Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Adventura Kina på Emei-fjellet

Det var en gang, nok en gang, en kinaklasse på tur i det vakre Kina. Klassen våknet på det noenlunde vakre og flotte hotellet ved foten av det legendariske, sagnomsuste, vakre, fagre og høye Emei-fjellet. Det var en splittet forsamling som møtte opp i resepsjonen en tidlig søndagsmorgen. Noen gledet seg, men de fleste var litt, eller veldig skeptiske til den strabasiøse turen. Vi tok buss opp til base camp. Her ble vi møtt av bambusselgende eldre fruer, dette var sannsynligvis det smarteste innkjøpet så langt i Kina. Videre fortsatte den nå velutstyrte kinaklassen (hoho), med hver sin bambusstokk, bortsett fra noen få gjerrige nordmenn/kvinner (Linn).

20110320-img_0131

Olaf temmet en vill og raggete hund, og døpte den nye kompanjongen; Lurve!! Lurve var lojal og lydig, frem til den andre eller tredje stigningen, da var Lurve lei av utrente nordmenn. Etter langt om lenge kom vi frem til en skummelt og mørkt pass, med masse fryktinngytende apekatter. Fra hver side fosset det tusenvis av apekatter med det formålet å drepe eller spise velfødde nordmenn. De kinesiske fruene jaget klassen videre med høye skrik og skrål. Etter en lengre photoshoot gikk klassen videre opp de endeløse trappetrinnene. Timer senere ble været rufsete og klassen søkte tilflukt i et gammelt tempel/hostel. Her ble også den innkjøpte maten fortært. Per Martin var så ond at han prutet på det allerede billige vannet, som har blitt fraktet opp de glatte og smale trappene. Fy skam deg Per :@

20110320-img_0168

Etter pausen fortsatte turen videre i det tåkelagte landskapet. Uheldigvis sperret tåken for utsikten, slik den ofte gjør. Klassen ble fort splittet når det ble klart at noen hadde drukket mer Coca-Cola enn andre. Strekken i feltet ble ikke mindre av at været ble dårligere jo høyere opp vi kom. Langs veien var det flere butikker av varierende kvalitet. Det var flere i klassen som ble mer enn skuffet når de innså at Hard Wok Cafe ikke var det samme som Hard Rock Cafe, som er mer kjent i europeiske strøk. Etter hvert ble regnet erstattet med snø, og steintrappene ble dekket av et delikat is-lag. Flere i klassen fikk oppleve at joggesko og tynne turjakker ikke lenger var så effektivt. Trapper ble mer rutsjebaner og den milde brisen var ikke lenger så mild og koselig. Noen så det nødvendig å investere i brodder for å trasere de hardere partiene. MEN!!! De tøøøøøffffeeeesssttee lo hånlig av de kinesiske selgerne og pekte på sine trofaste sko og ytret; ” Zhe Ge hen Chao”, som i klartekst betyr  Disse er kjempesupre (eller noe sånn). Oi!!! Nå glemte jeg og nevne at vi hadde nok et episk møte med de lokale apene. Flere i klassen fikk føle vreden/matlysten (og ikke minst colalysten) til apene. Silje måtte slåss med en på sin egen størrelse for å redde sin forfrosne sekk fra den sikre ”død”.

Videre var det en litt lang og ganske kald tur videre til det like kalde ”hotellet”. Morten, Gunnar, Erling og en blødende Andreas nådde frem til noe som kun kunne være sivilisasjon. Bilspor på en våt grusparkeringsplass var et herlig syn for utslitte nordmenn. Hotellet er i grunn ikke verdt å nevne, annet at det var fryktelig kaldt, og at det var veldig kaldt, og at varmeteppene var mindre pålitelige og til slutt, det var ganske kaldt.

Slitne nordmenn våknet opp på et grisekaldt rom, klare til å bestige siste rest av Emei-fjellet. Den sagnomsuste Golden Summit, var en mindre krevende tur, med både taubane og horder av kinesiske turister. Den koselige tåken hadde ikke forlatt oss og hadde i grunn bare blitt verre. Det snødde også, som en ekstra bonus for snøvante nordmenn. På toppen var det en svær forgylt statue/tempel formet som en eller flere elefanter. MEN, dette var ikke toppen, bak var det et enda større tempel med ulike statuer av buddha-ishe skikkelser. MEN, dette var heller ikke toppen, bak det var det et enda kulere og større tempel. Dette var dog den faktiske Golden Summit. Her var det nok et tempel med en bjellebankende munk, fra spøk til revolver, det var veldig fint og stemningsfullt.

20110321-img_0215

Men folk frøs og vi reiste tilbake til hotellet ved Emei-shan landsbyen/byen. Glade og fornøyde elever kunne nå skryte over å ha gått i 10-11 timer, 4 mil og opp til 3077 moh. Veldig kuli. Takk for meg ^^

Skrevet, diktet og produsert av Andreas, med god hjelp av Silje!

Reisealbum 2011

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.