Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Ved Reisen Ende – Pingvinenes Farvel

Tid. Et merkelig ord. Det kan være så mangt. 

Fortid, nåtid, fremtid. Vår reise er ved veis ende. Hvor ble det av tiden? Som en elv i stri strøm, bærende på fiskens mektige sjarm, har tiden passert, og er allerede blitt til et minne. Mange minner. Minner om en legendarisk reise. Minner om en annen kultur, et annet språk. Minner vi, kinaklassen ved Møre Folkehøgskule, har delt med hverandre. Som en flokk med keiserpingviner på sin evige søken etter lykke, har vi reist gjennom det fantastiske og eksotiske landet kalt Kina. Vi startet i kulden, og endte opp i varmen. Fra nord kom vi, til sør dro vi. Mye har skjedd. Tidevannet står aldri stille.

For vi har sett så mye. Fra minoritetsfolkets enkle levesett, til Shanghais moderne særpreg. Fra mektige templer, til storslått natur. Fra stolte høner, til modige aper. Å oppsummere reisen blir som å løfte en elefant. Vanskelig. En reise vi aldri kommer til å glemme.

En bittersøt smak føles blant gruppen. Det blir godt å komme hjem til kjente trakter. Norsk mat, norsk natur, norsk kultur. Vi blir ikke lenger flamingoer blant ender. Folk rundt deg kan plutselig forstå hva du sier. Men Kina vil også bli et savn. Et stort savn. Dens interessante kultur og språk. Dens folk. Dens natur. Dens helhet tatt i betraktning.

For ikke å snakke om vår opplevelse med håpskolene. Gleden blant skolebarna var glede i sin reneste form. De har virkelig gjort et sterkt inntrykk på oss. Et vedvarende og tidløst inntrykk.

Vår siste hele dag i Kina ble brukt til egen disposisjon. Noen valgte å besøke det vakre universitetet i Xiamen, noen dro til en fornøyelsespark, mens noen uheldige individer hadde en indre kamp mot sykdom. Vår siste felles middag tok også sted senere på kvelden. En symbolsk affære. Et kapittel i våre liv er snart ferdigskrevet.

Pingvinenes ferd er fortsatt ikke over riktig ennå. Reisen hjem mot det kalde Norge starter i morgen. Men keiserpingvinene ser ingen hindring i den kommende marsj. Den sterkeste storm kan ikke blåse oss vekk. Den kaldeste vind kan ikke kjøle oss ned. Den mektigste drage kan ikke bekjempe vårt mot. For hjem, det skal vi. Til familie og venner. Til alle bekjente. Til Norge. Der, er vårt endelige mål.

Kinaklassen vil rette en stor takk til våre kjære lærere, Sumin og Haibiao, for en fantastisk reise, fylt av opplevelser og lærdom for resten av livet. Deres opplegg for oss her i Kina kan ikke sammenliknes med noe annet. Fenomenalt. Legendarisk. Episk.

Takk for alt.

– Marius

Reisealbum 2012

Previous Post

Next Post

Comments (2)

  1. Henny Siv Olsen

    Et flott innlegg Marius, det gir oss her hjemme en liten innsikt i hvilke opplevelser og følelser dere har vært med på. En flott gjeng på tur 🙂

    Vi gleder oss alle til dere kommer hjem og ønsker dere en riktig god tur:)

    Stor klem fra mamma og pappa – Per Martin

  2. Steinøks89

    Ble allerede fanget ved det første ordet i teksten. Berre et ord jeg vil si om denne, nydelig.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.