Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 9 – På Håpskolen

20110309-img_0913

Det var helt klart at lærere og elever satt stor pris på det vi gjorde for skolen deres. Det første vi ble møtt med når vi kom inn i skolegården var hundrevis av små kinesiske barn som kom løpnde mot oss. De hadde ingen sperrer ved fysisk kontakt, og hang snart i armer og bein på forvirrede nordmenn som vikelig fikk brukt kroppen denne dagen. Undervisningen ble, i hvert fall i min gruppes tilfelle tatt litt på sparket, men det gikk overraskende bra. Kanskje var det fordi vi gav dem mer godteri enn de noen gang hadde sett, og i tillegg fremstod ganske tullete og artige. Vidar var også med og hjalp til, og ble raskt favorittlæreren til 5.klasse. At vi hadde tatt med parykker, var heller ikke noe minus.

Afroparykken ble delt mellom titalls av elever, og det skal ikke sees bort i fra at håpskolen vil kunne få et massivt luseutbrudd etter kinaklassens besøk. Da klokka ble 12, fikk alle elevene storefri, som vanligvis varer i tre timer. De har så langt storefri, fordi mange av elevene må gå store avstander for å komme seg frem og tilbake til skolen. Alle elevene i Kinaklassen ble fulgt hjem av hvert sitt barn, og til hver sin respektive vertsfamilie. Morten, Vebjørn, og jeg spiste lunsj hos en familie, som bodde i noe som i Norge ville blitt kalt et skur. I hjørnet stod tven, og viste kinesiske såpeoperaer. I skuret bodde mor, far, tante, bestemor, bestefar, og tre små barn, hvorav den ene var en veldig søt baby, som virket veldig likegyldig til vårt besøk. At det hadde kommet elever helt fa Norge på lunsj til familien, var ganske så normalt, kunne det nesten virke som. Vi følte oss litt som nabofamilien der vi satt, og skålet med far og bestefar.
Før vi gikk, fikk vi levert våre gaver til dem, norsk sjokolade og vakre naturbilder. tilbake fikk vi haugevis av de lokale fruktene, pomelo, og miniappelsin. Vi fikk sagt farvel og ble fulgt tilbake av datteren til vertsfamilien, som ikke sa stort, men som var veldig flink til å hjelpe til i hjemmet.

Tilbake på skolen fikk vi oppvisning fra de forskjellige klassene, i lokal sang og dans. Innslaget vårt ble nok en gang tatt litt på sparket, men det føltes som om dype noske vikingrøster, og en tvilsom dans i hvert fall gav dem et sterkt inntrykk. Avskjeden vår ble preget av vannpistolspruting og enda mer henging i armer og ben. Gunnar var kanskje Yangshuos største attraksjon den dagen, med så mange barn på seg at du kunne lure på hvem som befant seg under den store haugen av små kinersere.

Magnus

Reisealbum 2011

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.