Kina – Midtens rike 中国班

Møre Folkehøgskule

Dag 37 – 38

20100319-img_0156

Dag 37.

I dag hadde vi dagen til egen disposisjon, ettersom Animasjon hadde sitt eget opplegg. Dagen begynte for så vidt med frokost klokken 8, hvor det gikk i det vanlige; stekt ris, stekte nudler, toast og vannmelon. Det er en ting jeg er glad for på dette hotellet; de pøser på med mer og mer vannmelon så det er bare til forsyne seg både to og tre ganger.

En hel gjeng av oss bestemte seg for å gå og kjøpe te, og først gikk vi til en te-butikk ikke langt fra hotellet, men fant fort ut at her var det ikke nok te til de mengdene vi skulle ha. Derfor gikk vi over gaten og startet praie drosjer. Det ble tre drosjer hvor av den første endte opp med å kjøre så mye feil at sjåføren stoppet taksameteret. Dette gjorde at vi som satt i drosje nummer to; Anna, Aina, Elin og meg kom frem før dem. Hva enn godt det gjorde oss, når sjåføren hadde sluppet oss av på feil sted. Heldigvis var det ingen fare, etter noen meldinger med Sumin, kom hun, Njål og Karl og hentet den bortkomne saueflokken.

Da vi kom på senteret der vi skulle kjøpe teen vår, var det ikke som i Norge der du bare kan gå inn og kjøpe noe du tror du liker. Nei, her skal det smakes på både det ene og det andre. Det første vi smakte på var blomsterte, selv om noen bestemte seg for å droppe smakingen og gå direkte til kjøpet. Her ble det alt fra ferdig pakkete poser, til poser med 2-5 av hver type blomsterte de hadde, noe som var 30 forskjellig sorter. Det hele kostet 100 yuan for 500 gram, noe som er ganske billig.

Etter at alle hadde fått sin blomsterte, var det på tide med grønn te. Her ble vi vist bort til enda et bor og en dame stod der og lagde te til oss av rets te-blad. Vi fikk også smake på rød te, noe som falt i smak hos noen av oss men ikke alle. Til slutt hadde alle bestemt seg for hva de ville ha; her varierte det med 100-500 gram av opp til tre forskjellige te sorter.

Mens teen vår ble tilberedt forsvant vi videre inn i butikken og så på te sett. Noen fant ting de likte og kjøpte, mens andre fant ting de likte, skulle kjøpe, men endte opp med kjøpe noe annet på grunn av at esken ble for stor. Alt i alt tror jeg alle ble fornøyd med dagens innkjøp av te og te sett.

De t var så tid for lunsj, som ble fortært på en restaurant ikke langt unna, hvor maten var veldig god og vi spiste oss god og mett. Etterp bestemte Anna og Aina seg for å ta drosje til verdens strøste akvarium, mens Elin og jeg dro tilbake til hotellet. Guttene gikk tilbake for å se etter mer te ting, men ikke før de hadde dumpet alle tingene de hadde kjøpt til da over på Elin og meg.

Resten av dagen ble tilbrakt på hotell rommet, frem til middag. Hvor Elin, Natalie og jeg hang oss med noen andre som hadde tenkt seg til samme restaurant. Dette ble litt morsomt, for Natalie var den første som fikk maten og det på en gedigent fat, det virket ikke som servitørene forstod at vi hadde bestilt en rett til hver av oss, men det ble rettet opp i ganske fort. Mett ble vi denne gangen også.

Klokken var blitt rundt en halv ni, når vi endelig kom oss tilbake til hotellet. Da var det bare vente på skredderen, som vi hadde fått beskjed om skulle komme klokken halv ti, vi fikk også beskjed om møte på rom 505. Klokken nærmet seg og vi begynte så smått og bevege oss opp over, med alle tingene til gutta (som fremdeles ligger på rommet vårt), men der var det ingen skredder og ingen dr pen. Heldigvis hadde vi møtt på Jens, og vi satt fra oss tingene på rommet hans.

Det hele endte opp med at vi måtte vente til klokken 11 på kvelden, før vi skulle få kjolene og dressene våre, og da skulle vi møte opp på rom 308 i stedet. I spenning gikk vi ned, men der var det heller ingen skredder, men heldigvis en dør åpen. Karl Magnus sin seng ble okkupert av tre jenter, som var på nippet til sovne, i den timen vi satt der og ventet. Når klokken var blitt tolv, ga vi opp, vi hadde fått vite for en halvtime siden at skredderen hadde punktert og måtte skifte bildekk.

Elin og jeg gikk og la oss, og ble vekket klokken 00.38 av en telefon på engelsk. At ting ikke ble forstått på den tiden av døgnet var vel ikke rart, men jeg forstod ordet Sorry og sa så fint tilbake Thats okay. og la på. Ikke fem minutter senere ringer det igjen, da er det Karl Magnus som lurer på om vi vil ha kjolene våre. Kvelden endte godt selv med lite søvn natt til muren.

– Siw

Dag 38.

Da var dagen kommet. Dagen de fleste av oss har ventet lenge på. Vi skulle endelig gå på Den Kinesiske Mur!

Avreisen ble lagt til 8.30, og bussturen skulle vare i tre timer, vanlig for oss Kina-elever. Vi satte oss på bussen og så byen trille forbi, for å så bli erstattet av mer landlige utsikter. Det gikk ikke lange tiden før en del hadde sovnet, noe som igjen er vanlig kost i Kina-klassen, og de fleste av oss våknet ikke før vi nesten var fremme.

Det var blitt talt i bussen 11 elever som ikke skulle gå hele turen fra Jinshanling til Simatai, og med det la vi ut. Det første vi støtte på var selgere, de begynte å til og med fløge etter oss på vei opp til selve muren.

Det var på vei opp at jeg oppdaget at kameraet ikke fungerte. Febrilsk begynte jeg ta det av igjen, for så ta ut batteriet, men det var til ingen nytt. Kameraet var dødt, og hvordan kunne det ha seg når det var fulladet kvelden før? Dette har vi enda ikke funnet svaret på.

Etter å ha pakket kameraet ned, gikk vi videre oppover på muren. Her var det snakk om ujevne trappe trinn, i begynnelsen var det to veldig såm trappe trinn avbrutt med et vanlig stort ett. En del av oss som ikke helt hadde kondisen på vår siden, eller led av andre typer skader, stoppet ikke så langt oppe for å spise lunsj. På dette tidspunktet kunne vi ikke lengre se de som hadde gått foran oss.

Vi gikk så ned igjen og når vi kom frem til bussen fant vi ut at det var ikke bare 11 stykker som ikke skulle g hele turen, antallet hadde steget til 19. Derfor var det bare halvparten av alle elevene som gikk hele turen. Vi fikk vite at det var veldig tungt, og at det var enda verre enn det første stykket vi hadde gått, til tross for hva Sumin hadde sagt om at det blir lettere å gå etter hvert. Det hadde vært stedet der det ikke gikk an gå på muren, derfor måtte de gå utenfor. Alle kom seg helskinnet ned igjen, om enn så godt utslitt.

Når vi var kommet tilbake til Beijing, ble Kina klassen sluppet av utenfor hotellet under formodningen at vi ikke skulle legge ting igjen på bussen for det var ikke sikkert vi skulle bruke samme buss når vi drar hjem. Animasjon dro derfra videre for å spise Peking-and, for man kan jo ikke reise til Kina uten å spise Peking-and.

Det var dagen i dag, og de fleste av oss gleder oss til vi kommer hjem nå!

– Siw

 

Previous Post

Next Post

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.