i tett med bygd og skog, bare avbrutt av en og annen ”liten” landsby (1000 småblokker og et dusin skyskrapere). Etter en lang busstur kom vi endelig frem til Dazu. Der bestemte vi oss for å spise lunsj på bussen. Tiden var inne for å prøve all den rare maten vi hadde fått med oss dagen før, da Sumin slapp oss løs i et kinesisk supermarked. Både riskjeks, minipannekaker, og kjeks med tomatsmak traverserte mellom setene til glede for alle.

Gode og mette på alskens kinesiske rariteter, våget vi oss ut av bussen, men vi hadde ikke tatt mer en to skritt før vi ble overfalt. Gamle små koner dukket opp fra ingensteds. De jobbet raskt, og med en ninjas listighet. Plutselig oppdaget noen av kinaelevene at et rødt bånd var blitt knyttet rundt armen deres. Fanget i fellen betalte vi 5 yuan for de lykkebringende båndene, og fortet oss vekk fra åstedet med selgere løpende etter oss. Etter en kort gåtur, hvor vi lærte at frasen ”bu yao” (vil ikke ha) var et viktig våpen mot selgere, nådde vi endelig frem til reisens mål, den buddhistiske grottekunsten i Dazu. Sumin fikk snart tak i miniradioer slik at vi alltid skulle kunne høre henne, og sammen med radioene fikk vi også en stille kinesisk guide. Veien gikk så videre til en dobbelt billettkontroll. Gjennom den første gikk det bra, men da vi kom til den andre billettkontrollen, var det full stopp. De ville ikke akseptere billettene våre, og Sumin gikk for å kjøpe nye og lot oss være igjen … alene. Kaos fulgte. Det tok ikke lang tid før kineserne fattet interesse for oss, og særlig Ellen Marie tiltrakk seg mye oppmerksomhet. Plutselig var vi mer populære enn grottene, og vi stilte oss på utstilling. Kineserne sloss nærmest for å bli tatt bilde av sammen med oss, og morsomt som vi hadde det, trengte vi ikke anstrenge oss for å smile på bildene. Kinaklassen har fått en fanklubb.

21

Sumins tilbakekomst satte en slutt for photoshooten, og vi kom endelig gjennom kontrollen og inn til målet for reisen. Overalt var det statuer hogget inn i veggen, og det var mye å se og mye å fotografere, men med så mange kinesere krevdes det tålmodighet for å få tatt et godt bilde. Sumin supplerte med kinesisk historie og legender om alt vi så mens vi beveget oss fra statuer som representerte alt fra helvetet til himmelen. På veien fikk noen av oss prøve å finne lykken ved å gå med lukkede øyne mot en steinvegg, for så å prøve og treffe et innhogd merke med den ene hånden. Undertegnede fikk ingen lykke herfra, men kanskje det røde lykkebåndet vil hjelpe en stund. Det siste vi gjorde var å gå til et tempel hvor buddhister ofret røkelse. Et tykt teppe av røyk lå over hele stedet, og aske regnet konstant ned fra himmelen. Med øynene mettet forlot vi Dazu, og beveget oss tilbake til bussen, mens ’’bu yao, bu yao’’ fungerte som et mantra mot selgere hele veien.

Vel tilbake ved bussen var det bare en ting som manglet, og det var å tenne på fyrverkeriet som Svart mann og Petter hadde prutet til seg tidligere på dagen. Etter å ha spurt en sikkerhetsvakt om et trygt (aka lovlig) sted å tenne på fyrverkeriet vårt, fikk vi låne en sigarett av en tilfeldig kineser og tente på. En geriljakrig startet ved føttene våre, og røyk ble spydd ut overalt. Lyden var så høy at alarmen på en nærstående motorsykkel begynte å ule. Hostende, men lykkelige, gikk vi tilbake til bussen for den lange turen hjem.

29

Dagen ble som vanlig avsluttet på en restaurant, og vi endte besøket med å feire Knuts bursdag med to kaker som Sumin hadde kjøpt. Fulle på mat og kake dro vi tilbake til hotellet for et nytt forsøk på å overvinne jetlagens makt over oss.

Camilla Paulsen  ^w^

Klikk her og se alle bildegalleriene

Klikk her og se alle reisebloggene

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.