Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Holy quest for tea, wallets and sunshine

20120326-img_0152

Det står skrevet i de hellige og enda hemmelige skrifter, at en hver teaner er nødt å besøke et kinesisk tehus èn gang i livet. Vi, som de ekte teanerne vi er (de fleste tvangsinnmeldte), tok vi selvsagt turen dit. Alt dette for å tilfredstille den hellige og almektige Te-guden. Hvis dette er litt forvirrende for deg kan du alltids besøke vår facebookside, ”the holy path of the almighty and alrighty Tea-God”. Søk om medlemskap og du vil snart bli godkjent av en høyesteprest.

Turen startet med en vindunderlig busstur til en like vindunderlig strand. Med et vindunderlig vær følte vi oss vidunderlige og opplyste. Alt gikk så lekende lett at selv den farefulle klippe passerte vi lett, med hjelp av en stor og sterk kinesisk gangbro. Når vi så var på andre siden ventet nye klassebilder og karameliserte frukter og bær.

Vi tok bussen tilbake til hostellet for å hente kofferter og bagger. På den måten var vi klare for å kjøre taxirally med åpne bagasjeluker til vårt nye hotel(Vi er nemlig blitt litt prippene på våre toaletter). Taxisjåførene sammarbeidet godt og følgte hverandre til vårt nye hjem. Vel framma kjøpte vi oss litt kinesisk hurtigmat og var klare for videre ferd mot et fullstendig etterliv. Her mistet vi dessverre en tapper soldat som kom tilbake seks timer senere med et t-skjorteskille og tresiders politidokument. Du vil høre om dette ganske så snart. Snarere en du aner.

Vi tok igjen taxi, med litt om og men, feilkjøring og telfonsamtaler kom vi oss fram til den hellige og utrolige te-gaten. Vi ble møtt av sure og rasediskrimerende minibanker som ikke ville ta våre norske og fremmede kort. Heldivis har vi Sumin. Vår fantastiske og KINESISKE lærer løste denne hindring for oss alle. Dermed ble vi både glade og gjeldsslaver, selv skylder jeg 700 Yuen. Når vi da endelig hadde kommet oss forbi denne siste hindringen kunne vi sette oss blide og fornøyde ned rundt tebordet. Vår nye vennine, te-selgeren serverte flere varianter av både rød og grønn te(vi styrte oss unna ”låve-te”).

Nå er vi nesten alle stolte og opplyste eiere av mystiske plastikkposer med kinesisk te. Men med hjelp av vår hellige far, te-guden, føler vi oss sikre på og komme oss gjennom tollen.

Hilsning fra høyesteprest Steinar Halvdan.

Ps: vi ble så forbløffet over tegaten at vi ikke tok bilder derfra.

                                                                                        

POSTSCRIPTUM: Matias sine memoarer.

Det har seg sånn at joggebukse er godt å gå i men helt idiotisk når det kommer til lommer. Kjære alle andre her i verden, for alle del ikke putt din nye ultradyre mobil i joggebuskelomma og tro at ingenting kan dette ut. Det hadde seg slik at da vi ankom det nye hotellet fant jeg fort ut akkurat det sistnevnte hadde skjedd.

Og for all del ta kvitteringa du får i taxien når du reiser i et land som har over en milliard innbyggere og derfor mange taxier.

Det ble ikke så mye te på meg, men en ganske slitsom jakt på en grønn taxi sammen med vår superhelt av en lærer Haibiao som involverte overvåkningskameraer, sporing av taxi med GPS osv. Mobilen ble ikke funnet så det ble å finne politiet i stedet. La oss bare si at i Xiamen er ikke politiet helt kjent med konseptet reiseforsikring så det endte opp med at vi var innom 4 forksjellige politistasjoner og 2 turer med politibil til vi endelig fant en mann som skjønte hva vi var ute etter og han leverte så det sang. Et 3 sider detaljert dokument i intervjuform med signeringer, stempel og fingeravtrykk.

Det ble ihvertfall en minneverdig opplevelse, men ikke noe som er verdt og anbefale.

                                                 

Klassealbum 2011/2012

Reisealbum 2012

Comment (1)

  1. Tone Ytre-Arne

    Hei min sønn! Det ordner seg nok;)) Du er jo heldigvis like hel!! Mamman til Matias.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.