Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

En dag på håpskolen

20120224-img_0091

Endelig er dagen her, dagen vi alle har ventet på.

I dag underviste vi elever på Håpsskolen her i Wudangshan, og visste fra før at dette kom til å bli et stort høydepunkt for alle oss i Kinaklassen. Etter en fin frokost ( men uten juice 🙁 ), dro vi til skolen. Etter en lang forberedelse av stoff, var det på tide å vise hva vi kunne. Vi var alle veldig spente, jeg selv kjente at jeg var dritnervøs! Da vi kom til skolegården (for andre gang) kjente vi at spenningen ble bygget opp, ikke at nervøsiteten ble noe bedre da vi ble sendt direkte til klasserommene. Nå var tiden inne, vi var “profesjonelle” Engelsklærere.

Noen av ungene satt spente på stolene sine I trendje klasse, mens noen av elevene ikke hadde rukket å kommet seg inn etter friminuttet. Det tok ikke lang tid før alle hadde kommet til ro. Det var litt vanskelig I starten av undervisningen, for vi alle var fortsatt nervøse og litt usikre på om vi klarte å uttale oss rett. Vi started men en liten introduksjon om oss selv, litt om hvem vi var, hvor vi kom fra, hva vi likte osv. Vi hadde litt forskjellige svar på hva vi likte; Asbjørn sa han likte te (surprise, surprise), Stine sa hun likte Kaffe og jeg sa jeg likte godteri (ba-dum-tsss). Etterpå spurte vi hva de het, jeg gikk en runde og spurte hver enkelt, men må ærlig innrømme at jeg ikke husker ett eneste navn…

Før vi begynte med selve engelsktimen, måtte vi forsikre oss om hvor mye Engelsk de faktisk kunne fra før, så da gav de dem en diskret test da vi viste frem en plakat med masse tall med engelsk oversettelse. Hele klassen begynte: “One, Two, Three, Four, Five…” og vi skjønte at de neppe trengte en repitisjon av de første ti tallene. Da snudde vi plakaten hvor tallene fortsatte fra elleve til tjue, men elevene kunne ikke lengre enn til ti. Så da var det på tide å lære dem noe de ikke kunne fra før! Vi gjennomgikk tallene muntlig en gang, så delte vi ut ark hvor de kunne notere tallene på engelsk slik at de kunne repitere for seg selv senere. Vi kunne nå si at vi, lærerene, var “Nineteen” år gammel. Neste på undervisningslisten var at de skulle lære seg å si “I am ___ years old, How old are you?” som de klarte ganske bra, de kunne dessuten si “I’m Nine” fra før. Vi var dessuten veldig flinke til å rose alle eleven hele tiden, men vi overdrev kanskje litt med å si “hen hao” hele tiden, som betyr veldig bra.

Etterpå lærte vi dem litt om kinesiske zodiac, some er 12 dyr som alle representerer ett år hver (det er foresten dragens år i år…) Og de ble så begeistret over tegneferdighetene til Stine som tegnet alle de tolv dyrene på tavla. Her kunne eleven også vise sine engelskferdigheter, for når vi pekte på et av dyrene var de raske til å rope “Dog! Dog!”. På slutten av første time hadde vi bare to dyr igjen, men det hadde blitt friminutt og alle på skolen skulle ut å leke. Andre timen startet etter friminuttet og vi skulle være ute å leke sammen med elevene, men klassen vår samlet seg på klasserommet, så vi bestemte oss for å gi dem godteri mens de gikk ut en og en. Litt kaos ble det, men hva kan man forvente seg av 23 elever I tredjeklasse og deres første møte med norsk sjokolade?

