Det som følger er en samling små og store utdrag fra vår tid i Hangzhou.. 

WEST LAKE

Generiske rytmer dundrer fra høyttalerne som er montert helt oppe hvor en grønn list markerer overgangen til taket. I inngangen har en eller annen genial kineser plassert en svær IKEA hylle, den fungerer utmerket til å sluse Slitne medelever ut på andre siden av rommet slik at Sumin kan få de nødvendige meterne for å manøvrere ved den store Disken som dominerer rommet og fortsetter inn i baren rundt hjørnet. Sumin er i gang med å sjekke oss inn på det som skal bli vårt hjem de neste 3 dagene her i Hangzhou.

– veit du ke vi ska jær i dag Erlend?

 – wæææ, koffør spør du me.. e veit då vell ikke!

Som vanlig var det umulig å få et vettugt ord ut av den noe kraftige Nordledingen. Erlend retter på brillene sine og sender et kjapt blikk opp på kartet som er teipet opp i hjørnet

– E trur karnsje vi ska tell West lake eller nokko

om det er sant eller ikke er ikke godt å si, jeg begynner uansett å drømme om vinden som river i håret, sykkelturer langs det smaragdgrønne vannet og is på bryggekanten. Drømmene mine blir brutalt avbrutt av Per som maser om pass, hver gang vi ankommet et nytt hostel trenger Sumin passene for å sjekke inn og Per har gjort det til sitt eget lille mission å samle dem inn. Jeg gir han passet mitt og Erlend gjør det samme.

– ok, på rom 220 Andreas, Mathias… Gunnar og Erlend.

I alt er vi 7 stykker på rommet, bare gutter. Sumin forteller også videre at vi faktisk skal til Westlake (et poeng til Erlend)

Truls, Emma, Maciej, Sivert, Amalie, Matias, Per  og Daniel koser seg på Donut øya

Westlake viste seg å leve opp til forventningene. Med grønne trær, fargerike blomster, sildrende vann og kreative gangveier som snodde seg opp ned og rundt til og med et par ganger rett ut på selve vannet var dette et mer enn godkjent stykke Kina. Vi fikk også tatt oss en liten tur ut til en Donut øy ved hjelp av trebåter som går som en klokke rundt og rundt ute på vannet.. ute på øya er det mer gress og mer blomster og kinesiske menn som selger fløyter.. mer en nokk for å underholde en gjeng Kina kåte ungdommer som oss.

SILKE OG SURR

Ryktet sprer seg raskt som en brann. Daniel er blitt syk. Du kan se og føle på panikken. Sumin ser ikke noen andre løsninger en å fjerne oss fra problemet og drar oss med til Silkegaten. Og silke er det. Jeg og Andreas vandrer nedover gaten, rundt oss er det pepret med små boder fulle av silke skjerf, bukser og andre ting. Etter en kilometer på silkeveien ble vi lei og søkte andre spenningskilder. Da var Truls der for oss med interessant info

Maiken, Aina og Truls kjøper silke

– det finnes en verden bortenfor gardinene der himmelen er byttet ut med tak og silke med søppel av alle slag

vi hiver oss på forslaget og trasker med stødige skritt i retning varehuset i enden av gaten.

Det som møter oss på innsiden er kaos, rundt oss er hundrevis av kinesere som selger sandblåste Dongeri bukser i alle størrelser, fine dresser, antikke klokker og sengetøy. Jeg er sikker på at vi kunne ha levd et helt liv der inne bare av de forsyningene som var tilgjengelig. ”Ding Ding Ding” klokken slår 12:00. Det er tid for baozi.. det er godt. Senere går vi oss bort ved hjelp av Anna og Amanda  t. På denne turen utforsker vi et all mens kjøpesenter, drikker Kakao og surrer generelt en del rundt.. etter et par timer med surring blir vi leie og ender opp med å måtte betale den svimlende summen av 25 yuan eller sånn 30 kr for å komme oss hjem.. brutalt.

Gøy med voks!

jeg klarer å lure Amanda B og Truls med på Voks museum

kan ærligtalt ikke huske at Harry potter så slik ut.. også brunhåret

Amanda har fyrt igang gullstrupen og lirer av seg herlige toner

vell…

smart, smartere, Gunnar!

Truls sprer vingene og er klar for en rask flyvetur

Amanda prøver ut VR som også var en ting. 


Tilbake til West Lake!

Jeg står opp, hiver i meg frokost og utfører min daglige rutine innenfor morgengymnastikk.. altså ingenting. Andreas går inn i synsvinkelen min

– hei there buddy

– hei there bro

– skal vi dra til Westlake?

– ok.

Veldig relatert bilde av Marja og Anna som spiser

Nå er vi på vei til Westlake atter en gang, denne gangen er det bare meg Andreas med Johannes på slep det blir en vesentlig mye lengre tur en planlagt og vi ender opp med å gå rundt hele Westlake. Det blir anledning til å snakke mye sjit og observere kinesiske turister i fleng. Etter endt tur bestemmer jeg meg for å gå enda en.. tabbe. Jeg ender opp med å gå meg vill og surrer rundt i Hangzou i timer, alltid i feil retning. Det ble Taxi gitt.

Spise ting!

her er et par bilder av folk i klassen som spiser insekter.. jeg kan melde at skorpion smaker som ingenting.

Marja og Amanda T spiser biller

Truls spiser en skorpion.. Mmm

Level 1000

Når du leser disse utdragene fra en forykende tid i Hangzhou så er det sikkert vanskelig å godta at alt er skrevet med utgangspunkt i meg Gunnar. Men dette har en relativt enkel forklaring. For mens jeg har surret rundt i gatene har Erlend jobbet med sitt indre jeg. Ved hjelp av en datamaskin utstyrt med mus og ørepropper har Erlend kommet til et nivå som ingen av oss andre kan håpe på å noen gang oppnå.. ”IMORTAL REALM LORD” dette betyr i praksis at Erlend kan sitte og rape, fjerte og se på Youtube mens andre arbeider. ti tommler opp :p

Gaomanda snegler som vanlig

Hilsen fra Gunnar og Erlend

 


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This blog is kept spam free by WP-SpamFree.

5 visitors online now
0 guests, 5 bots, 0 members
Max visitors today: 11 at 03:02 am UTC
This month: 29 at 06-14-2018 12:39 pm UTC
This year: 78 at 03-10-2018 08:02 pm UTC
All time: 202 at 02-04-2012 07:40 am UTC