Konnichiwa, godtfolk. Vi, Agateblad og Hvete, er klare for å gi dere det siste blogginnlegget. Det bærer på de siste dagene av vår fantastiske studietur. Vi har reist gjennom Kina, Kyoto og har nå ankommet endestasjonen: Tokyo, aka. kirsebærhovedstaden. Om ´think pink´ ikke gjelder her, så vet ikke vi. Om du besøker de rette stedene, som vi gjorde, er byen en eneste stor rosa kladd. Vakker da.

Etter en lang busstur ankom vi Shinjuku stasjon. De som klarte å sove på nattbussen var i bedre stand enn visse andre. De lett reisesyke og lange fikk deluxe seter, mens resten av oss satt på noen andre ganske behagelige seter. Første smakebit på Tokyo var Shinjuku Gyoen National Garden, hvor Sumin tok oss med på jakt etter sakura. For de som lurer er sakura det samme som kirsebærblomster. Trøtte og ganske ekle, men fortsatt i godt humør, tvang vi oss gjennom mange, mange bilder. Tilslutt sjekket vi oss inn på Sakura Hostel i Asakusa, klare for tre dager i rosa Tokyo.

Overraskende nok så var resten av denne dagens opplegg mer sakura. Dette var frivillig og ikke alle ble med. Første dag i den rosa kladden Tokyo, og folk er allerede lei. Dette kan kanskje skyldes den lange bussturen. Kanskje. Resten av oss kjempet seg igjennom for å få det perfekte fotoet og øyeblikket. Dette var noe vår kjæreste assistent Gunnar klarte med glans. Da han gikk langs en elv delte han et romantisk øyeblikk med en japansk skolegutt. Det hele var som tatt rett ut fra en anime. Sekundet de to fikk øyenkontakt fløy sakuraen idet et vindpust grep tak i tregrenene. Solen lot sine milde stråler bade alt i et gyllent lys og vinden lekte med klærne og håret deres. Når vinden roet seg brøt de begge øyenkontakten og gikk rolig hver sin vei. Det var tydelig at de to alltid ville være i hverandres minner. Vi som var heldige å beskue øyeblikket døde. Bra var det at vi i forkant av denne hendelsen hadde gitt våre donasjoner for å hjelpe til med å bevare de vakre trærne. Vi må tross alt støtte opp om at også andre skal få oppleve et slikt romantisk øyeblikk.

Hvete kompenserer for mangel på japansk skolegutt.

For å være ærlig smeltet dagene litt sammen. Vi opplevde mye på ganske kort tid, mildt sagt, og mye av denne såkalte ´korte tiden´ var fritid. Vi så blant annet sakura. Igjen. Overalt. Både ekte og falske. Kunne ikke unngås om man så prøvde. Ikke tolk det feil, sakurasesongen er noe av det vakreste og mest karakteristiske i Japan. Det anbefales på det sterkeste å reise til Japan i denne perioden, men vær forberedt på store folkemengder.

Fisker og rare sjødyr stod også på menyen. Bokstavelig talt siden vi besøkte Tsukiji fiskemarked. En god del punget ut og kjøpte fersk sushi (Utsøkt! – Agate), mens andre kjøpte skåler, kopper og te. Før dere kommenterer at te ikke tilhører havet informerer vi om grønn te med sjøgress (altså med nori, om vi skal bli mer japansk). Den var fantastisk! Anbefales om noen tar en tur.

På fritiden besøkte folk mange merkverdige steder ved hjelp av metroene. Weeaboene dro til Akihabara; landet av tegneserier, musikaler og yaoi. Her fikk vi tak i alt vi noen gang har trengt i livet vårt, nemlig pins og keychains av våre favorittkarakterer. Dette gjaldt ihvertfall for oss jentene. For noen andre mer mannlige representanter av klassen så ble det kjøpt inn visse andre gjenstander. Vi snakker om figurer altså, bare for å spesifisere for dere koffertmennesker der ute. Vi var der selvsagt ikke bare for innkjøp, men også for opplevelsen i seg selv. Akihabara er kjent som elektronikkens by og skiltene lyste opp de folkefylte gatene på kveldstid. Lysene gjorde at stemningen i området endret seg helt fra dagtid til kveldstid. Kort oppsummert var Akihabara slik de fleste så for seg at storbyområdene i Japan ville se ut med sine høye bygninger dekket av reklame, og en hel del maid-kafeer. Vi ble ikke skuffet.

