Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Solnedgang ved Dovrefjell.

Merkelig, hvordan ting forandrer seg. Folk kommer, og folk går. Vi vandrer videre fra et sted som tilhører vår fortid, mens det samme stedet blir noens framtid. Slik er det, og slik blir det. Å returnere til et slikt sted kan fremkalle så mangt. Nostalgi er det første jeg tenker. Nysgjerrig og spent er vel den realistiske beskrivelsen av mitt følelsesspekter, idet jeg entrer skolen for første gang på mange måneder. Stedet er det samme. Menneskene derimot, er ukjente. Føler meg som en lilla hval, blant en flokk blåhvaler. Jeg består av de samme komponentene, men resten er så dypt forskjellig.

Den spenningen jeg følte, forandret seg raskt til en følelse av ro og velvære. Jeg møter den ene hyggelige personen etter den andre. Ting føltes plutselig som før. Merkelig, med tanke på at jeg ikke kjente noen av de nye elevene. Morgensamlingen dagen etter var en absurd opplevelse, når sangen som ble spilt, var ingen ringere enn «The Times They Are a-Changin’». For akkurat i de få minuttene sangen varte, føltes det som om ingenting var forandret. Et spesielt øyeblikk. Som en ugles elegante dans, i klokkerent måneskinn. Vakkert. Befriende.

Var veldig morsomt å se den nye klassen. Dere var mange. Veldig mange. En fantastisk gjeng, med sprudlende personligheter. Hadde klassen bestått av dyr, hadde det vært 27 forskjellige, og sjarmerende arter. Et dyremangfold av de sjeldne. Som en liten jungel. Eller kanskje en nordisk skog?

Seminar, elevkveld, fjelltur. Jeg fikk oppleve mye av det beste skolen har å by på. Har fått et veldig godt inntrykk av det nye kullet. Jeg kan trygt si at skolen er etterlatt i veldig gode hender. Nyt tiden fremover, og lykke til videre. For dette kommer til å bli et av de beste årene livet har å by på.

Det var en fin liten reise jeg fikk ta del i. En reise som bragte frem gamle minner, men som også skapte nye. Hele opplevelsen var som en vakker solnedgang ved Dovrefjell, hvor moskusoksene nøt det harmoniske fenomenet vi kaller for livet. Dovrefjell kaller. Hør dets kall.

Takk for meg

– Moskus Alf (Jeg går under dette navnet, for å sikre meg at datatilsynet ikke arresterer meg for å ha hacket bloggen deres).

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.