Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Minoritetenes Kina

20120229-img_0070

Jaujau fiskehau, da var det på tide at jeg også fikk skrive blogg. Dagen i dag har hatt veldig mye og by på så det var ikke bare bare å finne en passende tittel. Valgene var mellom mange og cheesy, blant annet ”the song of love”, ”The art of Paper” og ”Jackiepedia”, men det endte til slutt med ”Minoritetenes Kina” for det er vel egentlig det dagen i dag har handlet om.

Dagen startet med at vi kjørte ut til en liten landsby som tilhørte en minoritetgruppe som kalles Miao-folket. Miao-folket er delt opp i mange undergrupper, alt etter de forskjellige tradisjonene de har, og forskjellen på folkedraktene. Vi besøkte det Langskjørtede Miao-folket.

På veien til landsbygda fortalte den fantastiske turguiden vår Jackie (som forresten prater om seg selv i tredjeperson) om kulturen til Miao folket, blant annet drikkekulturen. Som den sanne finnarkingen jeg er, ser jeg på meg selv som ganske hard på flaska, men må si meg overgått til de grader av dette forunderlige folket. Jackie fortalte at det var vanelig for kvinnene i bygda å drikke rundt 1,5 liter risvin per dag! Grunnen til at de drikker så mye er at det gjør det lettere å holde varmen, samtidig fordi det blir lettere å slappe av etter en lang arbeidsdag på årkene. Mennene har ikke like strek drikke kultur, men de drikker mye de også. De fleste menne jobber ikke på jordene deres, men pendler til de store byene ved kysten for å finne arbeid. De kommer kun tilbake til landsbyen til høytidene, som oftest.

Da vi annkom bygda ble vi møtt med musikk, dans, sang… og MASSE risvin! Det var dessverre ikke til å unngå å ikke drikke den hjemmelagde spriten deres. For å i det hele tatt komme inn til sentrum av bygda måtte vi gå forbi tre bord på rekke og rad, og på hvert av bordene fikk vi en liten skål med risvin som vi måtte drikke. Det hjalp ikke bare å nippe litt heller, alt skulle ned. Det var ikke veldig godt, men det hadde vært veldig uhøffelig om vi ikke hadde drukket. Jackie måtte drikke ekstra mye siden han selv er en av Miao-folket.

Da alle hadde drukket, fikk vi en oppvisning med mange tradisjonelle danser og sanger. Sang står veldig strekt i kulturen deres, så vi fikk høre velkomstsanger, sang fra de eldre til de unge og sang fra de unge til oss. Vi fikk til og med høre en sang, hvor drikking av risvin var inkludert! Etter den flotte forstillingen var vi glade for da trudde vi at vi skulle få sleppe å drikke mer, men nei.. plutselig var det vår tur til å synge for dem. Guttene var først ut og sang det fantastiske bordverset vårt og nasjonalsangen, mens jentene kjørte på med julesanger. Dette takket selvfølgelig Miao-folket med enda mer risvin, og høffelige som vi var drakk vi opp.

Etterpå ble vi vist rundt i bygda og fikk se hvordan de vanligvis lever. I hver bygd er det også vanelig å ha en vakkert utsmykket bro, med benker på hver side av broen. Dette er stedet hvor ungdommen møtes. Der sitter de, jente og guttene på hver sin side og synger til hverandre. Guttene synger sanger til den jenta han liker og hvis han er heldig kan han få følge henne hjem.

Det er veldig mye annet som også er spesielt for Miao-folket, og det virket som Jackie bare pøste ut med informasjon. Jeg kunne helt sikkert skrevet en hel wikipediaside ut fra alt han fortalte, men jeg tror kanskje det blir litt for mye å fortelle her så da kan vi jo gå videre til når vi spiste lunsj!

Da vi skulle spise lunsj dro vi fra den ene Miao-bygda til den andre. Den andre gangen besøkte vi en undergruppe som kalles noe annet som jeg ikke husker (overload med informasjon i dag). Der spiste vi litt lokal kinesisk mat, og som vanlig var det veldig godt. Grunnen til at vi dro til denne bygda er at der lager de papair ved en av de eldste metodene i verden. Vi fikk en gjennomgang av hvordan de gjorde det, og vi fikk til og med prøve litt selv. Etter paprilagingen gikk vi en liten tur rundt bygde og langs terasseåkrene deres, og nøt det nydelige landskapet.

Etter en god middag på hotellet, tok vi en liten tur ut for å finne Kailis nattmarked. Det tok litt leting men vi kom fram til slutt. På makredet solgte de mye rar mat på pinne. Blant annet kjøpte Per Martin og Steinar seg fritert hanekam. De kunne fortelle at det var overraskende nok ikke så ille.

Nå er leggetid for store og små her i Kali. Vi må nemmelig lade opp batteriene til i morgen, for da fortsetter minoritetseventyret. Vi skal nemmelig på overnattingstur til selveste KONGEN av Miao-folket!

Superhilser til alle kjente og kjære hjemme!

Adios, hadebra, zai jian,

Xoxo AK

Bilder fra skoleåret 2011/2012

Previous Post

Next Post

Comment (1)

  1. Haibiao

    Flott! Det var spennede opplevelser å besøke Miao-landsbyene.
    Tips: Den andre landsbyen heter Shiqiao, som betyr “stone bridge” på kinesisk.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.