Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

En Korkeåpners Sanne Formål

20120319-img_0131

Dag 34. Dagen etter dag 33. Dagen før dag 35. En dag fylt med skjebnesvangre, og dramatiske opplevelser, tatt ut av proposjonenes enorme tomrom. Fra askens oppstandelse, og inn i livets skjøre kunst. En bittersøt smak. Likevel, så betydnigsfull i sin blomstring.

Frokost. Et symbol på dagens begynnelse. Det sies at frokost er dagens viktigste måltid. Jeg tviler ikke. Det er noe spesielt med frokost. Det er et samlingspunkt for alle som vil dele starten på dagen, eller livet i noen sammenhenger. Flodhest. Et ord jeg så spontant fikk lyst til å si.

Hostellet var forberedt. En enkel frokost ble konsumert. Det holdt oss i live. Dens intensjon ble en suksess. Godt var det. Utrolig, er vel et mer passende ord å beskrive hendelsen med.

Reisen startet med en tur til verdens tredje høyeste bygning, Shanghai Financial World Center. Et byggverk så høyt, så strabasiøst, at selv den modigste sjel vil på et eller annet vis se utfordring i dens utforming og glans. Et filosofisk øyekast kan assosiere bygningen med noe så simpelt som en korkeåpner. For det er nettopp det det er. En massiv korkeåpner.

En flaske på en helt utenkelig størrelse måtte ha blitt tatt i bruk for å utnytte dens potensiale til det maksimale. Hvis en slik flaske hadde eksistert, og korkeåpnerens sanne formål hadde blitt brukt, ville hele Shanghai badet i flaskens flytende substans i flere tiår framover. Usannsynlig, men ikke umulig. Et skillested mellom optimisten og pessimisten.

På toppen kunne man speide utover Shanghai. Når man ned på gaten så biler mindre enn minst, og mennesker mindre enn det igjen, fikk man et begrep av oss som individer. Vi er noen av mange. Dere er noen av mange. Du, er noen av mange. Mennesker, alle forskjellige, men alle like betydningsfulle. Tenk om vi alle hadde vært ugler?

Neste stopp på reisen var Byplanmuseumet. En skuffelse ingen kunne forutse snek seg inn på oss, som en løve liggende i det høye gresset, på jakt etter en nærgående antilope. Det var stengt. Trist, kan man si. Håpet er fortsatt ikke ute. Museumet vil bli besøkt en annen dag, forhåpentligvis. Uante konsekvenser kan oppstå, men troen har vi fortsatt som gruppe.

Vi satte kursen mot den eldste delen av Shangai. En travel, men likevel vakker del av en ellers moderne storby. Alt mellom himmel og jord kunne man få tak i her. Penger ble brukt. Folk ble fornøyde, som flodhester dansende på livets elv.

Tianzifang. Gamle fabrikkbyggninger, inntatt av kunstnere. Et interessant sted for oss tapre nordmenn. Vikinger i sin beste alder. Her kunne man finne en del kunst, og en del andre ting. Isbjørnbamser med meget små hoder. Jeg undres. Litt forstyrrende, litt forlokkende. Likeså, en spesiell opplevelse.

Kveldens høydepunkt sto for tur. Som blåhvaler på vei til nærmeste krillflokk, inntok vi et underholdningssted for kinesisk akrobatikk i verdensklasse. En imponerende forestilling, som virkelig vil bli husket for en mannsalder, om ikke lenger.

Resten av kvelden ble brukt til fri disposisjon. En tid til å reflektere over dagens hendelser, men også en tid for å restituere, og forberede seg til neste dags eventyr. For hvem vet hva fremtidens dansende vannbøffel vil bringe?

Takk for meg.

– Marius

Bilder fra skoleåret 2011/2012

Comments (4)

  1. Jannicke

    Hei 🙂

    Virkelig imponerende skrivemåte!
    Absolutt ikke A4 og kjedelig.
    Veldig artig å lese og held på å le mæ ihjel av trangen te å si flodgest!
    Forsett me den kunsten av en skrivemåte 😉

  2. merete stornes olsen

    Heia 🙂

    Arti å lesa Marius! Sjer på skrivemåten din at du trives å hi d bra. Thomas og pappa hælse masse te dæ, vi bynne nu sånn smått å vente dæ hjæm nu ja.:-)
    Hen va d vår om søndags formiddag og full vinter på søndags ættemeddag. Netur 🙁
    Nu e klokka halv ett på natta, så d e vel på ti å finn a agnes, di e vel på tur opp di nu. 🙂 Kos dæ videre på denne fantastiske reise. Klæm 😉

  3. Lillian Jacobsen

    Hei Marius. Utrolig artig å lese innlegget ditt og for et fantastisk skrivespråk du har. Ha en fortsatt flott og lærerik tur og så sees vi kanskje om ikke alt for lenge 🙂
    Stor klem fra tante Lillian

  4. Sigriiiii

    HAHAHAHAHAAHA MARUIS.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.