Ungene stilte seg opp på fire rekker og så på oss med store forventninger, vi skulle tydeligvis ha litt morgengymnastikk og vi matte improvisere. Vi startet med å leke doktorsisten, hvor en (eller her var det mange) som skulle ta de andre, og så matte de som hadde blitt tatt, holde seg på det stedet med den ene handa og ta de andre med den ledige handa. De syntes jo alle sammen at det var veldig morro at vi holdt oss på rumpa mens vi løp etter de, så man kan jo gjette hvor vi lærerne ble tatt hen. Etterpå lekte vi litt rødt lys, hvor jeg startet med å stå og telle. Det gikk veldig fint for ungene kunne tydeligvis reglene fra før, så var det Asbjørn sin tur til å stå. Ungene frøs også når han ropte rødt lys eller “san” på kinesisk. Så var det Stine sin tur til å stå, ungene var fortsatt gira på å løpe til veggen og vine leken. Nå var det på tide at ungene selv skulle stå, men her ble det masse kaos. Først og fremst skulle det være to som skulle stå, det hadde de bestemt selv. Dessuten hadde ikke de andre elevene like mye respekt for de som for oss. Tiden gikk fort og det ble friminutt igjen, det hadde nå blitt tredje og siste time sammen med de kjempesøte elevene på håpsskolen.

Vi begynte timen med litt repetering av hva de hadde lært. De husket tallene godt, med unntak av “Twenty” som ikke inneholdt “-teen” i seg. Resten av tiden brukte vi på å fargelegge noen bilder av snøhvit og de syv dvergene. Må si ungene var tolmodige med å fargelegge, de var dessuten relativt flinke til å dele farger med hverandre. Tror ikke de fleste likte ideen med at de bare fikk ha en fagre om gangen, men de fikk byttet til seg flere farger så alle ble fornøyde til slutt. Timen ble slutt for tidlig I forhold til hva vi hadde forventet, så vi fikk ikke gjennomgått alt stoffet vi hadde planlagt, men det var ikke akkurat det største problemet, nå skulle vi forlate den søte klassen vår. Det ble tatt masse bilder av oss og klassen, masse klemmer ble gitt og gaver fikk vi også!

Nå var det lunchtid, Kinaklassen besøkte rektoren og hjemmet hans der vi spiste masse god mat, vår nærmeste nabo var ikke sidekameraten, men en liten hund under bordet og en høne bak døra ved siden av oss. Etter en god lunch gikk vi, engelsklærerne sammen og skulle besøke lokale familier, familiene til en av alle klassene. Det var ingen fra tredjeklasse, så vi besøkte en ifra femteklasse. Vi hadde ikke peiling på hva vi skulle snakke med familien om, men vi fikk server varmt vann, eple og godteri av familien. Vi gav dem en plate med norsk melkesjokolade som takk, og dro tilbake til skolen der bade vi og elevene skulle ha litt underholdning. Barna danset og sang, de var så skjønne alle sammen. Vi hadde også underholdning for dem, vi sang ett bordvers av “Til Ungdommen”, ett vers av “Pokemon” og ett vers av “Ja vi elsker”. Fire av guttene i Kinaklassen (Dan Remi, Magnus, Matias og Marius) danset en dans som de hadde fremført da vi hadde elevkveld for en stund siden på Møre FHS. Ungene lo og roste toss veldig da vi satte oss ved siden av dem. Underholdningen tok slutt, og vi matte si farvel nokk en gang. Det var ikke enklere denne gangen for å si det sånn. Det var så vidt at vi fikk med Asbjørn tilbake, for mange av ungene hang rundt han for å gi han en klem og nektet å slippe. ADORABLEEEE

Spiste middag på hotellet, og en time etter så skøyt vi opp masse raketter!! Kjempestiligt! De var ikke sånn helt 100% sikre, for de er ikke av den lovlige typen I Norge I alle fall, dette var mer av den spennende typen, hvor man tar en liten risk når man tenner på.

Nå sitter jeg på hotellrommet og skriver, skal begynne å pakke til I morgen, for da skal vi til Wudangfjellet! Ønsk oss lykke til!

Hilsen Hanne 🙂

(litn Trønderhilsn: Heia allj dåkk heim! Æ hi d vældi fint, men d trur æ dåkk veit fra før. Hi ikke nå mobil her, så ikke sennj nå melljinga ferr dæm kjæm itj fram, ferræstn mamma å pappa – hæls bæsteforelljern minj å sei at pængan kom godt me! Gla ti dåkk! )

Bilder fra skoleåret 2011/2012

Comment (1)

  1. kinaklassen.com

    Det var også en stor dag for barna på håpskolen. Mange barn sa det var den lykkeligste dagen på hele året for dem. Den glede dere har gitt dem er ubeskrivelig. Vi er veldig glad for at opplegget har blitt skikkelig gjennomført.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.