Ni hao alle sammen 🙂 Its ya boi Edvard aka “Skinny P” out here poppin tags. Dagens blogginnlegg handler om en liten gruppe fra klassen som valgte å gå på jakt etter en skreddersydd dress i Shangahais bakgater.

Da gruppen entret bygningen ble vi møtt med flere engasjerte kinesere, ivrige etter å selge oss det beste av det beste. “Spechhial prais får ju mai frieend!” var ikke uvanlig å høre mens vi lumpet oss saaakte langs skredderbodene. Heldigvis, var vår guide, vår buddha, vår Gud; Mama Qiu med oss ved vår side, klar for å kjempe mot skreddernes sluhet. Men raskt fant vi oss stående alene i den skumle og ondskapsfulle bygningen, omringet av onde skreddere. Vi så oss rundt mens svette rant sakte nedover nakkene våre. Hva ville skje?

Skinny P (venstre) og Big PT (høyre) utenfor den utvalgte skredderen, Harrison Tailor. Tipp topp, tommel opp.

Usikre nærmet vi oss vår første bod, så oss omkring, følte på stoffet, sniffet inn den alt for kjente lukten av nysydd dress. Erfaringen bygget seg opp, og det samme gjorde selvtilliten etter som vi forhørte selgere om pris og stoffkvalitet. Raskt fant vi ut at det var oss; kundene, som hadde makten i vår hånd. Det var da vi nærmet oss den mest lovende boden, Harrison Taylor.

Rake i ryggen og med nerver av stål spaserte Jon-Marius aka “Sleepy Jon”, Adrian aka “Big Smoke”, Sindre R aka “Big PT”, Marcus aka “Lil Chui” og jeg, Edvard aka “Skinny P” rolig inn i den valgte butikken. Selgeren, en liten kinesisk dame, nevnte raskt prisen på det vi var ute etter, en 3-piece dress (bukse, jakke og vest). 700 yuan. Det var da Pruteguden Marcus brettet opp ermene og begynte på sitt skitne arbeid.

4 av 5 dresskrigere, stolte etter dagens innsats.

Marcus startet fornærmende lavt. Med harde trykk på kalkulatoren tastet han inn 500 og satte armene selvsikkert i kors over brystet. Rynkene på nesen til selgeren var tydelige; hun skjønte hun sto ovenfor en hard nøtt. Med nervøse fingre trykket hun inn 600 på kalkulatoren. Hah! Patetisk. Men Pruteguden viste nåde. 550 ble trykket inn på den skrøpelige kalkulatoren, denne gangen med enda større kraft. Damen hadde tapt. Et nervøst nikk fulgte. Slaget var vunnet for våre helter. Trodde de. 

Damen (venstre, daaahh), Marcus og Sindre R etter en vellykket prutekrig.

Etter 10 minutter med måling på alle mulige slags steder for å skaffe den ultimate dressen, oppsto det uro i paradis. En grådig misforståelse hadde hendt. Det viste seg at damen hadde ment bare jakke og bukse, ikke jakke bukse og vest. Lureri og bedrageri over en lav sko! Hun prøvde seg på en comeback og tasten inn 250 på kalkulatoren, noe som bragte totalen opp til 800, akkurat så mye alle de andre selgerene hadde prøvd å selge oss dresser for. Våre helter tok et raskt krisemøte for å diskutere sitt neste trekk.

Like etter ble 650 trykket inn fra vår side. Skredderdamen kontret med 750, og vi svarte lynraskt med 700. Desperat tilbød hun oss 730, men som sist fikk vi vår vilje, og 700 ble trykket inn nok en gang. Damen måtte da ta en rask prat med sjefsskreddern selv, men vi fikk gjennom vår beinharde vilje. Roen senket seg, målingen på mystiske steder (seriøst) fortsatte og kampen var vunnet, denne gangen for godt. Stemningen var i taket og alle så for seg de rykende ferske dressene vi skulle gå med til helgen. Alt som gjenstår er å prøve dressene på torsdag, og hente de på fredag hvis alt går etter planen. Sikkel samlet seg i munnvikene, og vi kunne gå fra skreddermarkedet med hevet hode. 

De skreddersydde/spesialtillpassede brillene til helgens antrekk. Det går rykter om å skaffe skreddersydde sko, undertøy og sokker. Ønsk oss lykke til.

Fred være med dere der hjemme i heimen. Edvard ut.

(To be continued) Les Del 2


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This blog is kept spam free by WP-SpamFree.

5 visitors online now
1 guests, 4 bots, 0 members
Max visitors today: 45 at 04:25 pm UTC
This month: 57 at 10-03-2018 05:01 pm UTC
This year: 78 at 03-10-2018 08:02 pm UTC
All time: 202 at 02-04-2012 07:40 am UTC