Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 8 – Tut og kjør, klatre tør?

20110308-img_0572

Dagens dag, den åttende mars startet noe vanlig, med unntak av at hotellet vi sover på gav oss et wakeup call (med usedvanlig irriterende ringelyd.). takket være denne så sto så si alle (utenom henrik) opp presis. frokosten var en kjedelig vestlig variant, skjønt ferske jordbær og mango gjorde det noe bedre.

etter frokosten bar det ut på tur. med en snarvisitt innom et vaskeri så bar det ut på sykkeltur… eller scootertur, undertegnende sammen med en 8-9 andre bestemte seg for å leie en elektrisk scooter istedet, noe som var et aldeles strålende alternativ, lydløst susende langs veien mot vårt mål; månefjellet.

månefjellet er et kjent turistmål utenfor yangshou, en 10-15 minutters tur med el-scooter. månefjellet er et vakkert fjell og har fått navnet sitt ifra et enormt halvmåneformet hull i midten.

Nede ved foten av fjellet møtte vi noen gamle damer som solgte oss postkort samt brus og flaskevann. ettersom det er lavsesong og dette er deres eneste inntektskilde så var de, og alle andre salgsdamer veldig innpåslitne, disse kunne derimot snakke litt engelsk. resultatet var egentlig at de ble enda mer innpåslitne, men ganske hyggelige og snakke med. (siden det er lavsesong så ble de faktisk med oss opp på fjellet for og selge oss vann lengere oppe til trippel pris.) inne i den majestetiske buen så gikk turen litt videre mot et utkikkspunkt og en sti opp til selve toppen av fjellet hvor det sto et skilt med adgang forbudt. denne fjellstien var av norsk kvalitet og vi av oss som torde valgte å ta stien opp til toppen.

vel nede av fjellet så splittet vi oss, sykkelgjengen syklet sin vei og scootergjengen tok en liten avstikker, som ble litt kort siden drittscootern min hadde elendig batterikapasitet, vi snudde akkurat i tide til å komme tilbake til utleie før batteriet ble flatt, jeg måtta faktisk hjelpe scooteren med foten for å komme opp den siste bakken.

da hele scootergjengen hadde levert tilbake el-scooterene sine så bestemte jeg, Morten, Andreas og Per Martin for å leie bensin scooter istedet, resultatet var fantastisk!

En bensinfyll og 100 yuan senere bar det ut på veien, det var ganske åpenbart at disse scooterene ikke var plombert og at de hadde en toppfart som var over dobbelt så stor som deres elektriske motpart. vi bestemte oss for og kjøre på tilfeldige veier og vi befant oss fort ute på landsbygda. her møtte vi bare gamle folk og barnebarna deres. foreldrene var i byen og tjente penger. veien var av gårdsvei standard og vi tok et stopp i første landsby for og spise litt lunsj. dette viste seg og være noe av det lureste vi har gjort. imens noen av oss tok bilder av landsbyen kom det en eldgammel mann med 4 tenner og et bredt smil bort til oss. vi skjønte lite av hva han sa, men vi skjønte at han hadde lyst og vise oss noe. han ledet oss bort til en port med hengelås og skulle ha 10 yuan av hver av oss. vi så ut som en gjeng backpackere så først så trodde vi at han tilbød oss en plass og sove. dette viste seg og være feil og vi fikk oss en fantastisk opplevelse. Døren han låste opp ledet inn til noe av det mest fantastisk og erke-kinesiske jeg noensinne har sett. vi gikk inn i en slags gårdsplass som man ser i en haug kung-fu filmer. med store inngraverte søyler og steingulv. dette var ifølge mannen over 200 år gammelt og det tror jeg gjerne på, dette var helt uberørt av restaurering, steinene var erodert og det vokste mose imellom dem, treverket var gammel og slitt og så ikke ut som det kunne bære stort mye(det bærte heldigvis oss). mannen snakket om historien til stedet og inngraveringene på søylene, men desverre på grunn av språkbarriæren så skjønte vi veldig lite. mange bilder senere så forlot vi stedet.

vi valgte å fortsette innover veien og vi kom til flere landsbyer, vi kjørte inn på en betongvei for og se hvor den tok oss hen. den ble smalere og smalere til det bare var en sti og vi fortsatte langs denne stien med våre scootere helt til de lokale sa vi skulle snu. noe som vi da gjorde. vi kjørte tilbake til den større landsbyveien og kjørte enda lengre innover bygda. en 2-3 landsbyer senere stoppet vi og spurte om hvor veien ledet og om vi kom til en hovedvei hvis vi fortsatte. svaret vi fikk var at veien ledet til Lipo, en annen by og at det var 40km med “drittvei” dit. dette var litt for langt for våre bensintanker og tidsskjema så vi kjørte tilbake.. en million humper og skrangler senere var vi tilbake på hovedveien, hvor vi fant ut at vi fortsatt hadde mer tid så vi fulgte den litt lengre bort fra Yangshou.landskapet på landsbygda var helt fantastisk og landskapet langs hovedveien var ikke stort værre, her gikk det helt smertefritt å kjøre og vi kunne nyte landskapet, skjønt vi kjørte mye fortere så mye av fokusen lå heller på veien. et godt stykke lengre borte bestemte vi oss for å snu å kjøre tilbake. hjemturen gikk overaskende fort og når vi leverte scooterene var det 4 ekstremt fornøyde individer som gikk av kjøretøyet.

Etter en dusj og klesbytte så var det tid for og gå ut å spise middag, Sumin ledet oss bort til en restaurant hun hadde plukket ut tidligere og som vanlig bestilte godt mat til oss. Harekjøtt på spyd i chili var en ny opplevelse og veldig godt. Haibiao likte veldig godt musikerne som spilte på gata utafor og inviterte de opp til oss der vi spiste. Gunnar og Andreas tok hver sin tur på gitaren og vi sang med så godt vi kunne, overaskende nok så er denne gjengen veldig flinke på å kunne tekst og sanger halveis noe som ledet til en morsom opplevelse. etter noen forsøk på diverse sanger så tok de profesjonelle over gitaren og sang og spilte en kinesisk sang til oss, de var fantastisk flinke.

Etter middagen ble vi invitert til en andre middag med Sumin og Haibiao som visstnok skulle inneholde “spesiell” mat. Jeg, Gustav, Morten, Per Martin og Andreas takket ja til tilbudet og vi fikk servært noen spesielle retter. det var snegler i skall servert med Chili, to typer Tofu, små fisk som var fritert hele, “tusen-Års egg”(egg som har ligget i to uker i romtemperatur i en spesiell innpakning og blitt gjennomsiktige), og hovedretten: Beer-Fish. dette var ferske råvarer og fisken hadde sprellet rundt 10-minutter før de ble servert. Maten var veldig spesiell, men veldig god. Kanskje ikke noe for alle.

Et mislykket barbershop forsøk senere bar det tilbake til hostelet for meg, mens de andre i gruppen for får å ta massasje.

Vebjørn.

Reisealbum 2011

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.