Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

En vanlig uke … og frihelg

Da har nok en uke passert her på folkehøgskulen, og det mest beskrivende som kan sies om den er at den har vært urovekkende normal. Som uker flest startet også denne med valgfag. Det har svirret diverse rykter rundt om på skolen, hovedsakelig satt ut av forskjellige lærere, om at dette var siste mandag med valgfag, dog hevder andre lærere at de bare tar en pause. I sann MFHS-ånd kan planer alltid endres, og de finnes i utallige utgaver. Det som i hvert fall er sikkert er at det en del mandager fremover blir fellesfag i disse timene, altså type forelesninger. I den delen av Kinaklassen som ikke alltid er fullt så teorihungrige som resten ble denne nyheten selvfølgelig mottatt med blandede følelser, men vi skal nok overleve dette også. Etter lunsj på mandag var det som vanlig linjefag (eller ”særgrein” som det heter her i nynorskland.) Som vanlig bestod dette av en språkdel og historiedel. I språkundervisningen var turen kommet til tidsangivelser og klokka, en del det er enkelt å se nytten av. I historieundervisninga har vi sakte pløyd oss gjennom et utall av Kinas dynastier, og etter som årstallene har krøpet nærmere og nærmere vår tid, har det etter hvert gått opp for oss at nå kan det ikke være særlig mange igjen.

På tirsdag ble klassen delt i to. En språkdel og en del der vi lærte å spille det tradisjonelle kinesiske spillet ma jiang (麻将). For enkelte elever i klassen utviklet dette spillet seg til en besettelse. Etter lunsj delte klassen seg i to. En del gikk en liten vandring rundt i Ørsta, mens ti stykker ble igjen på skolen for å lage mat med Haibiao. Det var nemlig bare Kina-, Ekstremsport- og Animasjonsklassen som var på skolen på tirsdag, og vi utnyttet anledningen til å lage mat. Det er nemlig begrenset med stekeflater som egner seg for kinesisk matlaging på kjøkkenet.

Det skapte stor oppstandelse og en del vantro når undertegnede annonserte at han ikke ville være med på tur, men isteden lage mat. Nøyaktig hva som var destinasjonen i vandringen til de andre står fremdeles ikke klart for meg, men vi andre fant med enkelthet frem til kjøkkenet. Der startet vi med å forbrede den kinesiske ribba vi skulle lage (hong shao rou, 红烧肉). Som med den tradisjoenelle norske ribba er dette matlaging som kan føre til en del dødtid. Enkelte ble da så opptatt at å spille mahjong, at de helt glemte at de egentlig holdt å lage mat. Master Chef Haibiao gjorde imidlertid ikke det, og resultatet ble etter hvert et utsøkt måltid som alle som var på skolen satte skikkelig pris på.

Mahjong

Slik kan det se ut når man spiller mahjong.

Haibiao lager mat

Slik ser det ut når Haibiao steker kinesisk ribbe.

På onsdag var det tid for vår ukentlige språktest, men det var i historieundervisninga etter dette at øyeblikket som vi alle hadde forutsett inntraff. Det var rett og slett ikke flere dynastier igjen! Hele klassen stilte seg selvfølgelig spørsmålet ”Hva skal vi gjøre nå?” mens vi løp ned til lunsj. Etter lunsj hadde vi gymtime arrangert av Lena og Petter. Den observante leser vil nå kunne ha lagt merke til at det denne uka var mulig for alle kinaelever å få to økter med fysisk aktivitet innbakt i særgreinsundervisninga. Det er definitivt ikke noe som skjer for ofte. Det kommer til å bli en lang og fysisk krevende tur i Kina, og det er vel ingen overdrivelse og si at ikke alle i klassen har det samme fysiske utgangspunktet.

Ettersom vi ikke hadde flere dynastier igjen var det tur for film på torsdag. Vi så ”Den siste keiseren”, en ganske lang film om Kinas siste keiser, Pu Yi, som vel egentlig ikke hadde noe særlig reell makt. Etter lunsj var det vasketid som (omtrent) hver torsdag. Denne uka var imidlertid oppgaven med å inspisere rommene overlatt til assistentene Ida Johanne og Alexander, noe som førte til både smisking, godteriutpressing og merkelige beskjeder på rommet.

Det var imidlertid ikke vaskingen som var torsdagens høydepunkt, det var nemlig også frihelg. Mange benyttet anledningen til å dra hjem for å treffe kjente og kjære, mens andre dro på lenge planlagte hytteturer (les:fylleturer). Det er alltid store utfordringer knyttet til dette, hovedsakelig fordi tidligere elever har brent alle bruer til lokale utleiere, så både det å finne en passende lokalitet og det å skaffe transport kan by på store problemer. Det kunne vært skrevet mangt og meget om de ulike utfluktene fra skolen, men det som skjer i frihelga blir i frihelga, ba Karl-Inge meg om å skrive.

Det som derimot kan nevnes er den harde kjerne av fornuftige, oppegående og pengebevisste elever som oppholdt seg på folkehøyskolen gjennom hele frihelga. Til middag på fredag var det omtrent 25 elever på skolen. Skolen har fått en gjest fra Swaziland som har vært en god kontakt for Afrikaklassen de siste fire årene, og hun er nå i Norge for å møte Afrikaklassen før deres tur. Hun heter Nomsa og skal ha seminar for hele skolen på lørdag. Denne lørdagen var det imidlertid svært få på skolen, enda færre enn på fredag, men tilsynslærer og mesterkokk Haibiao visste råd og disket opp med førsteklasses kinesisk mat, kilovis med frukt og boksevis med is. Så de led nok ingen nød. Utover dagen i dag har de forskjellige grupperingene sakte men sikkert funnet veien tilbake til skolen. Flere av de som har vært hjemme i helga kommer senere i kveld, og så kommer nok en del med morgenbussen i morra tidlig. Det er i det folk finner veien tilbake til skolen etter en fin helg med fri fra faste vaner at man husker på at, oi, vi skulle jo skrive blogginnlegg. Så da ble det sånn her.

Over og ut

再见

Morten og (i større eller mindre grad) Ester

Klassealbum 2012/2013

Comments (2)

  1. sq

    Det er Kinas vei på 1900- og 2000-talet som venter på oss etter dynastiene.:-)

  2. sq

    写得不错!赞一个!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.