Mesterverket til Hayao Miyazaki og Isao Takahata var også på menyen. Eller rettere sagt, vi kommer nok ikke nærmere et mesterverk enn Ghibli-museet. Skulle pinade ikke være lett å komme inn da. Grunnet stor fare for svindel, var sikkerheten særdeles uten smutthull. Det var mye tull, men vi kom inn til slutt selv uten noen identitetsverifikasjon. Dette var vi alle selvsagt takknemlige for. Vi må nesten gi kudos til Haibiao og Sumin sine venner og takke for billettene nok en gang, tross alt er de vanskelige å få tak i. Inne på museet så vi alt fra selve filmskapelsen av forskjellige verk, til stopmotion og en søt animasjonsfilm om en vannedderkopp og en vannløper. Flere falt pladask for varene solgt i gavebutikken. Mange Totoro ble adoptert den dagen. Kattebussen var og forble manges favoritt, om ikke alles. Det var en helt utrolig opplevelse få vil glemme.

De største områdene som Shibuya, Harajuku og Ueno ble også besøkt. Flere kom seg igjennom de trange, menneskefylte gatene i både Harajuku sin kjente Takeshita gate og Shibuya kryssningen nær Hachiko statuen. Det var spesielt morsomt da Ingrid og en kassedame knyttet bånd over to Yuri on Ice keychains. Gotta love Victori fans.

Uansett, regnet stoppet ingen da vi også tok for oss å se Meiji tempelet i nærheten av Harajuku. Dessverre så var flere av bygningene under rekonstruksjon, så jeg (Hvete) ble litt skuffet da jeg skulle vise fram det lille gullkornet. Alle tok det med godt humør, og i tillegg ble det indisk curry på vei tilbake til hostellet.

Kudos til Elin

Kudos til sniken Ingrid

EKSTRA:

En morsom ting å påpeke er at verden er et lite sted. Flere møtte på folk i Kyoto, Agate møtte blant annet læreren sin opptil flere ganger. Om det ikke var nok så møttes de også i Tokyo. Snakk om å ha en rød tråd knyttet til lillefingeren (skjebnen). Tre tidligere elever på Møre ble også funnet, kanskje har de vært der siden tidligere studieturer …

På bakgrunn av antallet nordmenn i Japan, og motsatt, har vi kommet til konklusjonen at japanere og nordmenn er en og samme folkeslag. Vi kommer da inn på temaet “Norge og Japan, ett og samme land?”. Avstanden mellom folk på togene og metroene, såfremt man ikke er presset oppetter vinduet, er lik nordmenn på en buss. I tillegg er både nordmenn og japanere stille folkeslag. I bunn og grunn er Japan Asias versjon av Norge.

Turen tar oss hjem til Norge om noen timer. En del penger kommer nok til å bli brukt på Narita Aeroport til godteri og andre suvenirer, om ikke til å betale for noen kilo i overvekt.

Hva vi får med oss hjem av innkjøp er det store spørsmålet. Det hele blir nok en interessant affære uansett. Det skal bli merkelig å komme hjem etter en så lang tur. Er usikkert om noen kommer til å reagere på tuting etter trafikken i Kina, og om flere kommer til å prøve seg på pruting eller unnskylde seg litt for ofte. Uansett skal det bli godt å komme hjem med en god del nye inntrykk og en opplevelse som vil huskes livet ut.

Tror blant annet Andreas kommer til å få abstinens av kirsebærblomster… #Avhengig

Farvel Kina. Farvel Japan. Hallo Norge.

Agate og Hvete.

 


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This blog is kept spam free by WP-SpamFree.

4 visitors online now
2 guests, 2 bots, 0 members
Max visitors today: 17 at 02:51 am UTC
This month: 23 at 08-14-2018 01:34 am UTC
This year: 78 at 03-10-2018 08:02 pm UTC
All time: 202 at 02-04-2012 07:40 am UTC