Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

En dag blant Dongfolket

20120304-img_0556

I dag våknet vi til et flott og kjent fenomen, vertfall for oss fra Vestlandet. Vi kaller det regn, mens noen kaller det vann fra himmelen eller “Gudetårer”. Vi taklet det med brask og bram, fordi vi er stolte og staute karer og kvinner. Strabasiøst kom vi oss fram til frokosten. Vi ble skuffet siden frokosten var laget i vestlig stil, og derfor måtte Sumin ned å skaffe oss nudler, som de perfekt integrerte kineserne vi er. Imorgen blir det stekt ris, for det er allerede ordnet.

Etter alt dette dro vi en liten, men eksepsjonell spasertur opp til den lokale skolen, som har en flott utsikt over Zhaoxing. Det jeg husker best, er verdenskartet på skoleveggen, for der var Kina, Midtens Rike, i MIDTEN. Dette ble vi alle meget forundret over, men vi så logikken. Videre gikk vi ned til bussen, hvor vår flotte bussjåfør, Chen, ventet på oss. Alle undres vi over hvordan han kommer seg fram på disse kronglete veiene. Han er ufattelig god, og Petter Solberg kan bare gå å legge seg.

Han tok oss med opp til en flott liten økolandsby, som med norsk hjelp prøver å holde liv i Dongkulturen. Tang’an, som landsbyen heter, er kjent for sin flotte utsikt over typiske kinesiske rismarker. Uheldigvis lå tåken som et teppe over landsbyen. Ikke et særlig varmt teppe, men likegått et teppe.

Jeg og Marius tok oss tid til å gå utenfor hovedstien. Vi gikk oss fort bort, men i minoritetenes Kina, er aldri hjelpen lang unna. Ved et risåkerhjørne møtte vi en hane uten navn. Han sa “come on you guys, I know the way”, på hanespråket selfølgelig. Det var godt Marius kunne flytende hane. Og vips, var vi tilbake med gruppen, som hadde vært veldig urolige for oss. Stolte som de var, valgte de å ikke vise sin urolighet. Det var nesten som de ikke visste at vi hadde vært borte.

Når det så senere på dagen var tur for middag, tillot de meg og Magnus å sitte ved kineserbordet, hvor vi fikk prøve den lokale maten. Ut ifra ryktene skulle den være betraktelig sterkere og bedre, noe vi fikk erfart. Når maten var fortært, og alle var fornøyde, dukket det opp en dongsangdansegruppe fra intet (eller de kom snarere gjennom døren, og vi visste jo selfølgelig at de skulle komme). De serverte oss sang og dans, samt litt skuespill i dongstil. Til slutt fikk vi også være med på å danse. Vi fulgte tradisjonen vår, og takket med “Edelt er menneske” x2.

Nå legger vi oss til lyn og torden som vugger oss sakte inn i drømmenes verden. Imorgen venter Guilin, og vi trenger krefter for å klare oss gjennom den lange bussturen.

Hilse t alle hæime, Sortland, Surna, Ørsta and beyond the horison. I he d fint.

Som en liten digresjon, vil jeg nevne at våre tre Dongjegere har tatt sveisen, og konvertert til Buddhas lære.

Steinar

Bilder fra skoleåret 2011/2012

Previous Post

Next Post

Comment (1)

  1. sq

    Maten hos Dong-folket er veldig sterk, men mange i klassen klarer ikke å spise veldig sterk mat. Når restauranten fikk beskjed om å lage ikke sterk mat, ante de ikke hvordan maten skulle lages. Det hele endet med at Haibiao tok over kokkens rolleog fikset et kjempegodt måltid for hele klassen. 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.